Tag Archives: slit

Dei kvidde seg for kalde sengeklede

Til fjells midtvinters for å hente fôr

rondanedrone
Tidene har endra seg på Haugsetra! Foto: Fredrik Weikle

FREDRIK MOEN: Fjellet ga vinterføde til buskapen ved at ein hausta seterkveene med handreiskap som ljå og trerive. Det vart henta til bygda med hest og slede. Desse turane i fjellet midtvinters vil aldri gå i gløymeboka for dei som tok del. Global oppvarming var den gongen eit ukjent omkved, temperaturen låg ofte ned mot minus 30, og snødjupna var sjeldan under ein meter, helst bortimot to. Frå heime på Kolon starta dei i 6-7 tida på morgonen og trong minst fire timar på å koma fram til Haugsetra. På vegen til Kvam sat dei som oftast på sledane, men termosko og dyneklede som pustar, var ukjent, kulda dreiv dei til fots resten av turen opp Veikeldalen og vidare innover.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

De reiste frå vonløysa og skamma

Motiv for utvandringa til USA var så mange

img443 Fra Canada

Alt var litt større i det eventyrlege landet på hi side av havet. (Bilde frå Anne Lise Jørstad Røsand/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Utvandring til Amerika letta folkepresset i bygdasamfunnet. Ein del sveltihelplassar blir nedlagde. Det blir ledige husmannsplassar for dei mange som før hadde hatt vanskeleg for å skaffe seg ein plass. Inderstklassa blir etter hvert sterkt redusert. Utvandrarstrømmen er sterkt dominert av småkårsfolket i bygda. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Dei kunne mest ta borti dei tyske bombeflya

Glytt frå ein barndom i krig i Nedre Skar

aNr. 105 Nedre Skar ca. 1933

Nedre Skar ca. 1933. Bilde frå Vegar Skar

KNUT STENSRUD KJORSTAD:  Året er 1939. Ein familie er på veg oppover Solbråsmorka. Tankar krinsar rundt i hovuda deira. Dei har slite seg laus frå det kjende, men er etter kvart usikre og på veg oppover den bratte stigen til det som skal bli den nye heimen deira. Frå jordlause Furumo nede på Hundorp flytta dei opp i veglause Skar på Harpefoss. Dette skulle bli heimen deira i åtte åra framover inkludert krigsåra. Kva vil framtida gje? Endeleg er dei ved målet, Nedre Skar. Otto og Inger med ungane Ragnhild og Arvid pustar ut. Hausten og vinteren går fort på den nye plassen. Den som skal livberge seg i Nedre Skar, kan ikkje ligge på latsida. Mat til folk og fe må planleggjast og konserverast for at det skal vera noko til alle til kvar tid. Stigen opp her gjer det naudsynt å bera mykje opp frå Solbrå på ryggen. Vinteren er på hell. Arvid og far hans er nede ved Solbrå den 10. april 1940. Dei høyrer at tyskarane har angripi Norge dagen før. På Solbrå når nyheitene fort fram – gjennom radioen. I Skar har dei korkje strøm, radio eller telefon. Krig, kva er det?

Les meir

7 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn

En Mand, som gjorde sin Stand Ære

Minneord over husmann Simen Tungen (1821-1912)

UKJENT AVIS 1912: Husmand Simen Tungen døde 27. Mars i en Alder av 93 Aar. Hans hustru Marie Amundsdatter overlever sin Mand. Hun er 2 Aar ældre og født 1819. De havt 9 Barn, 49 Barnebarn og 64 Barnebarnsbarn, ialt 122 Efterkommere. Av disse ere 16 døde. Simen og Marie blev gifte i 1844 og har altsaa levet sammen i 70 Aar. Avdøde og hans Hustru har været usedvanlig flinke og bra Mennesker og i smaa Kaar arbeidet sig op til Velstand. Simen Tungen har fra sin Ungdom av været Husmand under Harildstad. Han begynte hos gamle Jon Harildstad og fortsatte i hele Tjøstels Tid og nu sidst hos nuværende Jon Harildstad. «De har været lækre Folk alle tre, og jeg har aldrig hat nogen ubyt med nogen av dem» sa Simen, sidst vi talte med ham. Under en Samtale vi hadde med Simen Tungen for flere Aar siden fik vi ham til at fortælle litt om sig selv.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Eg håpte det snart ville kome eit nytt gravøl

Ein barndom på eit av dei dårlegaste bruka i Sødorp

øyakleiva30

Øyakleiva omlag  1930. Foto: Pål Kluften frå Paul Henrik Hage: Gamle bilde frå Sødorp

OLA KLÅPBAKKEN: Øyakleiva heiter eit lite nedlagd bruk øvst oppe i Sødorp. Dette er barndomsheimen til Magnus Været, og her budde han fram til 1957. Då vart bruket nedlagt og fråflytta. Fredag 28. juni 1929 kom dei nye eigarane til Øyakleiva. Det var Marie og Halvor Været med tre ungar, to kyr og ein kalv. Magnus var då tre år. Ho Martha, syster hans, var fem år, og bror han , Ole, var berre eitt år. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kommunikasjon, Menn

I Kvikne ringte dei inn jula ein time for tidleg

Historia om husmannen og kyrkjetenaren Torger Flekken

I djupsnø og uvêr – det var hit til Kvikne kyrkje han måtte, ringjaren Torger Flekken. Foto: Dølen

ODDGEIR BRUASET: Enno ein gong står Torger Torgersen Flekken her i mørke og dreg. Den største klokka oppe i tårnet vender seg, hammaren dundrar mot massiv malm. Enno ein julekvelds ettermiddag står han her og ringjer i Kvikne kyrkje. Enno ein gong skal han varsle at jula er kommen. Arbeidet er tungt. Ein times ringing. Men tanken går til dei borte i Baksidelia, til kona og dei seks borna på den vesle husmannsplassen som fekk namnet Flekken. Det blir seint før han når heim til dei som sit og ventar, også denne julekvelden.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn, Musikk

Verst var det om hausten, før isen la seg

Dei måtte krysse Laugen til alle årstider

saubåt

«Vi rodde sau over til solsida når den skulle til fjells. Då var det så trongt at det var vanskeleg å få brukt årene. » Anders H. Sandbu (1875-1962) har lasta ferja med sau ein vårdag i midten av 1950-åra. Foto: Anna Sandbu, utlånt av Aud Sandbu

OSKAR LETRUD: Vi som budde på Baksida mellom Kvam og Vinstra før det var veg og bru, måtte krysse Laugen ofte fleire gonger om dagen og til alle årstider. Verst var det om hausten, når det vart kaldt før isen la seg. Då var det å dra med seg båten utover isbrua og hoppe i båten med det same ein nådde ope vatn, som då kunne gå full med krav (nyfrossen is), som fraus fast på båten, slik at han vart ekstra tung. Etter overfarten var det å vera klar med båtshaken når ein nådde iskanten på andre sida, slå ned isen og lage ei ope råk inn til dit isen var så sterk at ein våga seg utpå. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Der ingen skulle tru…

Litt å tenkje på når du køyrer inn under Teigkampen

Kanskje sende ein tanke til Anna og Kristian og dei seks ungane når vi kjører inn i Teigkampen? Ill: Statens vegvesen

Kanskje sende ein tanke til Anna og Kristian og dei seks ungane når vi kjører inn i Teigkampen? Ill: Statens vegvesen

OSKAR LETRUD: Nye E6 går inn i Teigkampen og passerer to-tre hundre meter under restane etter dei gamle seterhusa på Skoekampen, ei seter som nå er nedlagt. Det er på høg tid å få skrive ned soga om denne setra og dei som brukte ho. Eitt er sikkert. Dette var ein tungvint plass å koma fram til, særleg for desse som ikkje hadde hest og måtte bera alt fram på ryggen. Les meir

5 kommentarar

Filed under Jordbruk, Setring

Mora går rett og slett frå han

Fyrste halvdel av 1800-talet var ei hard tid for mange i Fron

guttANDERS HAUGEN: Det var særleg ille i åra 1835-38. I husmannsheimane gjekk det på livet laust. Derfor var det mange som rett og slett la ut på vandring. Det utvandra 300-400 personar frå Fron dette året. Den vanlegaste stadene folk drog til var Møre-kommunane, Trøndelag og vidare nordetter. Mora var desperat av svolt og angst for framtida og tok til å true eldste sonen med at han får prøve å greie seg sjølv. ­ I Orkdal går ho rett og slett frå han. Når han vaknar, er mora og broren borte, og han anar ikkje kor dei har teke vegen. Les meir

4 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn

-Neiggu om det går an å drepa denna kar’n

Fløytinga nedover Vinstraelva var eit farefullt arbeid

OLE CHR. RISDAL: Fløytaren Anders Brustugun kom frå ein liten plass attmed Skåbyggja som heitte Brustugu. Han vart vitne til ei dramatisk hending. Ein dag hadde ein tømmerlunne festa seg like ovanfor Hinøgelsbrua. Elva gjekk grøn og stri i vårflaumen. Fossefallet utanfor brua mulla og mol så det høyrdest lang lei. Fleire karar dreiv utpå lunnen og skulle freiste å få den løyst. Mellom dei var Kristian Finnsand, ein østerdøl som var tømmerhusbond hos Carlson Foss. Rett som var losna lunnen og utover fossen bar det med bulder og brak. Det var som heile lia skolv og vasspruten stod himmels høgt. Det var eit leven så voldsomt at ein kunne tru domedag var komen. Alle hadde kome i land, så nær som Finnsand, for han vart med utover fossen. Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder