Tag Archives: Lågen

Foregangsfolk i Nord-Fron, sinker i Sør-Fron

Strøm fra Lofossen i 1910, fra Ulbergåa i 1917

untitled

Frya kraftstasjon kom på nettet i 1947 og leverte strøm til 1979. Kraftverket har vært kulisse til forestillingene i juvet under Peer Gynt-stemnet.

ASBJØRN RINGEN: I elektrisitet og kraftutbygging var nord-frøningene foregangsfolk, mens sør-frøningene var sinker. Elektrisiteten lyste opp flere norske bygder et tiår inn i det nye århundret. I Lillehammer hadde underet skjedd i 1894. I Nord-Fron kom den første generatoren i 1910, da Kongsli-folkene koblet den til en turbin i Lofossen. Fire år seinere kjøpte de en større turbin som produserte mer strøm enn Vinstra Bruk trengte selv. Det ble grunnlaget for Nordre Frons Elektricitetsverk. Den første lyspæra i Sør-Fron ble tent på Ulberg i 1915, med strøm fra et lite kraftverk i Ulbergåa.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og fikk to barn med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2007.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Verst var det om hausten, før isen la seg

Dei måtte krysse Laugen til alle årstider

saubåt

«Vi rodde sau over til solsida når den skulle til fjells. Då var det så trongt at det var vanskeleg å få brukt årene. » Anders H. Sandbu (1875-1962) har lasta ferja med sau ein vårdag i midten av 1950-åra. Foto: Anna Sandbu, utlånt av Aud Sandbu

OSKAR LETRUD: Vi som budde på Baksida mellom Kvam og Vinstra før det var veg og bru, måtte krysse Laugen ofte fleire gonger om dagen og til alle årstider. Verst var det om hausten, når det vart kaldt før isen la seg. Då var det å dra med seg båten utover isbrua og hoppe i båten med det same ein nådde ope vatn, som då kunne gå full med krav (nyfrossen is), som fraus fast på båten, slik at han vart ekstra tung. Etter overfarten var det å vera klar med båtshaken når ein nådde iskanten på andre sida, slå ned isen og lage ei ope råk inn til dit isen var så sterk at ein våga seg utpå. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Sundinga var farleg, men brua vart dyr

Historia om Hundorpbrua

hundorpbryabyggingRAGNAR ØVRELID: Den siste av dei store bruene over Laugen var Hundorpbrua. Frå jernbanen og Hundorp stasjon kom i 1896, låg planane om denne brua på teiknebord i offentlig kontor i 30 år. Jernbanen ville ikkje bygge brua, etter som tilfartsvegane på begge sider var bygdevegar. Det var motstridande interesser i bygda. Og Sør-Fron kommune såg seg ikkje i stand til å greie finansieringa. I 1907 var brua berekna til 150 000 kroner, fire gonger eit vanleg kommunebudsjett i Sør-Fron. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Få ti øre så skal eg syngje ein sang for deg!

Fridtjof var ein original som kom godt ut av det med bygdefolket

fridtjof sørensen

Fridtjof Sørensen. (Foto frå Håkon Wangen)

ODDMAR MYRUM:  “I natt drøymde eg at eg fekk ei stor kake av deg!” “Da må eg hjelpe deg til å bli sanndrøymd”, sa bakaren og gav han ei stor kake. Kva for ein luring var nå dette? Fridtjof Sørensen var ofte å sjå langs Laugen. Han likte å fiske, og der trefte han også folk, så han fekk seg ein prat og kanskje litt tobakk. Fridtjof var ein original, men han kom godt ut av det med bygdefolket. Ein velkjend kar i Vinstra og Sødorp på 50-talet. Han døydde i 1962. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn

Ei lita historie om Kvam

Dei skulle sett Lågen bru, dei som måtte lage isbruer for å komme seg over. Ill: Statens vegvesen

RAGNAR ØVRELID: Kvam utvikla seg til eit lite sentrum på 1800-talet. På Vik var det skysstasjon frå 1600-talet og til 1800-åra. Her låg kyrkja til 1775. På grannegarden Sigstad budde futen frå 1809 til 1909. På Vik kom første landhandelen i bygda, den vart driven frå 1840-åra til ikring 1870. Handelen vart sidan ført vidare på ein annan av grannegardane. I 1889 byrja Ola. E. Klomstad og Olav Forbrigd (født Hvattum) landhandel på Sigstadvollen. Der var det også postopneri.

nfw_136677.t448682ad.m1600.x95c82448

Sigstadvollen 1959. Foto Schrøder/Wideøes

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Folk på Vinstra hadde farang kvar vår

Til uti 1950-åra tømte folk framleis avfallet sitt som det høvdeVinstra1931RAGNAR ØVRELID:  Frå 1917 hadde alle på Vinstra straum, men vatn var det verre med. Somme hadde eigne brunnar, men i 1945 vaska mange vinstrakvinner framleis klede i kjeler som dei hadde ståande nede ved Lågen, og dei og barna henta vatn til husa derifrå. I 1950 vart det private Vinstra vassverk skipa. Vassverket tok vatn direkte frå Lågen nord for det nåverande legesentret, klora det og pumpa det til eit fordelingsbasseng oppe i lia. Vatnet fekk snart ein tvilsam kvalitet. Folk i bygdebyen var jamnleg plaga av farangar kvar vår. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Togfløyta skremte hestene, ferja veltet

Historia om sundinga ved Hundorp

NILS CHR. STEIG: Johan Hovemoen skulle over elva ved Hundorp en dag med to hester. I det de er utpå, kommer toget, og som vanlig drar lokføreren i fløyta når toget nærmer seg Hundorp stasjon. Dette skremmer hestene såpass at ferja velter, og både gamp og folk havner i elva. Denne gangen gikk det ikke med liv, men det var sikkert ikke første gangen urolig buskap førte til velt og våte sundfolk. Fra 1848 til 1897 omkom 6 personer som følge av drukning i ”Laagen Elv” i følge kirkebøkene. Da Hundorp bru ble bygd i 1924, var en århundre, ja kanskje årtusen lang tradisjon over. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Indbyggerne i Fron stemoderlig behandlet

Men nu kommer broen over Laagen ved Hundorp

Skjermbilde 2020-03-17 kl. 17.44.35UKJENT AVIS 1922: I et par menneskealdre har man nu i Søndre Fron arbeidet paa at faa bro over Laagen, men det har altid trukket ut. Like til nu har alt samkvem mellem Hundorp jernbanestation og en stor del av Søndre Fron maattet foregaa med baat eller færge, saa trafikmidlene over elven kan ikke sies at ha undergaat nogen forbedring siden Olav Trygvesøns tid. Langt er det over, og farlig kan det være i styggeveir og flom. Intet under, at indbyggerne i Fron har følt sig stedmoderlig behandlet, og selv har de ikke maktet at bygge den store bro. Glæden over, at arbeidet er paabegyndt med den store, nye bro, er derfor stor i bygden. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Frå Kvikne til Lillehammer i 1849

Når folk drog heim att, hadde mange fått fylt på brennevinsdunkane sine

Kongslipostkost

«Men verst var vegen åt Kvikne. Frå Lo tok vegen oppigjennom Kongsli, og der kunne vi køyre berre med halve lass.» Postkort frå Kari Klevstadbakken/Vegar Skar.

PER ÅSMUNDSTAD d.e. (1839-1920): Å køyre frå Kvikne åt Vetlhåmår tok minst to dagar. Det var berre ein gang om året vi gjorde bytur. Det var i mars. Vi køyrde nedpå isen synnafor Harpebrua og fòr som regel isen heilt nedpå utover Losna’n og åt Bådstø på Tretten. «Randkleivstromen» (strøm i Laugen ved Randkleiv i Ringebu) kunne vera farleg, men til vanleg køyrde dei der au. Tre og fire bønder slo seg i lag.  Ingen reiste åleine. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder