Tag Archives: turisme

Ikkje rart at Fron er ei turistbygd!

Ragnarovrelid

Ragnar Øvrelid har skrive historia om Fron i to bind. Foto: Rasmus Stauri

RAGNAR ØVRELID: I januar 1971, trur eg det var, kom Hans Petter Kleiven til Ålesund for å «selje Gudbrandsdalen» som turistmål. Han gav ei medrivande skildring av landskap og folk, han viste bilde, og han delte ut brosjyrar med barn i fargerike blomsterenger, med skiløparar som helste forbindtleg gjennom store panoramavindu inn til lett påkledde badedamer i innandørsbassenget på høgfjellshotellet. Eg søkte jobb på Gudbrandsdal gymnas, vi selde huset, pakka og reiste. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Fron ligger midt i smørøyet

untitled

Mange tok imot turister etter at jernbanen kom i 1896, bl. a. Alme Sanatorium.

ASBJØRN RINGEN: Middelalderens pilegrimer på Grytting og 2000-tallets snøbrettkjørere på Gålå har ett til felles: De gir arbeid til folk i Fron. De siste kaster nok mest av seg. Reiselivsnæringen har lange tradisjoner i Frons-bygdene. Siden slutten av 1800-tallet har frøninger fått en viktig del av sitt levebrød fra folk som av ulike grunner har besøkt bygdene våre, i hovedsak for rekreasjon. Fron ligger midt i smørøyet for reiseliv. Alt i middelalderen gikk hovedvegen fra sør til nord gjennom dalen. Da de første egentlige turistene kom på 1800-tallet, søkte de til  fjellet. Frons-fjellet er mildt og vakkert – og en tiltrekkende forgård til høyfjellsmassivene både på østsida og vestsida av dalen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Fra Hellig Olav til husmenn – Fron 1021 – 1774

I Fron er det mange gamle minner om ei tid da fangst av vilt gav viktig næring. Her er Odd Kjorstad i bunnen av en elgggrav i Skåbu under en markdag i Fron Historielag i 1977.

I Fron er det mange gamle minner om ei tid da fangst av vilt ga
viktig næring. Her er Odd Kjorstad i bunnen av en elgggrav i Skåbu
under en markdag i Fron Historielag i 1977. (Bilde fra jubileumsboka «Bank i bygd og by»)

ASBJØRN RINGEN: I 1021 skrev frøningene seg virkelig inn i norgeshistorien. Dale-Gudbrand gikk i klinsj med Olav Haraldsson på Hundorp.  Den lokale høvdingen var ikke den første dølen med navnet Gudbrand. Snorre Sturlasson har også fortalt om Gudbrand herse, som satte seg opp mot Harald Hårfagre og måtte bøte med livet i kamp med kongen.  Fra Hundorp styrte Dale-Gudbrand sitt rike. Gjennom guden Tor på Hove styrte han også det religiøse livet til dølene. Da Kolbein sterke hadde knust gudebildet, hadde bygdene våre fått sin nye religion, felles for hele Norge. Det ble bygd kirker, på Listad, Steig, Alme, Kjorstad, Hove, Rolstad, Isum, Tofte, Skurdal, Brandvol, Bø, i Skåbu, Kvikne og på Vik i Kvam.  Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jakt og fiske, Jordbruk, Verksemder

Per Gynt utan telefon

Nemda fekk attpåtil delt ut årets Peer Gynt i 1977: Rolf og Birgit Sunnaas, som oppretta Sunnaas sjukehus.

RAGNAR ØVRELID: Det er 1977. Formannen i Per Gynt-nemnda har ikkje telefon. Skal nemda bestille til han? Det er tre ledige nummer på Vinstra-sentralen. Formann Harald Rudi fekk telefon til heimekontoret i store deler av året. Elles foregjekk det meste av arbeidet med Per Gynt-stemnet i andrehøgda på turistkontoret. Der hadde dei adgang til ein skrivemaskin.  Arbeidet i nemnda var improvisert, tilfeldig og personavhengig. Mange av programpostane vart til etter innfallsmetoden rundt eit møtebord, mens klokka tikka og gjekk mot stemneopning. Det er nesten som eit under at det vart resultat av det, til og med gode resultat, betre og fyldigare år for år. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Litteratur, Musikk, Verksemder

Historia om Bøygen Camping

Bøygen Camping

Bøygen Camping

RAGNAR ØVRELID: På Øygardstugu i svingen rett nord for Vinstra hadde den på mange område aktive Lina Olsen eit lite bruk. I dei første etterkrigsåra registrerte ho at stadig fleire slo opp teltet sitt ved bruket. Ho såg ei inntekstkjelde i dette, sette opp ein utedo og tok avgift av telta. I 1950-åra gikk ho vidare. Fronsbanken ville ikkje gi henne lån, men ho skaffa seg midlar og fekk sett opp nokre hytter til utleige. Hyttene var så velutstyrte at ho kunne leige dei ut til elevhyblar om vinteren. Ho laga eit namn på plassen også: Bøygen. Ibsen og Peer Gynt hadde alt blitt kjenneteikn for Vinstra. Rett nord for Øygardstugu hadde Samvirkelaget sett opp eit svært skilt: Peer Gynt City! Og enda om Peer Gynt prøvde å kome seg utanom Bøygen aldri så mykje, så måtte han stoppe. Tenkte Lina Olsen. Og gjestene kom. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Golaa Høifjeldssanatorium 1892-2015

Kroken på døra på Gålå A/S melder Dølen. Styreleder Nagell-Erichsen mener det er ekstra tragisk at det blir kroken på døra akkurat nå. «Vi er nå inne i vår beste driftsperiode med fantastiske snøforhold på vakre Gålå, og da er det for oss tragisk å skulle måtte gå til et slikt skritt nå. Det er ekstra ille, spesielt for våre ansatte, men også for våre kreditorer, hytteeiere og kunder som alle har sett frem til denne årstiden.» Her finner du litt av historia og flere historiske bilder.

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Ved eit vegskil – tettstader og kulturminne

e6kartGudbrandsdalsseminaret 2015 Maihaugen onsdag 28. januar 2015: Når den nye Europaveg 6 står ferdig, har vi sett det største menneskelege inngrepet i Gudbrandsdalen etter at jernbana kom til dalen. Det gjeld både fysisk og kulturelt. For meir enn hundre år sidan vart jernbana bygd oppover dalen. Tida skaut fart. Folk tok til å stille klokka etter toget, slik dei før hadde lydd kyrkjeklokka og gardsklokkene. Kring jernbanestasjonane var tettstadene i ferd med å vekse fram og bli til handelssentrum i bygdene. Den nye E6 går utanom tettstadene og rett igjennom kulturlandskap og fjell. Først og fremst vil han vera ei gjennomfartsåre, og da kan Gudbrandsdalsvegen (nåverande E6) bli ein veg for dei lokale – og for dei som vil sjå og oppleva meir enn frå den nye vegen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Kunst og handverk

Hansen på Fefor – kva var det for ein kar?

hansen2

Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.

HANS PETTER KLEIVEN:  Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

En gjestfri enke på Vik

«Kjøkkenet er rommelig og rent som et kapell». På Vik i Kvam i Nord-Fron var det skysskifte frå heilt attende på 1600-talet. Vik var ein sentral stasjon i dalen og er omtala av mange reisande. Det var stasjon her fram til 1860 da den vart flytta til Klevstad. Opplandsarkivet avd. Maihaugen.

OLA MORKEN kommentar til De er ikke uhøflige på Oden: Det kan synes som om de offisielle skyss-stasjonene på 1800 tallet ikke var særlig turistvennlige i forhold til dagens overnattingssteder. Privat derimot kunne oppvartningen være kostelig, som her i Kvam. 14 år etter skildringen fra Oden, sommeren 1864, kom den  ungarske forfatter, skuespillerinne, og oversetter, Lilla Bulyovszky (1833-1909), til Kvam med et følge fra Ungarn og Polen. De var på vei ned Gudbrandsdalen etter en rundreise i Norge: Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner

De er ikke uhøflige på Oden

odenW. M. WILLIAMS 1850: Utsikten fra vinduene her i Oden skyss-stasjon er storartet. Det er en god og stor stasjon, men litt forvirrende for en engelskmann, som har sine egne begreper om hoteller, for her er ingen ringeklokke, ingen oppvartere, ingen tjenere. Som de fleste andre stasjoner består den av flere bygninger. Spisesalen er i en bygning, kjøkkenet i en annen. Vil De ha mat eller drikke, går De over vegen og henter det. De kan banke i bordet så meget De lyster, men De har hele huset for Dem selv, og der er ingen som hører. Hvis noen av de innfødte hører det, reagerer de ikke, for de går ut fra at De morer Dem med å tromme deres yndlingsmelodi. Likevel er de hverken uhøflige eller uoppmerksomme. De går simpelthen ut fra at folk med armer og ben kan hjelpe seg selv, og de lar dem gjøre det. Les meir

Éin kommentar

Filed under Kommunikasjon