Tag Archives: teater

Fått med deg at Peer er dødsdømt?

Og at brudens far gir blaffen?

Han blir snart dømt til døden. Mads Ousdal som Peer.

CARL HENRIK GRØNDAHL: Når Henrik Ibsen forteller så uoverkommelig mye i Peer Gynt, er det også noe han underforteller. Viktige hendelser, skjebner, innsikter vi virkelig må lete etter i dialogene, replikkene. Stoppe opp og tenke etter hva ordene faktisk innebærer. Hvor mange får med seg at den unge Peer Gynt blir dømt til døden? Og at Ibsen jukser fælt med bryllupet på Hegstad for å få historien sin på plass? Og at Peer er sjeldent dyktig til å bygge seg opp fra ingenting?

La oss lete i det underfortalte.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Litteratur

Dødsdommen over Peer

Noen tanker til Marit Moum Aunes Peer Gynt på Gålå

52892ecc-5223-4e6d-a7bb-300e1fe43cbc

Pål Christian Eggen er rett og slett storveis i rollen som Peer. Her er det trollene som mobber ham. Foto: Bård Gundersen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Uhorvelig mye er skrevet om Henrik Ibsens Peer Gynt, men jeg har ikke sett noen ta på alvor at Peer går inn i sitt voksne liv med en dødsdom. En rett dømmer ham fredløs, det vil si at hvem som helst kan slå ham ihjel, hvis han viser seg i hjembygda. I tillegg mister han alt han eier. Hvilken grusom forbrytelse blir han dømt så hardt for? Han bortfører en brud som mer enn villig lar seg bortføre. Hverken i moderne eller eldre strafferett finnes det paragrafer som ville dømt Peer. Henrik Ibsen tar altså hardt i og støtter seg kanskje på middelalderballaden om Falkvor Lommansson, der en av de medvirkende i et bruderov blir halshugget. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur

Teater vart eit tabu!

Per Tofte fortel om vegen fram til Peer Gynt ved Gålåvatnet

29432199_1763271923712043_2997399367402389504_n

Per Tofte som Peer Gynt ved Gålåvatnet

PER TOFTE: Korleis kunne det ha seg at eg fann på å bli skuespellar, eg som voks opp i ein liten avsidesliggande sidedal til Gudbrandsdalen, odelsgut til og med, på ein bratt gard med utsikt berre til granskogen borti Hovdlimorka og opp på Nårkampen, der sola stod opp i min barndom, akkurat som ho gjorde den dagen salig Heilag Olav var på besøk som snøggast i dalen. Vel, forklaringa på kva ein blir til, er samansett, og vi skjønar det kanskje fyrst når vi blir eldre. Eg innbiller meg iallfall at eg alt som liten ville bort, ville bo ein annan stad. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn