Tag Archives: underjordiske

Blote til gudane, drikke øl og leve godt

Litt om kvifor høgtida heiter jul og ikkje har eit kristent namn

julsangkor

Dei tok over det heidenske namnet. Sør-Fron sangkor i Sør-Fron kyrkje jula 2013. Foto. Carl Henrik Grøndahl

Ordet jul er heidensk. I storparten av Europa har feiringa fått eit kristent namn: På engelsk Christmas  «kristmesse», tysk Weihnachten  «vienatt», fransk noël i tydinga fødsel. Men hos oss har høgtida sitt gamle germanske namn jul. Håkon den gode påbaud på 900-talet at landet skulle feire jul den 25. desember, samstundes med den kristne høgtida i heile Europa, og ville få slutt på det heidenske offerritualet, som del av striden med å kristne Norge. Derfor tok den kristne høgtida det gamle namnet jul i heile Skandinavia, Island, Grønland, Færøyene og Skottland. På engelsk finst Yuletide som noko riktig gammaldags. Jul kjem frå norrønt jól eller jólablót, frå den opprinnelege, heidenske offerfeiringa av midtvinterdagen i Norden, som var 12. januar. Kva ordet tyder, er omdiskutert. Jul eller Jol kan ha noko med norrøne  «Jòlnir» eller «Ýlir»,  å gjere, andre namn på Odin. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Ho prøvde med smeik og kjæling

Huldra ved Matbrunnen – Theodor Kittelsen, 1892

«Får eg vera jenta di?» spurte huldra Per Gynt

IVAR KLEIVEN: Han var støtt så ettersett av hulder og underbuande, han Per Gynt, når han var til fjells. Ho hadde det med det mykje iblant, huldra, at ho låg etter skyttarane og fiskarane. Han Per var ein staut, røssleg kar, og det var helst slike ho prøve komme seg inn med, ho kunne prøve både med smeik og kjæling og med skremsle og trugsmål. Men Per Gynt var nå ikkje den som korkje let seg lokke eller skræme, korkje av hulder eller troll. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jakt og fiske, Kunst og handverk, Litteratur, Menn

På Lo var det styggmykje underbuande

Derfor kom Lo-hornet til gards

«Dette drikkehornet fra garden Lo i Nord-Fron var en av de første gjenstandene Anders Sandvig kjøpte inn til samlingene. Tidligere direktør på Maihaugen, Sigurd Grieg, tidfester hornet til 1400-tallet. Det knytter seg et sagn til hornet. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske.» Bilde frå Digitalt museum.

IVAR KLEIVEN: Mannen på Lo hadde vore nordpå vollen mot Sorperoa og funne att gampen sin. Da han reid attende til garden, møtte han eit framandt kvinnfolk, som ville skjenke han ut av eit vakkert horn. Mannen tok imot hornet og lot som han ville drikke, men han skvetta drykken attover aksla – det var nok sterk drykk, for det hadde kome nokre dråpar på lenden til gampen og svei håra. Med det same han skvetta ut av hornet, jaga han på gampen og sette på å renne alt det gampen orka. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Ho vart aldri som ho skulle att

Slik gjekk det med ei ualminneleg vakker jente i Vendalen

thale1956x818

Ho vart aldri som ho skulle att etter denne haugtakinga. (Poster til den norske skrekkfilmen Thale, (2013) bygd på folkelore og huldrehistorier)

IVAR SVELLE: Det var ein gong ei ung budeie som stelte på setra for det bruket ho var på. Det var innpå ei seter som heitte Vendalen. Det var omkring 30 setrer der den tida. Denne jenta skulle vera så ualminneleg vakker. Ho var raudleitt og slank som ei lilje. Ho var så snill og omgjengeleg at alle var vedunderleg glade i ho. Men så var det ein morgon. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kvinner

Frøningen som fekk seg skuss med ein tuss

Det ylde og pipa kring øyro

hestehode

Det var skuss som tok tak

Ein frøning var på Kongsbergmarknaden og hadde selt hesten sin, ein gild tråvar. Om kvelden gjekk han og sveiv i gata der og undrast kor han skulde få seg losement til natta. Da kom det køyrande ein framandkar etter han. Han stana hesten og spurde om frøningen ville heimatt, så skulle han få køyre. «Akk nei, eg har nok lang veg heimatt eg, så det er nok ikkje tenkje på i kveld,» svara han.
Men framandkaren stod på sitt same, han, at frøningen kunde berre setje seg oppi, så skulle han få køyre radt heim.

«Du veit vel ikkje, kor langt det er til heimen min, eg er heime oppi Gudbrandsdalen,» svara frøningen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Teigejenta vart tatt i berg

Og Teigekjerringa såg meir enn ho skulle

«Denna gjorde som spratt tå, tok dei vare på, og ho skal vera på Teige den dag i dag.»

Ein gong langt atti tida vart ei jente på Teige i Kvam så søkkjande borte. Folk leita og leita, det vart ringt med kyrkjeklokkene au, men Teigejenta fanst ikkje og kom ikkje att, kor mykje dei leita og ringde. Så ein dag det lei på andre året etterpå, kom ein framandkar til gards og spurde mor hennar som burte var, om ho ville gjera så vel og sjå åt dottera si. Jau, det kan du veta mora ville, og vart med framandkaren så fort ho vart ferdig. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jordbruk, Kvinner

Sjefshuldrene på Gålå

Har du møtt Burane Sand, Synne Nyseter og Estine Voll?

1471856_416616515108442_1020537580_n

Ser han ho Burane Sand? Forfattaren Johan Bojer på Sandsetra. Foto: Pål Kluften

JOHS LUNDE: Ved nordenden av Gålåvatnet er det tre seterstular. Det er Sandseter, Vollseter og Nyseter. Kvar av dei tre setrene har si sjefshulder. På Sand er det Burane Sand, på Nyseter Synne Nyseter og på Voll Estine Voll. Desse namna har gått på folkemunne i hundrevis av år. Les meir

Éin kommentar

Filed under Folketru

Da Kari Hågå vart borte

Innteke frå setra i Fiskdalen

Litt seinare – etter at Kari Hågå vart funne att. Mjølkebilen er ved Nordgard Tokse si seter på Fiskdalen. Frå venstre: Astrid Byrløkken, Rønnaug Furuli, Karen Kluften, Ivar Kluften, Marit P. Brandvold og sjåføren, Torvald Slåstuen. Foto: Pål Kluften-bilde.

IVAR KLEIVEN: I Nestugun Hågå vart eine dattera på garden innteke frå setra deira i Fiskdalen. Ho var berre svært ung den gongen og var underbudeie om somaren. Det leid på hausten, så molta tok til å bli gjord, og så var det ein dag båe budeiene hadde lokka kua oppi fjellet, ho Kari Hågå vart borte på heimvegen. Den andre budeia la ikkje større merkje til det med det same, for ho tenkte, at ho Kari hadde gitt seg til å hente molte, eller noko anna ho hadde hefta seg med. Men da ho ikkje kom til setra att, vart det oppstuss og leiting, kann ein veta. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kvinner

Med fela tryller han fram hulder og troll

Møt Redvald Fjellhammer i Brennstugu

rf2

Redvald Fjellhammer ved Brennstugu

GUNNAR TORE LARSEN I DAGNINGEN 19.10.1974: – Det er nok de underjordiske som har komponert den. Døm er svære i musikken, når døm først setter i gang. De siste tonene av Hulderdansen sitter igjen i veggene til den knapt åtte kvadratmeter store stua til han Redvald Fjellhammer. Fela ligger på venstre kneet. Ho må stemmes ofte. Dampen fra en grautkjele på vedomnen er lei mot strengene. Snart er fela på plass igjen, og en springar fra Heidal ljomer i Brennstugu.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Musikk

Hvilken Peer Gynt er vi i slekt med?

Peer Gynt-stemnet er over. Her er noen tanker om denne utskjelte Peer

pg5

Den grønnkledde – frykten for å ha en kvinne for nær? Mads Ousdal og Marie Blokhus ved Gålåvatnet 2016. Foto: Carl Henrik Grøndahl

CARL HENRIK GRØNDAHL: Enhver tid speiler seg i Henrik Ibsens Peer Gynt. Vi ser den selvnytende, selvopptatte, ustadige, en mann som ikke vil forplikte seg og viker unna det krevende. Narsissisten som ville delt sin fortreffelighet støtt og stadig på Facebook om han kunne. Før 1945 ble han spilt som det en ung nasjon trengte, en nasjonalhelt, sprek, lekende, fantasifull, evnerik og norsk. Etter krigen var han landssviker. På 1970-tallet brukte nymarxistene ham til å tegne en opportunist, som velger feil side i klassekampen. Psykiatere oppkalte et syndrom etter ham, betegnelsen på menn som forfører og forlater og alltid sørger for å ha en morsskikkelse som venter. Feminister fant en hemningsløs mannsgris. Peer Gynt ble vår søppelkasse. Alt vi ikke liker, legger vi inn i ham. Og Henrik Ibsens tekst er så rik at den kan romme både vårt avfall og våre drømmer. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn