Tag Archives: original

Små hendelser ble store i Skåbu

Jødene Goldwasser og Elias kom med stoffer og makkoundertøy

hestogvognivukuca1917ks

Var vel ikke ei slik kjerre de brukte, Goldwasser og Elias, men bildet er i alle fall fra rundt 1920. Foto: verdalsbilder.no

JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Små hendelser ble ofte begivenheter i ei avsidesliggende fjellbygd som Skåbu. Hver vinter på 1920-tallet fikk vi besøk av to jøder. De bodde i Oslo, reiste innover landet med hest og kjerre om sommeren og slede om vinteren for å selge stoffer og makkorundertøy. Den ene het Goldwasser og var stor og kraftig, den andre kalte vi bare Elias. Han var liten av vekst. Begge var i 50-årsalderen. Vanligvis parkerte de hesten et sted der gardene lå tett, så bar de varene til gards på ryggen. Og folk kjøpte. Stoffene deres var populære, rundt om på gardene fikk de gjort seg dresser og kjoler og mindre plagg. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Menn

Presten som ville skyte fruktsommelige koner

Ivar Kleiven fortel om gal´npresten i Kviknekyrkja

«I dag skal de få, Kvikneværingene!»

IVAR KLEIVEN: Peder Markvard Otzen, 1813-1815, kom til Fron frå Hallingdal og vart her i bygda kalla for «Galn´presten». Nettopp hugugalin eller nokon galning elles var han nok ikkje, men han var friare i omgangslaget sitt og la ikkje for dagen prestvørdnaden som folket var vante med. Og så tykte han det var moro å skape seg vørslaus. Han var utgjord på veiding og strenda omkring med børsa i Lomoen seint og tidleg. Ein gong råka han ei kjerring der i skogen, straks han var komen i byda. Ho kjende ikkje presten og spurde kva han var for kar. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jakt og fiske, Menn

Han sovna med hovudet mot kuvomma

Historia om Hans Sandbakken, ein av dei siste slitarane

hs2

Hans Sandbakken gifta seg med Elen Hage (1899 – 1974) frå Søre Hågå. Dei fekk sønene Paul i 1918 og Kristian i 1924. Da setra til Hågå på Sulsetra vart seld i 1933, tok Elen ho att på odel og flytta dit med sonen Paul. Hans vart buade att på Sandbakken. Fyrst vart setra drive som fjellgard, men snart var det bygd på nokre soverom til turistar. Saman med soen bygde Elen opp den etterkvart så kjende turiststaden Sulseter fjellstugu. Foto: Anton Løkken.

ANTON LØKKEN: Da eg fekk meg fotoapparat i 1982, vart det mange bilete av ungar, gamle folk, hus og landskap. Ungane er nå vaksne, dei gamle borte og landskapet endra. Å sjå att slike bilde kan vera vemodig. Men dei kan minne ein om at også nåtida blir fortid om ikkje så alt for lenge. Ein av dei eg tok mange ljosbilde av, var Hans Sandbakken (1894 – 1975). Da var han nærare 80 år gamal. Han let seg ikkje uroe av knipsinga mi, men dreiv med sitt i det tempoet som passa han. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Men mjølka ble helt ut

Litt om Augusta og Laurits på Listadvollen

bru

Laurits Listadvollen. Bilde frå Ove Tajet.

71968249_2699838076747470_3097499120743481344_o
EGIL STAKSTON: Noen som husker Laurits Listadvollen? Bildet til venstre er tatt under bygginga av jernbaneundergangen, ved Breivegsbrua, der Listadvollen var arbeidsformann. (Avisutklipp Dagningen, 30. september 1955.)
Knut Brandrud En av bygdas originaler som bare var snill og blid. Han var et daglig innslag på Meieriet, når han leverte mjølka si med ei lita trille. På mottakelsen i meieriet tok de høflig i mot melka, veide den og han fikk korrekt oppgjør. Men melka ble helt ut, for renholdet i fjøset hans var ikke noe særlig. Men dette fikk Laurits aldri vite.
Svein Ringstad Småbruket til Laurits ble ødelagt da brua kom. Veien delte bruket i to og tok store deler av jordveien. Hadde den blitt lagt der den gamle veien gikk ned til elva, hadde det blitt litt fra han og litt fra Oden. To snille mennesker som ikke visste hva godt de kunne gjøre. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kommunikasjon, Menn

Måndagsæinne tolte ikkje å bli vaska

Litt av ein kvinnelagnad

æinne

Måndagsæinne eller Svartæinne «gjekk å ba se» kvar måndag. Teikning: Kjell Skriubakken

ODD JAN SKRIUBAKKEN: Måndagsæinne kom til Ospesletta i 1890-åra ein gong. Det eigentlege namnet hennar var Anne Hansdotter. Ho var født uppi Kjorstadkroka, i 1865 budde ho hos bror sin i «Nystuen». Anne var ikkje gift, ho måtte livberge seg som best ho kunne. I alle høve etter at ho vart gamal, var dette å tigge. Ho «gjekk å ba se» kvar måndag, slik fekk ho tilnamnet sitt. Anne bar med seg ein liten lerretspose som ho fekk litt mjøl i – og kanskje noko flesk, så ho fekk koke seg kål. Stugu var litor og beksvart. Taket var av smal staur med never og torv på. Det var ljore i taket, rett over grua midt på golvet. Grua var berre ei steinhelle ho gjorde opp bål på.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Den alltid blide Pål i Kjørkjestuggu

Hadde jobben med å pumpe luft til orgelet i kjørkja

60358343_2419387791459168_8820130034313330688_n

Slik såg det ut i bygda i 1969. Da var Pål 59 år. Kjørkjestugu er det raude huset uta vegen ved kjørkja. Bilde frå Egil Stakston

Godt døme på at mange skriv lokalhistorie på Facebook. Egil Stakston spør om nokon  «har noen historier eller bilde av den alltid blide Pål i Kjørkjestuggu. Med sin karakteristiske framoverlent gyngende gange med hendom på ryggen, var han lett gjenkjennelig etter vegen. Antrekket var som regel busserull, vømmølsbrok, beksømsko og skyggluve. Pål tok seg alltid tid til å slå av en prat når en møttes. Pål var døpt Paul Andreasen Rødalshaugen (1910-1993) og var nummer fire i en søskenflokk på seks fra Kjønås i Ringebu. Påls far, Andreas, var en eldre halvbror til søskene Petter, Gina, Ane og Anton som bodde i Kjørkjestugu.
Når og hva som gjorde at Pål flytta til kjørkjestugua er ukjent, men skriftlige kilder viser at de to yngste søskene til Pål døde da de var mellom null og ett år. Mor til Pål, Anna, døde i 1914 – 31 år gammel da Pål bare var fire år.

Egil Stakston får mange svar:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Pass deg for om´ Tor Graupslåen!

Far hans vart ihelskote, og sjølv kunne han binde eller løyse Fanden

fanden

Fanden eller Tor Graupslåen? Otto Sindings teikning til eventyret Fanden i nøtta

IVAR KLEIVEN: Tor Graupslåen skulle vera av fantslekt. Far hans, Jakop, rakte som langfant i ymse bygder til han vart ihelskote på fjellet mellom Fron og Valdres. Når Jakop helt seg roleg i heimbygda, budde han i Graupslåen og bar seg støtt for at han var låk, gjorde seg kreksot og armodsleg. Kvar gong han var ute og rakte etter dei gamle Kviknevegane og møtte folk oppå høgste åsane, der dei heldt kvile, var det ille vore med han, og da letta det svært for Jakop dersom dei slog på han ein dram av lommeflaska. Øyket han Jakop for og rakte med etter vegane, var støtt velstelt og holdaug, så den gjorde han ikkje synd på. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn