Tag Archives: Peer Gynt

Dødsdommen over Peer

Noen tanker til Marit Moum Aunes Peer Gynt på Gålå

52892ecc-5223-4e6d-a7bb-300e1fe43cbc

Pål Christian Eggen er rett og slett storveis i rollen som Peer. Her er det trollene som mobber ham. Foto: Bård Gundersen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Uhorvelig mye er skrevet om Henrik Ibsens Peer Gynt, men jeg har ikke sett noen ta på alvor at Peer går inn i sitt voksne liv med en dødsdom. En rett dømmer ham fredløs, det vil si at hvem som helst kan slå ham ihjel, hvis han viser seg i hjembygda. I tillegg mister han alt han eier. Hvilken grusom forbrytelse blir han dømt så hardt for? Han bortfører en brud som mer enn villig lar seg bortføre. Hverken i moderne eller eldre strafferett finnes det paragrafer som ville dømt Peer. Henrik Ibsen tar altså hardt i og støtter seg kanskje på middelalderballaden om Falkvor Lommansson, der en av de medvirkende i et bruderov blir halshugget. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur

– Vi held oss unna det kulturelle

Per Gynt-stemnet la lista for høgt

PG10RAGNAR ØVRELID: Heilt frå starten og til Peer Gynt kom til Gålåvatnet i 1989, var Peer Gynt-kvelden sjølve blomsten i knappholet, den som gav stemnet eit kulturelt alibi, store utgifter, men små inntekter. Kveldene hadde ein imponerande kvalitet, framståande og taleføre folk deltok saman med skodespelarar, musikarar og artistar frå dalen og utanfrå. I mange år var folkedansgrupper frå andre land eit fast innslag. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Verksemder

Kvar vart det av folkemusikken?

På Peer Gynt-stemnet?

r4 3RAGNAR ØVRELID: Spelmennene var først ute med eit årvisst musikkinnslag på Per Gynt-stemnet. Det første treffet var i 1971. Idéen kom ikkje fra sentralt folkemusikkhald. Initiativet var lokalt, og det kom frå folk utanom sjølve Per Gynt-nemnda. Det var folkemusikkinteresserte og aktive spelmenn som Per Wiker, Per Åsmundstad, Arne Risdal og Rasmus Stauri og fleire som drog programinnslaget i gang. Dei meinte dalens eigen tradisjonsmusikk burde vere representert på stemnet, som eit heimleg alternativ, som ei utfylling til kunstmusikken utanfrå. Nemnda tente på idéen og overlet det meste av arrangementa til entusiastane. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Musikk

Teater vart eit tabu!

Per Tofte fortel om vegen fram til Peer Gynt ved Gålåvatnet

29432199_1763271923712043_2997399367402389504_n

Per Tofte som Peer Gynt ved Gålåvatnet

PER TOFTE: Korleis kunne det ha seg at eg fann på å bli skuespellar, eg som voks opp i ein liten avsidesliggande sidedal til Gudbrandsdalen, odelsgut til og med, på ein bratt gard med utsikt berre til granskogen borti Hovdlimorka og opp på Nårkampen, der sola stod opp i min barndom, akkurat som ho gjorde den dagen salig Heilag Olav var på besøk som snøggast i dalen. Vel, forklaringa på kva ein blir til, er samansett, og vi skjønar det kanskje fyrst når vi blir eldre. Eg innbiller meg iallfall at eg alt som liten ville bort, ville bo ein annan stad. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn

Tusser og huldrer og troll på Vinstra

hulder

Atskillig sjarmetroll hadde møtt fram til opptoget gjennom gatene på Vinstra mandag. Her var tusser, troll og huldere i alle utgaver, og svært mange av dem var produkter av livlig fantasi. To år gamle Helene Tveit på Vinstra representerte de aller yngste av huldrene i Peer Gynt-toget og poserer her foran et rikholdig utvalg av tussefamilien. (Foto: Tobben i Gudbrandsdølen 6. august 1980.)

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk

Hvilken Peer Gynt er vi i slekt med?

Peer Gynt-stemnet er over. Her er noen tanker om denne utskjelte Peer

pg5

Den grønnkledde – frykten for å ha en kvinne for nær? Mads Ousdal og Marie Blokhus ved Gålåvatnet 2016. Foto: Carl Henrik Grøndahl

CARL HENRIK GRØNDAHL: Enhver tid speiler seg i Henrik Ibsens Peer Gynt. Vi ser den selvnytende, selvopptatte, ustadige, en mann som ikke vil forplikte seg og viker unna det krevende. Narsissisten som ville delt sin fortreffelighet støtt og stadig på Facebook om han kunne. Før 1945 ble han spilt som det en ung nasjon trengte, en nasjonalhelt, sprek, lekende, fantasifull, evnerik og norsk. Etter krigen var han landssviker. På 1970-tallet brukte nymarxistene ham til å tegne en opportunist, som velger feil side i klassekampen. Psykiatere oppkalte et syndrom etter ham, betegnelsen på menn som forfører og forlater og alltid sørger for å ha en morsskikkelse som venter. Feminister fant en hemningsløs mannsgris. Peer Gynt ble vår søppelkasse. Alt vi ikke liker, legger vi inn i ham. Og Henrik Ibsens tekst er så rik at den kan romme både vårt avfall og våre drømmer. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn

Her er dei – Per Gynt-segnene!

Når stemnet nå går igang – her er det som sette fart på Henrik Ibsen

peergynt2017_program_9433-768x0-c-default

Jakob Oftebro som Peer Gynt på Gålå 2017. Foto: Bård Gundersen

PER THORSEN AASMUNDSTAD (1839-1920) frå Kvikne skreiv ned lokalsegnene om Per Gynt. Dei fire fyrste er nedskrivne 16. november 1873 og dei fire neste 29.november 1877. I denne forma har ikkje segnene vore trykte før, men levd i kladdebøker. Her kan du lese om Guro Suppetryne og’n Per som har vas-balin emillom føtom.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur