Bjarne Lien 21.9. 1915 – 19.4. 1940
ODD MIDTLIN: Bjarne Lien var den einaste sør-frøningen som fall i kamp under andre verdskrigen. Han fekk mobiliseringsordren den 10. april 1940 og meldte seg straks ved avdelinga si, motormitraljøseeskadronen ved Oplandske Dragonregiment på Hamar. Regimentsjef Jensen fortel dette om kampane Bjarne deltok i: Les meir
Filed under Biografiar, Menn
IVAR KLEIVEN: Mannstukta i militærtenesta var hard og rå før i tida, og spissrotstraffa, som jamnt vart brukt til omlag 1750, var så stygg og umenneskjeleg at ho kunne gjera folk mørkredde vidt omkring. Mang ein stakkar har sprongje spissrot på Breivegen dei halvtanna hundråret det var eksisplass der. Det har like til i seinarer tid gått eit sagn om ein frøning som hadde gjort noko gale i eksisen, så han vart dømt til å springe spissrot på Breivegen. Guten var nok god spelmann og var kanskje vellikt av offiserane ôg, men mannstukta lyt gå sin gang.
Les meirFiled under Kunst og handverk, Musikk
I 160 år var dette eksisplass. Det kom mange klager frå prest og medhjelparar over alle former for usedeleg liv.
RAGNAR ØVRELID: Ein soldat slengde kona si utfor Harpebrua
for at omkommes i den brusende fos. Mens hun låg nede på en liden flek på bredden av elven, fik hun fat på nogle grene og kviste som vokste på berget, og dermed kravrede seg uskadet op. Soldaten måtte derfor løbe spidsrot i to dage.
Deretter levde dei to vel i hop . Det fortel Gudbrandsdalsfuten Prahm i 1773 frå eksisplasssen Breivegen. Eksisplassen kom til å prege bygdelivet på mange vis, både sosialt og praktisk, i dei 160 åra mønstringsplassen var i bruk, frå 1705 til 1869. Les meir
Filed under Biografiar
OLAUG ASKHEIM AAS: Ein solskinnsdag uti april 1940 kom mange soldatar på ski over isen til Elvenes i Skåbu frå Espelandet. Dei hadde vore med i kampane ved Segalstabrua i Gausdal. Etter taper der tok dei skiene fatt nordover, for raskast muleg å koma til Kvam, der nye kampar venta. Soldatane, unge gutar, kom i kvite kamuflasjedrakter. Dei var så mange at det ikkje var plass til dei inne, og svoltne og tyste var dei. Sikkert utslitne òg.
Les meirFiled under Kommunikasjon, Krig
Fjellsiden de tok seg ned om natten. Det var til høyre for fossen, og hytta er det lyse feltet på oversiden av veien. Veien fantes ikke den gangen, den kom i 1951. Hytta ligger en kilometer nord for nærmeste gård, Langvegg.
ELLEN ELSTER MARTOL: Natt til 2. mai 1940 tok tretten norske soldater seg inn i en hytte i Espedalen. De var da på flukt vestover etter nederlaget mot tyskerne, og de hadde hatt en stri tørn bak seg. Først krigshandlinger, så to-tre dager på flukt over det snødekte fjellområdet vest for Gudbrandsdalen og så, nattestid, ned en 200 meters bratt fjellside sør for fossen Sprena i Espedalen. Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn
Om Tordenskiold hadde med seg frøningar i slaget ved Dynekilen i 1716, veit vi ikkje. Heller ikkje om det var frøningar med på Fredriksten i 1718, da Karl den 12. vart skoten. Men usannsynleg er det ikkje. Foto: Arnstein Rønning.
RAGNAR ØVRELID: I heile 11 år var Noreg i krig med Sverige, frå 1709 til 1720. Vi veit ikkje kor mange frøningar som var utkommanderte i denne krigen. Men mange var det, og lenge låg dei ute. Tenestetida på 1700-talet var normalt 10 år. Det utvikla seg ein soldatstand i bygdene her, som merkte seg ut på mange vis. Etter fem og ti år i felten hadde dei vanskar med å tilpasse seg kvardagen. Dei orka ikkje arbeide, dei tigga, plyndra og fôr med all slags uskikk, dei hadde hestar og gevær, flokkevis streifa dei ikring i og utanom bygda. Les meir
Filed under Biografiar, Menn
EIRIK BRAZIER: På Grytting ble julen 1917 spesiell, da norsk og russisk juletradisjon møtte hverandre. Onkelen til Ivar Grytting, Olav Grytting, sto for juletreet, men det var de russiske offiserene som sørget for dekoreringen. De flettet kurver, laget fuglefigurer, stjerner og himmelstiger av papir i alle regnbuens farger. Det var fantastisk hvor flinke de var med hendene. De russiske krigsfangene fant seg til rette på Grytting og Heggerud, men om de ble godt mottatt av frøningene, ble de sett på med skeptiske øyne av norske militære myndigheter.
Les meirFiled under Biografiar, Kommunikasjon, Krig, Menn
Israel Krupp på Tofte. Han «er en middels høy, kraftig kar som beveger seg med vuggende gange fram mot de ankomne. Under det kraftige, grå håret åpner det grovskårne ansiktet seg i et bredt smil.»
-Hundorp-bonden Israel Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i mer enn førti år. Det hevder Ronald Bye og Finn Sjue i boka Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind., som kom i 1995 på Tiden Norsk Forlag. Forfatterne har gitt Israel Krupp et eget kapittel og spør:
Hvem var han så, dette merkelige mennesket der oppe på Hundorp i Gudbrandsdalen? Som klarte å holde seg unna rampelyset praktisk talt hele sitt liv? Bare en mindre del av livet hans har det til nå vært mulig å grave fram. Men den er desto mer interessant.
Filed under Biografiar, Menn
Kanskje ble det en slik brudekjole av feilslippet i Skåbu? Bilde fra Bergens Tidende.
JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Krigen visste vi ikke så mye om her oppe. Ettersom det ikke fantes bilvei gjennom denne delen av Espedalen, og tyskerne likte dårlig å ferdes i ukjent terreng, så vi ikke mange av dem her omkring. De hadde en redsel for at engelskmenn og norske styrker hadde gjemt seg i veiløse områder og var redde for bakholdsangrep. De eneste vi så, var to soldater som passerte like forbi fjellstua. Jeg vet ikke hvor de kom fra, og hvor de tok veien. Tyskerne hadde laget sine egen kart. Der sto det at det var nikkelverk i Espedalen, men på 1940-tallet hadde det vært nedlagt i mangfoldige år. Les meir
Filed under Biografiar, handel, Krig, Menn
Sommeren 1948 ble unge jøder i Norge vervet til den hemmelige organisasjonen Haganah. Før avreise til Israel gjennomgikk de tre ukers militær trening i en hemmelig leir i Bærum, ledet av Israel Krupp.
VI MENN 1984: Israel Krupp på Tofte var med på å forfalske pass og finansiere og utdanne rekrutter til den israelske forsvarsorganisasjonen Haganah på slutten av 1940-årene. Israel ble proklamert som egen stat 14. mai 1948. Samme natt gikk syrerne og libaneserne til angrep fra nord, jordanere og irakere fra øst og egypterne fra sør for å knuse den jødiske staten. 650 000 jøder sloss for livet. De manglet soldater, våpen og penger. Utsendinger dro ut i verden. En treningsleir ble i all hemmelighet opprettet på Skui i Bærum, det het seg å være en helseleir. Les meir
Filed under Biografiar, Krig, Menn
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Rakfisken på plass! Filert, flådd eller i butt.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem. Berre 250 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2022. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkeleg gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vil granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
Fron historielag 