Tag Archives: reise

Dei kvidde seg for kalde sengeklede

Til fjells midtvinters for å hente fôr

rondanedrone
Tidene har endra seg på Haugsetra! Foto: Fredrik Weikle

FREDRIK MOEN: Fjellet ga vinterføde til buskapen ved at ein hausta seterkveene med handreiskap som ljå og trerive. Det vart henta til bygda med hest og slede. Desse turane i fjellet midtvinters vil aldri gå i gløymeboka for dei som tok del. Global oppvarming var den gongen eit ukjent omkved, temperaturen låg ofte ned mot minus 30, og snødjupna var sjeldan under ein meter, helst bortimot to. Frå heime på Kolon starta dei i 6-7 tida på morgonen og trong minst fire timar på å koma fram til Haugsetra. På vegen til Kvam sat dei som oftast på sledane, men termosko og dyneklede som pustar, var ukjent, kulda dreiv dei til fots resten av turen opp Veikeldalen og vidare innover.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

De reiste frå vonløysa og skamma

Motiv for utvandringa til USA var så mange

img443 Fra Canada

Alt var litt større i det eventyrlege landet på hi side av havet. (Bilde frå Anne Lise Jørstad Røsand/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Utvandring til Amerika letta folkepresset i bygdasamfunnet. Ein del sveltihelplassar blir nedlagde. Det blir ledige husmannsplassar for dei mange som før hadde hatt vanskeleg for å skaffe seg ein plass. Inderstklassa blir etter hvert sterkt redusert. Utvandrarstrømmen er sterkt dominert av småkårsfolket i bygda. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Språkgeniet frå Storsteinurda

Rolf Uhlen voks opp hos bestemora og vart konduktør i NSB

Her, i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka voks språkgeniet Rolf Alfred Uhlen opp hos bestemora. Foto: Paul Henrik Hage.

Om vinteren på Laugen gjekk det hesterekkjer på isen. Dei skulle til Loholkvenna med korn. Når dei kom heim att, høyrdes det av og til ut som om ikkje alt brennevinet hadde gått åt møllaren, fortel Helge Stormorken i ein artikkel i Fronsbygdin 2007. Og så kjem det ei lita setning: «Det var noko brennevinsindustri langs vegen, og ein «kafeteria», der ein av Norges største språkgeni kom frå, Rolf Uhlen. Kanskje skriv eg meir om han seinare.» Men det gjorde han ikkje. Helge Stormorken døydde i 2019, 96 år gammal. Og dette språkgeniet som voks opp hos bestemora i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka, Rolf Uhlen, kven var han? Det vi veit, er at han vart fødd i 1910 og døydde i 1970. Paul Henrik Hage skriv litt om han på FB-sida si og har funne eit intervju med han i Dagbladet 22. mars 1947, og det seier mykje. Språkgeniet Rolf Uhlen vart konduktør i NSB!

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Språk

Han introduserte Tesla

Eit møte med Per Ottesen (1945-2016)

skjermbilde-2016-04-19-kl-08-45-51

Per Ottesen 1945-2016

KJARTAN RUSET i Kyrkjeblad for Nord-Fron 2015 : Vi ser at Per har vore gjennom sjukdom. Han ruvar ikkje som før. Sjukdom og behandlingar har teke på. Det er litt rart å møte ein tunn Per Ottesen. Men mannen er elles den same. Vi kjenner att smilet, låtten, humøret. – Å, det er ikkje alltid på topp, vedgår han. – Det er dagar då eg ikkje orkar stort, ikkje ein gong å lese e-postane som kjem heile tida. Men så får eg ein god dag, og føler meg nesten som før. – Det var tøft å få diagnosen for vel eit år sidan. Men eg har fått god hjelp, har hatt mange flinke legar. Og så vert ein så veldig glad når behandlinga lukkast og det går betre for ei tid.

Per har vore alvorleg sjuk også før kreften meldte seg.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Folketru, Kommunikasjon, Kunst og handverk, Menn

Gålå kunne ha vore kongeleg

Hadde ikkje svensk-norske kongen Oscar II vorte så fornærma

golaa

Den største kongelege hendinga på Gålå var i juli 1899. Da kom kong Oscar II innom med stort følgje. Det vart reist ein prangande æresport. Velkomskomiteen hadde teke oppstilling i trapper på båe sider av porten. Det var døtrene til aksjonærane i sanatoriet, og alle var kledde i flotte kvite kreasjonar.

KRISTIAN HOSAR: Oscar II, (konge i Sverige og Noreg 1872-1905) var på mange reiser i Noreg. Og svenskane oppdaga Fron for alvor! Golaa Høifjeldssanatorium vart bygt i 1892. Sentrale Kristiania-borgarar med gode kontaktar til den svenske kongeslekta bernadottane stod bak. Gålå vart fort ein ynda feriestad for svenskeprinsane. Prins Carl, den tunghøyrde «blå prinsen», budde i 1890-åra på hytta til Rich. Andvord. Måltida fekk han på sanatoriet, ikkje mange metrane unna.  Namnet «den blå prinsen» fekk han fordi han var sjef for det svenske kavalleriet, som hadde blå uniformar. Carl var på Gålå fyrste gongen i 1896. Han treivst så godt at han kom tilbake på bryllupsreise to år seinare. Den unge brura var prinsesse Ingeborg av Danmark. Prinsen var begeistra, men den danske prinsessa tykte staden var aude og sakna ei landsbykyrkje! Ingeborg var syster til kong Haakon og mor til kronprinsesse Märtha.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Den elskede landsmoder i Fron

Dronning Sophie på Hundorp, Listad og Heggerud

golaa

Bilde av æresportene i Fron for dronning Sophie i 1883 finnes ikke, men her vi kan få et inntrykk av hva frøningene gjorde: Portal for hennes husbond, kong Oscar 2, på Gålå 16 år senere. Mange ville ha hennes sønn, Gålå-vennen prins Carl som norsk konge i 1905, men Oscar 2 gikk imot. Dronning Sophie ville gjerne se sin sønn på den norske tronen, men etterhvert sa hun seg enig med sin husbond. Den danske prins Carl fikk tronen i stedet
.

MORGENBLADET 16. juni 1883: Ved reisen gjennem søndre Fron stanset Hennes Majestet i nærheten av enkefru Randklevs smukke og historisk bekjente eiendom Hunthorp, hvor en tallrik skare av enhver stand og alder fremmøtte; såvel Hennes Majestet og prinsene talte med flere av de tilstedeværende, mottagende blomster og jublende velkomsthilsner, likesom Hennes Majestet utdelte gaver til de fattige. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Eit traust folkeferd braut opp

Dei fleste som utvandra til Amerika, var unge folk

besøk

Så fekk dei besøk av slektningar frå gamlelandet. (Bilde frå Rolf Aasmunstad/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Kvikne – Skåbu er den del av bygda som hadde den absolutt største utvandring. Her hadde utvandringa eit omfang som ein nesten kunne tru ville føre til avfolking. Men fornyingskrafta i folket var stor. Kvam ser helst ut til å ha hatt den minste utvandring i Fron, om det da ikkje er svikt i materiellet. Det er i 1851 vi hører om dei første utvandrarane frå Sødorp. I 1853 kjem Kvikne-Skåbu sterkt med, og Kvam omtrent på same tid. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

– Fron er besteværelset hos Mor Norge

Et stykke solid og rotekte norsk natur

«Besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning.»

EMIL SMITH I DNT ÅRBOK 1934: Gudbrandsdalen ligger som en rekke saler under åssidene, og hver sal har sin skjønnhet og charme, men Fron er liksom besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning. Og bygden fortjener denne plass, den står for oss som et stykke solid og rotekte norsk natur som vi er stolte av å vise utlendingene og si: slik bor nordmenn. Fronsbygdene har tre slike saler: Sør-Fron, Sødorp og Kvam, med en sal på kvisten, Kvikne opover ved Vinstra. Her gikk den eldgamle ferdelsvei fra flatbygdene på Østlandet til Trondheim over Dovrefjell og til Vestlandet over Sognefjell, og nu kjører daglig tog på Raumabanen og Dovrebanen og biler suser over landeveien.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Kunst og handverk

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og fikk to barn med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2007.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon