Tag Archives: tømmerfløyting

Smiu åt Pettersen-karom

Det song så fint: Nå slår far – nå slår bestefar – nå slår far

1472969_412836202153140_1345098043_n

Ole Pettersen ved arbeidsbenken siste leveåret, 1973.

NORA STORMYRBAKKEN: Tett inntil E6 på Vinstra, adresse Øvregate 49, ligg eit okergult murhus med verkstad i fyrste etasje og leiligheit i andre. I dag er det roleg utanfor portane, men mange hugsar aktiviteten her. Også inne i smia er det roleg, men ho er intakt, reiskapen ligg framleis sirleg ordna på benken. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Fløterdrama i Frya

Hva som skjedde da en tømmerlunne satt fast nede i gjelet

firtned

Fløter firt ned ved Frya mølle. Bilde fra Ole Anders Listad.

ODD IVAR STORLØKKEN: Tømmerfløting i Frya-elva tok slutt i midten av femtiåra. Fra jeg var guttunge og oppover, var det mye brukt å gå borti Dala, som vi sa, og bivåne tømmerfløternes tøffe arbeid. Før tyskerne stengte veien over Haugom, var det kort vei for oss øverst i Fryaroa. Da veien ble stengt, måtte vi ned på riksveien for å komme bort i Dala.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

-Neiggu om det går an å drepa denna kar’n

OLE CHR. RISDAL: Fløytaren Anders Brustugun kom frå ein liten plass attmed Skåbyggja som heitte Brustugu. Han vart vitne til ei dramatisk hending. Ein dag hadde ein tømmerlunne festa seg like ovanfor Hinøgelsbrua. Elva gjekk grøn og stri i vårflaumen. Fossefallet utanfor brua mulla og mol så det høyrdest lang lei. Fleire karar dreiv utpå lunnen og skulle freiste å få den løyst. Mellom dei var Kristian Finnsand, ein østerdøl som var tømmerhusbond hos Carlson Foss. Rett som var losna lunnen og utover fossen bar det med bulder og brak. Det var som heile lia skolv og vasspruten stod himmels høgt. Det var eit leven så voldsomt at ein kunne tru domedag var komen. Alle hadde kome i land, så nær som Finnsand, for han vart med utover fossen. Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

Landet skal bli fritt igjen!

baksidebilde

Etter at Tor Sæthersmoen omsider kom seg over til England, fikk han endelig oppleve å få på seg denne uniformen.

OLE CHR. RISDAL: Da tyskerne invaderte Norge den 9. april 1940, bestemte Tor Sæthersmoen seg for at han på en eller annen måte ville bidra til at landet skulle bli fritt igjen. Han ergra seg stort over at landet var så dårlig forberedt, og den handlingslammelsen som styresmaktene viste i de kaotiske aprildagene. Da bestemte han seg for å bli militær! Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Litteratur

Historie på loftet

nkpfaneJON STEINHAUGEN: Det var Grethe Skarpnord som fant fana. En fane med stor historisk verdi, da stiftelsesdatoen er 2. desember,  25 dager etter den russiske revolusjonen, 7. november, og ett år før den offisielle stiftelsen av det russiske kommunistpartiet. Og hele seks år før Det Norske Kommunistparti ble stiftet 4. november 1923.  Det er en vakker rød fane, utført som tradisjonell foreningsfane med stiftelsesdatoen og med lagets navn på forsiden. Symbolene på Sør-Fron kommunistlags fane er den tradisjonelle kransen i ekeløv bundet sammen med sløyfe, som symboliserer samhold og solidaritet. Ekeløvet står for styrke. Vannet, fjellet og den blå himmelen er tradisjonelle motiv. Det mest slående i bildemotivet er den vertikale spaden, som må symbolisere arbeidet. Potetgrevet og skogøksa kan ha en dobbel betydning. Øksa kan assosieres med kamp eller skogsarbeid. Potetgrevet assosieres med høsting eller bondeyrket. Les meir

3 kommentarar

Filed under Kunst og handverk

Fløytarunge var vel så bra

Særleg populære var dei hos jentene.

HELGE STORMORKEN: Ei av dei store hendingane var fløytinga. Fløytarane var heltar og beundra for vågemot og evne til å ta seg fram frå stokk til stokk i farleg vatn med hakane sine. Med svarte hattar, fyre opp skikkelege bål, drikke råe egg og andre påfunn, nørte dei godt oppunder statusen sin sjøl au. Særleg populære var dei hos jentene, og ei og anna fekk mén av det. Men folk hadde klart for seg alt da, at arv er viktig både for folk og fe, og fløytarunge var vel så bra som andre.

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Historier om tømmerfløytarane i Skåbu

fløytarar

Arbeidarane i tømmerdrifta i Skåbu utvikla eit godt samarbeid og kameratskap, men likevel kunne det oppstå gnisningar, særleg mellom bygdefolk og utabygds arbeidarar. Bilde frå verdalsbilder.no

OLE CHR. RISDAL:  Sjølv om situasjonen for arbeidarane kunne vere temmeleg ekstrem, førte tømmerdrifta i Skåbu med seg ein del artige episodar, og var med på å forme eit bygdeliv både på godt og vondt. Arbeidarane vart svært motstandsdyktige. Under fløytinga måtte dei ofte uti det iskalde vårvatnet, og dei kummerlege koiene gjorde heller ikkje situasjonen betre. Ofte var desse så dårlege at det ikkje var råd å tørke arbeidskleda. Johannes Rønningen frå Ringebu skildra forholda i desse koiene. Ein morgon vakna han av at håret hans hadde festa seg av frost på hovudputa. Liggjande fekk han tak i kaffikjelen, som enno var varm, og fekk såleis tint opp att isen. Forholda midt på vinteren kunne vere så ekstreme at arbeidarane gledde seg til å setje i gang att arbeidet om morgonen, for på den måten å få att kroppsvarmen.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder