Tag Archives: Peer Gynt

Fått med deg at Peer er dødsdømt?

Og at brudens far gir blaffen?

Han blir snart dømt til døden. Mads Ousdal som Peer.

CARL HENRIK GRØNDAHL: Når Henrik Ibsen forteller så uoverkommelig mye i Peer Gynt, er det også noe han underforteller. Viktige hendelser, skjebner, innsikter vi virkelig må lete etter i dialogene, replikkene. Stoppe opp og tenke etter hva ordene faktisk innebærer. Hvor mange får med seg at den unge Peer Gynt blir dømt til døden? Og at Ibsen jukser fælt med bryllupet på Hegstad for å få historien sin på plass? Og at Peer er sjeldent dyktig til å bygge seg opp fra ingenting?

La oss lete i det underfortalte.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Litteratur

Ho prøvde med smeik og kjæling

Huldra ved Matbrunnen – Theodor Kittelsen, 1892

«Får eg vera jenta di?» spurte huldra Per Gynt

IVAR KLEIVEN: Han var støtt så ettersett av hulder og underbuande, han Per Gynt, når han var til fjells. Ho hadde det med det mykje iblant, huldra, at ho låg etter skyttarane og fiskarane. Han Per var ein staut, røssleg kar, og det var helst slike ho prøve komme seg inn med, ho kunne prøve både med smeik og kjæling og med skremsle og trugsmål. Men Per Gynt var nå ikkje den som korkje let seg lokke eller skræme, korkje av hulder eller troll. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jakt og fiske, Kunst og handverk, Litteratur, Menn

Per Gynt – karakteristisk for Fron?

Her møtes lettlivet frifant og sindig bonde

Harmonisk forbindelse? Neppe. Aksel Hennie klar som den lettføtte frifant i kamp med den sindige bonde. FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK

EMIL SMITH I DNT ÅRBOK 1934: Per Gynt er kanskje som Dale-Gudbrand en sagnfigur, men på sin måte like karakteristisk for Fron. Per Gynt er i segn og diktning blitt den typiske representant for vidden og fjellet, han er den lettføtte og lettlivede frifant og reglesmed, som ikke lar sig binde til gården eller stenge inne i dalen. Vi finner ofte med bitter selverkjennelse noget ekte norsk i Per Gynts natur, men den sindige bonde og seige nyrydningsmann er en like norsk type, og disse to typer har til sammen skapt den norske folkekarakter, som er preget av bygd og ødemark, dal og vidde. Og ingensteds i vårt land har disse motsetninger møtt hverandre og inngått en så harmonisk forbindelse som i Gudbrandsdalen, og kanskje særlig i Fronsbygdene.

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Litteratur

– Heller heimebrenning enn tjærebrenning

Anders Lange delte ut Peer Gynt-prisen til Erik Bye

«Avisutklypp som hæng ti selet vårt på Tjyruvasetern.»  Bilde lagt ut av Hans Magnus Ødegården på FB-sida Du væt du e frå Vinstra når…

I 1974 ble Peer Gynt-prisen utdelt for fjerde gang. Til Erik Bye (1926-2004). Året før ble det bestemt at stortingsrepresentantene skulle stemme fram årets vinner, og at en av dem som stemte på vinneren, trekkes ut for å overrekke prisen. Anders Lange (1904-1974) ble trukket ut, en meget fargerik mann, som i 1973 stiftet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, senere Fremskrittspartiet. I stortingsvalget noen måneder senere fikk partiet 5% av stemmene og fire mandater. Anders Lange en av dem. Han døde året etter og rakk altså å delta på Peer Gynt-stemnet. Som avisutklippet viser, gjorde han seg sterkt gjeldende på Fryvollen.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Setring

Dette blir ein gild kveld!

Kveldsseto i Midtdalsarkivet med Håkon Sveen

Håkon Sveen fortel også litt om arbeidet med Peer Gynt på Gålå i dette intervjuet, som Kari Bay Haugen gjorde for TV ØST i 2015.

Nå skjer det mykje spennande og interessant på Midtdalsarkivet i Ringebu. Kveldsseto, der du møter folk som verkelig har noko å fare med. Først ute i morgon onsdag 13. oktober er Håkon Sveen, humoristen, forfattaren og læraren, som fortel om sitt lange og morosame liv med Peer Gynt-familien på Gålå. Han har lært Henrik Ibsen å dikte på frøning, han har lært kjendisskodespelarar å snakke frøning, og han har sjølv stått på scena. Det vi veit, er at når Håkon Sveen slepp seg laus, er det gildt å vere i lag med han. Attpåtil blir det kaffi og kaker og musikk attåt. Alt dette for berre kr 100 på vipps eller kontant.

Møt fram i Innovasjonssentret i 2.etasje over Biblioteket i Ringebu kl 1900. Dette er ei kveldsseto du bør få med deg!

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Kunst og handverk

Lærer, klokker, jeger og Vehl-Per

Paal Kleiven intervjuet på 70-årsdagen

Paal Kleiven

GUDBRANDSDØLEN, 30. MARS 1973: – I min stilling som klokker gjennom mange år lærte jeg å kjenne folk både i sorg og glede, og dette har vært verdifullt for meg, sier skolestyrer Paal Kleiven på Vinstra som fyller 70 år i dag. – Når folk var døde, møtte jeg opp i hjemmet og «sang ut liket» som det het, og jeg traff bygdefolket således i mange tunge stunder. Men jeg møtte dem også ved giftermål og dåp, da alt var glede, og på den måten lærte jeg dem å kjenne fra mange sider. Jeg kunne aldri tenke meg å være lærer ved en byskole. Så har jeg også vært en heimføding all min tid og holdt meg til kommunen.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Kunst og handverk, Menn

Annie Balchen – ei fjelldronning

Annie Balchen i 1976

Annie Balchen i 1976

CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir funne i snøen, har kome seg ut med brannsår i svidd nattkjole. Hunden Vicki og katta tok seg inn att i elden og vart borte. På sjukehuset i Lillehammer søkk ho ned i ei verd som berre er hennar og kjenner ikkje att dei som kjem for å sjå til henne. Året etter døyr ho, 77 år gamal. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder

– Vil ikke kjøre der om jeg får betaling!

Ei lita historie om Peer Gynt-vegen

Skjermbilde 2020-07-09 kl. 11.36.45CARL HENRIK GRØNDAHL: «Den er i så elendig forfatning at jeg ikke vil kjøre den en gang til om jeg får betaling! Å få se noe av fjellnaturen er utelukket. En bilist har nok med å holde seg fast i rattet og nistirre på veibanen. Det er skandaløst å tilby bilister slike veier.» Det skreiv ein Oslomann i Aftenposten om Peer Gynt-vegen. Litt av ei historie. Les meir

Éin kommentar

Filed under Kommunikasjon

Dødsdommen over Peer

Noen tanker til Marit Moum Aunes Peer Gynt på Gålå

52892ecc-5223-4e6d-a7bb-300e1fe43cbc

Pål Christian Eggen er rett og slett storveis i rollen som Peer. Her er det trollene som mobber ham. Foto: Bård Gundersen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Uhorvelig mye er skrevet om Henrik Ibsens Peer Gynt, men jeg har ikke sett noen ta på alvor at Peer går inn i sitt voksne liv med en dødsdom. En rett dømmer ham fredløs, det vil si at hvem som helst kan slå ham ihjel, hvis han viser seg i hjembygda. I tillegg mister han alt han eier. Hvilken grusom forbrytelse blir han dømt så hardt for? Han bortfører en brud som mer enn villig lar seg bortføre. Hverken i moderne eller eldre strafferett finnes det paragrafer som ville dømt Peer. Henrik Ibsen tar altså hardt i og støtter seg kanskje på middelalderballaden om Falkvor Lommansson, der en av de medvirkende i et bruderov blir halshugget. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur

– Vi held oss unna det kulturelle

Per Gynt-stemnet la lista for høgt

PG10RAGNAR ØVRELID: Heilt frå starten og til Peer Gynt kom til Gålåvatnet i 1989, var Peer Gynt-kvelden sjølve blomsten i knappholet, den som gav stemnet eit kulturelt alibi, store utgifter, men små inntekter. Kveldene hadde ein imponerande kvalitet, framståande og taleføre folk deltok saman med skodespelarar, musikarar og artistar frå dalen og utanfrå. I mange år var folkedansgrupper frå andre land eit fast innslag. Les meir

Éin kommentar

Filed under Kunst og handverk, Verksemder