I mars 1988 spurde informasjonsavisa Sørfrøningen kva det nye kommunestyret trudde om utviklinga fram mot år 2000. Fire politikarar kom til orde. 20 år etter tusenårskiftet kan det vera interessant å sjå hva dei trudde om framtida for 32 år sidan. Det dei ikkje visste – og som kom til å føre med seg store endringar, var vedtaket om OL på Lillehammer i 1994 og Peer Gynt-spelet ved Gålåvatnet første gong i 1989.
Les meirFiled under handel, Jordbruk, Kommunikasjon, Verksemder
Israel Krupp på Tofte. Han «er en middels høy, kraftig kar som beveger seg med vuggende gange fram mot de ankomne. Under det kraftige, grå håret åpner det grovskårne ansiktet seg i et bredt smil.»
-Hundorp-bonden Israel Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i mer enn førti år. Det hevder Ronald Bye og Finn Sjue i boka Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind., som kom i 1995 på Tiden Norsk Forlag. Forfatterne har gitt Israel Krupp et eget kapittel og spør:
Hvem var han så, dette merkelige mennesket der oppe på Hundorp i Gudbrandsdalen? Som klarte å holde seg unna rampelyset praktisk talt hele sitt liv? Bare en mindre del av livet hans har det til nå vært mulig å grave fram. Men den er desto mer interessant.
Filed under Biografiar, Menn
Hans Joten, måla av Albert Wadahl. Bildet heng i Harpefoss grendahus, det tidlegare Folkets Hus.
GUNNAR LIEN: «Tager ikke fanden dette samfund, så gjør han ei sin plikt.» I dei 74 åra som er gått etter at Hans Joten (1863-1946) gjekk bort, har dette sitatet og andre etter han vorte fortalt omatt til nye generasjonar. Dei har vorte eit slags felleseige. Kva var det med denne bygdasmeden, som ofte uttrykte seg i poetiske vendingar på stivt riksmål og som hadde slikt glødande samfunnsengasjement? Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn
DAGNINGEN 28.9.1963: Johan Monshaugen var skogsarbeidar, og tente ikkje meir enn til mat, som han sjølv seier. På begynnelsen av 1930-talet tok han over som postbud etter far sin. Det kunne ofte bli kveldssent for posten var utlevert. Posttoget kom halv fire på ettermiddagen, og etter det var det sortering før ein kunne leggje ut på ruta, om sommaren til fots, om vinteren på ski. Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn, Verksemder
Martin Tranmæl på ski påsken 1947. Einar Gerhardsen i bakgrunnen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
ARNE HERNÆS: Martin Tranmæl er på foredragsturne i 1923 og får kontakt med Anton Hytten. Han har et seterhus på Baukholstulen til leie i påsken. Det ble ikke noe av før i 1928, men fra da av skulle det vise seg å bli starten på et livslangt kjærlighetsforhold til Baukholstulen og fjellet for både Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, de to kjempene som etter min vurdering har betydd mest for Det norske Arbeiderparti. Med unntak av krigsårene tilbrakte begge to påskene der så lenge de greide å gå på ski. Les meir
Filed under Biografiar, Menn, Verksemder
Toppen – bildet er tatt den sumaren dei bygde nytt hus. I den vesle stova til venstre budde Olea og Ola. Foto lånt av Gerd Tangen.
ODD JAN SKRIUBAKKEN: Ola Toppen (1873-1964) var på fest i Svatsum og kom i klammeri med ein slåsskjempe. Dei slost og både datt i golvet. «Da hadde e itte någgå anna å gjere ve me enn at e bæt eit stort stykkju utur kjåkå på o´m og spytta det på golve. Da besvimte´n gut. Ettepå ræv eg me på ein stor omn å slo rondt me med omnsringom og jåggå folke ut på gar´n. Den ænaste som va att inne, va a Olea, som nå e kjerringa mi.» Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn
Einar Hovdhaugen (1908-1996) politikar og bondehøvding, skreiv dei to binda om Gardar og slekter i Fron. I 1978 fekk han Norsk kulturråds pris for lokalhistorie. Foto: Torbjørn Mathisen/Vegar Skar
EINAR HOVDHAUGEN: Det var på mange måtar ein fortvila situasjon som rådde i bygdene her i 1850-åra. Standsskilnaden og det skarpe sosiale skille, som serleg voks fram og markerte seg sterkt på 1800-talet, utvikla seg til ein sår og vond sirkel, som vi først i vår tid har greidd å bryte ut av. Det er forståeleg at Thranerørsla greip om seg i Nord-Fron. Les meir
Filed under Jordbruk
Ein engelsk korporal skaut belta av ei tysk stridvogn ved Kvam.
For snart 79 år sidan hende dette: Det tyske gjennombrotet i Tretten 23. april var den store katastrofen som fekk forsvaret av Gudbrandsdalen til å rakne. Dette førte til det som truleg var det største og mest blodige slaget under felttoget i Sør-Noreg: Kampane i Kvam. Her fortel milforum om slaget. Les meir
Filed under Kommunikasjon
Steiga-Tore og Håkon Torefostre rir over Dovre. Måleri i Einbu-salen på Dale-Gudbrands gard.
IVAR KLEIVEN: Steiga-Tore var den mektigaste mannen som Gudbrandsdalen nokon gong har fostra. Om han ikkje synte fram dei beste sidene av folkelynnet til gudbrandsdølane, så lyt ein døme han etter tida som ho var, berre vel 70 år etter at kristendomen var komen til landet med tvang. Kor som er, var han ein hovding med ein vørnad og age, som rakk mykje vidare enn Gudbrandsdalen. Steiga-Tore var ein uroleg hause, sløg, grisk etter penning, men ein hovding som ruvde og hadde makt til å lede dølane dit han ville. Og døl var han tvers igjennom med eit breitt, fleipfullt ord på tunga om det såg aldri så mørkt ut.
Filed under Biografiar, Menn
Ole Nilsen Steig, 1813-1872
John Mælum var født på Mæhlum på Kjønås i 1843, og i 1911 skrev han ned noen erindringer fra sitt liv. Han skriver blant annet om slekt og kjenfolk på en svært underholdende og frisk måte. Han tenkte vel ikke at dette skulle offentliggjøres, men når det nå er gått over 100 år, og personene som omtales har vært døde i nesten 150 år, kan det være morsomt å få et lite innblikk i et liv som er så annerledes enn våre.
JOHN MÆHLUM: Ole Nilsen Steig f. 1813, d. våren 1872, gift med Mari Olsdatter Hågenstad Han var den mest begavete mann jeg har kjent. Hans høye hvelvete panne og intelligente ansikt vitnet også om stor begavelse. Han var i lang tid pot og panne på Sør‑Fron. Fra fjernt og nær reiste folk til ham og søkte råd og vegledning i vanskelige spørsmål. Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2020. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
"Fronsbygdin 2020 er svært grundig og seriøs på alle måter". Live Sætre i GD
"Det breie tilfanget av tematikk og skribentar viser eit raust redaksjonelt arbeid" ".
Guro Vollen i Dølen
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2020. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkeleg gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vil granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
