Tag Archives: turisme

Dei kom aldri til Sydpolen

Robert Scott testa motorsleder på Feforvatnet i 1910

sydpolslederscottslede Litt av eit bilde. Engelskmannen Sir Robert Scott fraus ihel på veg tilbake frå Sydpolen, som han nådde 17. januar 1912, 34 dagar etter Roald Amundsen. Scott ville prøve å kjøyre til Sydpolen på motorsleder. Vinteren 1910 testa han dei ut på Feforvatnet.

Nansen anbefalte at han skulle trene på Finse, da han ville finne store breer som var nær de samme som på innlandsisen. Men Scott hadde ikke lett for å ta råd fra andre. Scott testet sine motorsleder i langt enklere terreng, på Fefor i Gudbrandsdalen.

Sledene synte seg å vera heilt ubrukelege i Antarktis. Men kommunestyret i Nord-Fron hadde tydelegvis glede av dei. (Utklipp frå Albert Wadahl/Vegar Skar)

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Hva gjør et høyfjellshotell når det er krig?

Forrige gang ble kjøtt og flesk grav ned i snøen

untitled
Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.

Wadahl Høgfjellshotell er nå akuttmottak for rundt 200 flyktninger fra krigen i Ukraina. De venter på utplassering i kommuner. Roar Myhre Walmann har satt igang innsamling av julegaver til ukrainerne på Wadahl:

Tusen takk til alle dere som bidrar til å gjøre julen 2022 til årets høydepunkt for Ukrainerne som bor på Wadahl denne julen. Dette er så viktig – tenk dere selv å ha måttet reise fra landet sitt, familie og venner og julen nærmer seg. De kjenner på usikkerhet, frykt og redsel hver dag, men nå skal vi gi dem en flott og god julefeiring her oppe og alle skal få gaver, det blir juletre og god julemat

Tore Anders Solbraa Grytting har tatt initiativet til en spleis. 13. desember har 406 giver gitt over 118 000 kroner, som blir til julepakker fra Gålå Handel. 

For dem som har flyktet fra en angriper som begår krigsforbrytelser, betyr Wadahl-historien neppe så mye. Men den historien er rik og sammensatt, og hotellet har opplevd krig før. Å skaffe gjestene mat var et strev.  Hotelleieren måtte ut på det svarte markedet. Her er historien.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Verksemder

Det omskiftande livet til ein låve

Her skulle unge dølagutar halde hus gjennom skulevinteren

snikkarsalen

Det kan skje så mangt i ein gamal låve. Foto: Redaksjonen i Fronsbygdin.

RASMUS STAURI: Ikkje mange hus har hatt eit så omskiftande tilvære som den gamle tømmerlåven frå Sigstadvolden i Kvam. Har har det budd ein mørkredd teolog, gutar på jentejakt, ein sløydlærar med skarpt blikk og trøytte pilegrimar. Og låven er attpåtil vigsla av ein biskop. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Verksemder

DNT-hytta som ikkje ligg der ho skulle vore

Hol i botnpanna og blautmyr er Skriurusten si historie

Skriurusten heiter ei DNT-hytte i Langsudalen heilt vest i Sør-Fron. Ho ligg ikkje der ho skulle ligge, og ho ligg ikkje godt. Tidlegare leiar i Fron historielag, Anders Hage, har hatt tilsyn med hytta så lenge ho har vore DNT-hytte. Han køyrer inn ved og proviant på vinteren, tar husvasken på våren, snikrar litt og beisar. Han kan historia: I Grønfly sør i Langsudalen låg eit buleger for gjetarar frå den gang hamninga var der. Så vart behovet borte, berre jegarar nytta bua. Men ho låg for langt innpå, det vart for drygt å gå for han Torvald Risdal (1899-1982) i Skåbu, ivrig jeger. På slutten av 1960-talet fann han ut at han ville flytte ho ein to-tre kilometer lenger nordover. Det vart litt av ein operasjon.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jakt og fiske, Kommunikasjon

Byfolk ville leve primitivt

Ei lita historie om hyttene i Fron

Primitivt eller komfortabelt? Det var kanskje enklare før. Bilde frå lauvåshytta.no

RAGNAR ØVRELID: Opp til 1960-åra kunne i praksis alle skaffe seg tomt og bygge seg hytte slik dei ville i Fron. Dei sette gjerne opp eit solid gjerde og skilt med «Privat». Listene over hytteeigarar i Fron er fulle av kjende namn frå norsk, dansk og svensk næringsliv, kulturliv og politikk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Johan Sørensen og kongedømet hans

Ein pioner som bygde Lauvåsen og fekk folk til fjells vinterstid

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fron. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Annie Balchen – ei fjelldronning

Annie Balchen i 1976

Annie Balchen i 1976

CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir funne i snøen, har kome seg ut med brannsår i svidd nattkjole. Hunden Vicki og katta tok seg inn att i elden og vart borte. På sjukehuset i Lillehammer søkk ho ned i ei verd som berre er hennar og kjenner ikkje att dei som kjem for å sjå til henne. Året etter døyr ho, 77 år gamal. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder

Valseter ferdigrestaurert om et år?

Mange kommer innom for å følge med på prosjektet

valseter2b-2bbj25c325b8rklund-2bkve019

– Vi kommer til å være her mye, sier de som skal ha sitt eget private sted i påbygget, som kommer på høyre side av pensjonatet sett herfra. Musikkprodusent og nyslått pop-professor ved Høgskolen LIMPI på LillehammerAmund Bjørklund (44) og kona, tidligere supermodell, nå postdoc i molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo Sunniva Stordal (40). Tippoldeforeldrene hans var Johan og Rønnaug Kjorstad. Rønnaug var søster med Anne Hov og Tora Solbrå på Solbråsetra Foto: Kristin Veskje

GD 2.8. 2020: Restaureringen startet for to år siden. Fasaden står ferdig. Her mangler det bare å finne fram til den riktige fargen. Eksperthjelp er i ferd med å se på de gamle fargene og lete fram til de riktige fargekodene. De gamle vinduene restaurert. Hver bit her er snudd og vendt på og satt i stand igjen. Det er rettet opp, laftet på nytt. Restaurert etter alle kunstens regler. I tett samarbeid med vernemyndighetene. Bygget var å betegne som en rønne. På folkemunne har det i flere tiår blitt omtalt som spøkelseshuset. I 1995 ville Sør-Fron kommune forlange riving. Dette skriver GD i en større reportasje.  Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

– Vil ikke kjøre der om jeg får betaling!

Ei lita historie om Peer Gynt-vegen

Skjermbilde 2020-07-09 kl. 11.36.45CARL HENRIK GRØNDAHL: «Den er i så elendig forfatning at jeg ikke vil kjøre den en gang til om jeg får betaling! Å få se noe av fjellnaturen er utelukket. En bilist har nok med å holde seg fast i rattet og nistirre på veibanen. Det er skandaløst å tilby bilister slike veier.» Det skreiv ein Oslomann i Aftenposten om Peer Gynt-vegen. Litt av ei historie. Les meir

Éin kommentar

Filed under Kommunikasjon

Dyktig pianist, kjelker, tlf Vinstra 837

Slik markedsførte de seg for 60 år siden

RVins

Gjennomgangshotell. Ukjent uttrykk i dag. Kanskje for å skille fra høyfjellshotellene, der gjestene gjerne slår seg ned i flere dager?

Et bevis på de driftige gudbrandsdølers initiativ og virke for turisttrafikken gjennom dalen er den ferdigbyggede høyfjellvei, Lillehammer-Harpefoss-Vinstra, som ble åpnet sommeren 1956. Veien har populært fått navnet «Hotellveien» – først og fremst på grunn av at det er hotellene som har gått sammen om å bygge den, men også på grunn av at den knytter flere av de kjente hoteller og fjellstuer sammen til den mest konsentrerte samling hoteller i Norge. Kapasiteten langs denne turistrute representerer mere enn 1200 gjestesenger i alle prisslag og ikke mindre enn 700 senger i turist- og høyfjellsklassen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder