Fron historielag takker for støtten fra GD-fondet, kr 5000, som bidrag til å legge nytt tak på oppgangssaga ved Sulheim. 🙂 Morten tømrer AS er i gang med jobben.
GD Fondet skal støtte mangfoldet innenfor kultur i GDs distrikt fra Mjøsbrua i sør til Skjåk i vest og Lesja i nord. Fondet skal yte støtte i form av økonomisk bidrag inntil 5000 kroner til konkrete prosjekter som lag eller foreninger måtte ha planer om. Tildeling fra fondet skjer to ganger i året.
Filed under Kunst og handverk, Verksemder
BJARNE JETLUND: Det var nokså vanleg at jentene i familien fekk med seg skåp i heimefølge når dei flytta ut. Etter fem jenter på Tofte finst det fem stasskåp. Felles for alle skåpa er at dei har følgt storstovene der dei har vore, og dei er stelt pent med. Dei står der og vitnar om skapande hender og solid og varig handverk. Les meir
Filed under Kunst og handverk
NILS CHRISTIAN STEIG: Noen gamle driftsbygninger er heldigvis bevart. De ble bygd så store og solide at de også kan fylle en rolle i det moderne landbruket. På Steig er to bygninger fremdeles i bruk. Begge ble bygd midt på 1800-tallet. Låven er utvilsomt en av de største, om ikke den største tømmerbygningen i landet. Med en lengde på 62,5 meter, en bredde på 11 meter på det bredeste og 6 meter oppunder takskjegget, rommer den en bygningsmasse på 600 kvadratmeter og ca 4400 kubikkmeter. Dessuten er den i dag betydelig mindre enn en opprinnelig var. En vinkel ble fjernet på 1940-tallet.
Ny generasjon: GD 3.7.2020: Da Karen Elise (25) møtte August Johan (30) bestemte hun seg for å ta over kongsgarden.
Filed under Jordbruk
Gunnar Johansen: Skaff meg det, sa Hasselblad. Foto: Tobben
KARI BAY HAUGEN: I telefonkatalogen står det: Gunnar Johansen, byggmester, Harpefoss. -Har De det travelt?
-Gud bevare de gut… men e ha da stunne te å slå tå en prat. Reis over brua ved Fossa, ta nordover te ru kjem te ei sag og ei tømmerhytte — Velkomi! Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder
Mange som har studert Leif Melgaard sine arbeid som treskjerar, meiner at han ville vore betre kjend om han hadde vore villig til å selgje meir og ha fleire utstillingar, for han kunne måle seg med det ypparste i europeisk treskjerarkunst. Skreiv New York Times da Leif Melgaard døydde 92 år gamal i 2001. Leif Melgaard vart fødd 1899 i Sør-Fron, son av ein gardbrukar og arbeidde på garden i barndomen. Han vart oppmuntra av ein onkel, ein evnerik treskjerar, og starta treskjeringa i ung alder. Men far hans meinte det var bortkasta tid. «Han var ein slavedrivar, så eg fekk ikkje mykje tid til å skjere», fortalde Melgaard.
Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn
Da Nords møbelfabrikk satset på eksport
Olav E. Rønningen, daglig leder ved Nords møbelfabrikk
HALGRIM ØISTAD I DAGNINGEN 3.10.1991: – De første årene på 1980-tallet begynte Nords møbelfabrikk å merke en viss stagnasjon på hjemmemarkedet. Det var derfor vi begynte å tenke på eksport, sier Olav E. Rønningen, daglig leder ved Nords møbelfabrikk. Så langt har ikke møbelbedriften på Hundorp hatt spesiell grunn til å angre på avgjørelsen. Foreløbig utgjør ikke eksporten en så stor andel, mellom fem og ti prosent av årsomsetningen. Men bedriften arbeider nå bevisst for å øke omsetningen i utlandet. Les meir
Filed under Verksemder
Anton Granmorken med nysykkelen
NORA STORMYRBAKKEN: Ungdom i dag vil skratte av følgjande:
Været en tur paa Harpefos og Jensbakken efter rammelist m.m. Det er første gang jeg har været paa Harpefos.
Anton Granmorken bur i Ruste og er 18 år! I 1912 kjøper eldstebroren Emil sykkel. Året etter, medan Emil er på militærteneste, leier Anton sykkelen for kr 10.-. Dette gjev han ny fridom, han syklar stadig til Vinstra og i blant til Otta. I 1914 skriv han stolt:
Idag har jeg kjøpt cyklen av Emil for kr 80.- til odel og eie.
I 1915 er han for første gong på Lillehammer, «meget at se».
Eit liv, ein lagnad, ei dagbok. Ei sorg over grandonkelen eg aldri møtte. Anton Granmorken byrjar å føre dagbok som 18-åring, 1. januar 1911. Her møter vi livet i Nord-Fron dei fyrste tiåra av 1900-talet: «Det er haarde og mærkelige tider, som den atfortærende krig har bragt ogsaa til vort land, dyrt og ikke at faa omtrent alting. Efter nytaar blir rationering indført, saa det ser mørkt ut» (31.12.17). Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn
OSKAR LETRUD: I den heimen eg voks opp, var vi ein syskenflokk på heile ti ungar. Når eg skal fortelja litt om oppveksten til denne flokken, tenkjer eg mest på dei som er barn og ungdommar i dag. Eg vil tru at for dei vil mykje av det eg fortel, stå fram som eit eventyr. Vinteren 1937-38 budde vi i ei stove nord om Rustberget i Nord-Fron, «Taugstuggu». Her budde mor og far og fem born på to små rom. Far hadde mura opp eit lite fjøs av gråstein, der det var plass til to kyr og ein kvigekalv. Attåt hadde dei 4-5- sauer i fjøset sør på Rustberget. Mor hadde fylt 35 år den hausten og gjekk med sitt sjette barn, ein gut som vart fødd 13 månader etter den førre ungen.
Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn, Setring
Ida Skurdal og kongehanen
VINSTRA PLUSS 2/1989: Denne serien av treleker ble produsert på Harpefoss og var levebrødet til familien Bjarne og Ida Skurdal under hele krigen fra 1940-45. Bak tilblivelsen finner i et lite kapittel krigshistorie. Vi lar Ida Skurdal fortelle: Les meir
Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Kvinner, Verksemder
Pål Kluften med fele. Basen hans fekk seg ein tur.
HARALD RUDI: Den gamle kontrabasen etter Pål Kluften var i bruk i ulike samanhengar. Instrumentet er stort – det er vanskeleg å handtere under transport og med skiftande temperaturar. Ved eit tilfelle gjekk det ikkje betre enn at det synte seg sprekk i ein sarg. Instrumentet tok til å skurre på visse tonar, og vart heller ubrukeleg. I heimbygda fanst mange flinke benksnikkarar, men det var knapt nokon som hadde ein kontrabas i verkstaden sin. Men gjennom ymse kontaktar inna spelmannsmiljøet fekk eg nyss om ein felemakar i Ottadalen. Han hadde godt ord på seg, og det han visste om godt felemakeri kunne koma til nytte i ein såra kontrabas. Etter å ha fått kontakt, kunne eg førebu med på å reise til han på Lalm. Men det var langt mellom bilane på femtitalet. Transporten vart eit problem. Men etter ei tid vart det ei løysing.
Filed under Kunst og handverk, Musikk
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2021. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2020. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkeleg gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vil granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
Fron historielag 