Johan Sørensen bygde vegen sin i det mest krevjande terrenget han kunne finne.
CARL HENRIK GRØNDAHL: Johan Sørensen hadde vore i Alpane. Der må han ha fått den ville og gale idéen om å byggje veg langsmed stup og gjel. Vegen som i dag heiter Sørensenvegen, og litt for få veit om. Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kommunikasjon, Menn
Aller best omkring Sankthans. Kort frå Narvesen
Korleis lokka dei folk til fjells for 100 år sidan? Med fjellet som medisin. Her er prospektus frå Golaa Høifjeldssanatorium 1912: Les meir
Filed under Verksemder
Mange tok imot turister etter at jernbanen kom i 1896, bl. a. Alme Sanatorium.
ASBJØRN RINGEN: Middelalderens pilegrimer på Grytting og 2000-tallets snøbrettkjørere på Gålå har ett til felles: De gir arbeid til folk i Fron. De siste kaster nok mest av seg. Reiselivsnæringen har lange tradisjoner i Frons-bygdene. Siden slutten av 1800-tallet har frøninger fått en viktig del av sitt levebrød fra folk som av ulike grunner har besøkt bygdene våre, i hovedsak for rekreasjon. Fron ligger midt i smørøyet for reiseliv. Alt i middelalderen gikk hovedvegen fra sør til nord gjennom dalen. Da de første egentlige turistene kom på 1800-tallet, søkte de til fjellet. Frons-fjellet er mildt og vakkert – og en tiltrekkende forgård til høyfjellsmassivene både på østsida og vestsida av dalen. Les meir
Filed under Verksemder
Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.
HANS PETTER KLEIVEN: Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det. Les meir
Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder
Johan Sørensen
CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fronsbygdene. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir
Filed under Biografiar, Menn, Verksemder
CARL HENRIK GRØNDAHL: Sjølsagt var det galskap å bygge hotell oppå snaufjellet. Fire timer med hest og kjerre etter å ha blitt rodd over Lågen ved Hundorp. Men de nærmet seg femti, disse karene, var fulle av kraft og tro på framtida og så at jernbanen krøp seg nordover. Nervøse og muskelsvake byfolk var i ferd med å oppdage den helsebringende fjellufta. Kanskje satt de over et glass punsj på Aulestad, Knud Bay på Forr og Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje var det slik det foregikk: -Da er vi enige, du bygger sanatorium på din seter, sa Bjørnson. -Storhaugen sanatorium! sa Knud Bay. -Nja, sa Bjørnson og hevet glasset. -Det må jeg tenke på. Skål! Han tenkte i 10 år og kom tilbake: -Storhaugen er for slapt. Fagerhøi skal det hete! Les meir
Filed under Biografiar, Setring, Verksemder
Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.
ASBJØRN RINGEN: I 1895 lånte Amund H. Wadahl 7000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte «hus under oppførelse» i pant. Der Harpefoss Hotel & Skydsstation ble reist, drev Amund og fru Karen allerede landhandleri. Dette ble starten på en lang reiselivshistorie i familien Wadahls navn. Bygget står der fortsatt, like før vegen mot Gålå krysser elvegjelet ved Harpefoss, selv om både hotell og landhandel forlengst er nedlagt. I 1899 søkte Amund om å få låne 5000 kroner. «I disse knappe pengetider», som styret skrev, måtte han nøye seg med 3000. Men det holdt for den ekspansive kjøpmannen. Les meir
Filed under Biografiar, Verksemder
Nokon som veit kvar dette er i Fron vestfjell? Eit storarta bilde! Ein ihuga kar som klatrar opp med paraply til damene. Og karen som tronar øvst med paraply og nyt sola. Og gardinane! Og dama i glaset…
Filed under Verksemder
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2020. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
"Fronsbygdin 2020 er svært grundig og seriøs på alle måter". Live Sætre i GD
"Det breie tilfanget av tematikk og skribentar viser eit raust redaksjonelt arbeid" ".
Guro Vollen i Dølen
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2020. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar stående og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkelig gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vi granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
