Tag Archives: Kyrkje

Blote til gudane, drikke øl og leve godt

Litt om kvifor høgtida heiter jul og ikkje har eit kristent namn

julsangkor

Dei tok over det heidenske namnet. Sør-Fron sangkor i Sør-Fron kyrkje jula 2013. Foto. Carl Henrik Grøndahl

Ordet jul er heidensk. I storparten av Europa har feiringa fått eit kristent namn: På engelsk Christmas  «kristmesse», tysk Weihnachten  «vienatt», fransk noël i tydinga fødsel. Men hos oss har høgtida sitt gamle germanske namn jul. Håkon den gode påbaud på 900-talet at landet skulle feire jul den 25. desember, samstundes med den kristne høgtida i heile Europa, og ville få slutt på det heidenske offerritualet, som del av striden med å kristne Norge. Derfor tok den kristne høgtida det gamle namnet jul i heile Skandinavia, Island, Grønland, Færøyene og Skottland. På engelsk finst Yuletide som noko riktig gammaldags. Jul kjem frå norrønt jól eller jólablót, frå den opprinnelege, heidenske offerfeiringa av midtvinterdagen i Norden, som var 12. januar. Kva ordet tyder, er omdiskutert. Jul eller Jol kan ha noko med norrøne  «Jòlnir» eller «Ýlir»,  å gjere, andre namn på Odin. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Den vesle klokka i Sødorp-kyrkja

Historia om Ola Skeddarstugun som vart Klukkstøyparn

8290930460_3564e37cb5

Sørdorp-kyrkja. Kyrkjeklokkene er frå 1770-åra. Dei var for tunge for kyrkjebygget, og i 1991 var det reist ein støpul til dei på kyrkjebakken, fortel Norske kirkebygg

IVAR KLEIVEN: Det var Ola Skreddarstugun som støypte vetlklokka i Sødorpkyrkja. Han var smed, og fór mykje og smidde, og da Folldalskyrkja vart bygt, var Ola ved verket der og dreiv med smedarbeid. Det kom ein klokkestøypar frå Sverige og skulle støype klokkene til den nye kyrkja, og Ola ga seg med som handlangar. Denne svensken var så fæl på det sterke, og Ola hadde nok å gjera med å bera brennevin til han. Med støypinga gjekk det på skeivt, han laut støype opp att flere vendingar og gjorde seg mýkje forr med å reinske malmen, men det gjekk gale kvar gong, takom var det krona og så var det bar´a som ikkje var fullhavne.
Sist gjekk svensken skamfull frå heile støypinga. Da bad Skreddestugun om å få prøve – hja, dei drog på det, det var vel på vona om smeden kunne vera kyrkjeklokkestøypar. Men til sist vart det så han skulle få freiste.  Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk

Gode år i Sør-Fron

Historia om oppvekst på ein prestegard

Nr. 140  August 1998ØYSTEIN HOV: Å vekse opp på ein prestegard er spesielt. Sverre Hov var sokneprest i Sør-Fron i åra 1950-1974, og i denne artikkelen ser den yngste av ”presteungane”, Øystein Hov, attende på oppvekstår på prestegarden:

Etter kvart som vi ungane voks til, så skjønte vi nok at det var stor politisk spennvidde i bygda.Sør-Fron var frå gamalt ei av dei rikaste bygdene i Gudbrandsdalen. Kyrkja frå 1789 ber vitnemål om velstand mellom bøndene og ein sterk vilje til å manifestere dette ved å byggje eit storfelt kyrkjehus. Men Sør-Fron hadde også ein ganske stor klasse av eigedomslause som hadde lite å greie seg med. ”Fattig-Fron” kunne vere ei nemning som vart brukt om desse. 

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Bodde det en kirkerøver på Hundorp?

En liten historie om Hundorpskrinet – et klenodium

CARL HENRIK GRØNDAHL: Var han kirkerøver, bonden på Hundorp gard for 4-500 år siden? Reiste han rundt og sikret seg kirkegods? Han levde etter at reformasjonen hadde fjernet alle helgenbilder og relikvieskrin fra kirkene. Allikevel hadde han i sitt eie det som senere er kalt Hundorpskrinet, der pynten stammer fra katolsk tid. Skrinet havnet omsider på Rønshaugen, kjøpt på en auksjon i Haugland, og ungene brukte det som bokkasse. Da var det blåmalt. Amund Wadahl kjøpte så skrinet for fem kroner, og det hadde etterhvert flere eiere. Til sist solgte Johan Kjorstad det til Maihaugen, der det nå er et klenodium. Hvorfor?

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk

Opplev Borg bygdemuseum og Kvikne-kyrkja!

Og bli medlem i historielaget 🙂

Her er sjølve «hovdingen» på Borg, Olav T. Åsmundstad. Han får du høyre meir om!

Onsdag 24. august kl 1800 får du nok ein god grunn til å melde deg inn i Fron historielag, for berre medlemmer i laget kan vere med på dette: Oppleve Borg bygdemuseum i Kvikne og få historia frå Marit Håkenstad! Etterpå fortel Kristian Ekre om Kvikne kyrkje, som er opna att etter omfattande restaurering. Kyrkja kunne rast saman etter 256 år! Kaffiservering vert det òg! Slik melder du seg inn i historielaget: Kr 200 til konto 2095 32 92735 Fron historielag 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. Velkommen til Borg bygdemuseum og Kviknekyrkja!

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Kunst og handverk

– Fron er en ulykkelig og fordervet bygd

Talet på «uægte fødte børn» forskrekka Eilert Sundt

Eilert Sundt (t.h) hadde ein disputt med Per Chr Asbjørnsen (t.v) kalla Grautkrigen. Dei fann at ein duell måtte til. Asbjørnsen hadde som utfordrar rett til å velgje våpen, og han valde – magen! Til jubel frå publikum og duellantane sjølv klaska dei saman mage mot mage.

ELDRID BRANDVOL:  I Fronsbygdene var det ikkje noko uvanleg å ha både eitt og to barn saman før giftarmålet. Heller ikkje ser det ut til å ha vore til ulempe på ekteskapsmarknaden om ein hadde eit barn «fyryåt». Utan blygsel fortalte folk om barn født utanfor ekteskap, om folk som budde saman utan å vera gift, noko som var straffbart etter lova.  Bygdafolk flest såg ikkje på det å få barn utanfor ekteskap som ei ulykke. Det var helst blant dei «kondisjonerte» ei slik oppfatning var rådande. I Nord-Fron var det svært få personar av denne gruppa, og meiningane deira om samliv hadde vondt for å slå gjennom blant «almuen».  Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

I Kvikne ringte dei inn jula ein time for tidleg

Historia om husmannen og kyrkjetenaren Torger Flekken

I djupsnø og uvêr – det var hit til Kvikne kyrkje han måtte, ringjaren Torger Flekken. Foto: Dølen

ODDGEIR BRUASET: Enno ein gong står Torger Torgersen Flekken her i mørke og dreg. Den største klokka oppe i tårnet vender seg, hammaren dundrar mot massiv malm. Enno ein julekvelds ettermiddag står han her og ringjer i Kvikne kyrkje. Enno ein gong skal han varsle at jula er kommen. Arbeidet er tungt. Ein times ringing. Men tanken går til dei borte i Baksidelia, til kona og dei seks borna på den vesle husmannsplassen som fekk namnet Flekken. Det blir seint før han når heim til dei som sit og ventar, også denne julekvelden.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn, Musikk

Sekstimeter i søle i Skåbu 17. mai

En innflyttergutt forteller

17. mai i Skåbu i 1956. Foto fra familien Bakkevig.

17. mai i Skåbu i 1956. Foto fra familien Bakkevig.

TROND BAKKEVIG: Jeg kom til Skåbu som seksåring og reiste derfra som elleveåring. Nesten fem år av et gutteliv. År da jeg lærte meg å snakke som en skåbying ute, mens jeg fortsatte å snakke riksmål hjemme. Nesten fem år var jeg del av bygdas liv, og likevel var jeg alltid en innflytter. På ulike måter fikk jeg merke det. Kanskje merkes denne dobbeltheten aller mest i ettertid. Men dypest sitter takknemligheten over å ha vært del av et rikt og blomstrende bygdeliv i en spennende brytningstid. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Fronspresten som skulle vore hærførar

Iver Pedersen var kranglut og banna i fylla

Slik var dei uniformerte, dei 500 dølane som presten sende i krigen mot svenskane. Frå Rustkammeret i Trondheim.

IVAR KLEIVEN: Presten Iver Pedersen, Iver Petrus Adolfus, som han oftast skreiv seg for, kom til Fron som huskapellan i 1647 og vart sokneprest i 1651. Han var lærd og vart snart mykje omtala her i dalen og vidare omkring. Han var nok ein stor talar og gjorde mykje av seg på stolen, men han var ein hardsett og myndig mann som ikkje var god å ha noko obytt med. Og så var han gjert på det sterke og drakk seg ofte full, noko som hekk ved både prestane og dei andre embedsmennene i det 17. hundreåret. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Menn

Da Vis-Knut vart mishandla i Fron

visknut

Knut Rasmusson Nordgarden. Foto: Jørgen N. Elstad

OLE M. STUBBERUD: Ein gong Vis-Knut (1792–1876) var på Sør-Fron og heldt møte, gjekk det reint gale. Midt på natta medan Knut låg i senga si, kom lensmannen med ein kaptein, ein løytnant, ein underoffiser og 5 mann med skarpladde rifler og braut seg inn på romet hans. Dei for stygt åt med han. Han vart rive opp or senga, og klæda braut dei på han, medan den eine fangrida (epileptisk anfall) tok han og den andre slepte han. Attåt spotta dei han og gjorde narr av han alt dei kunne. Då dei endeleg hadde fått på han klæda, drog dei han ut og la han på ei langslede og gjorda han fast med 3 reip. Men gong på gong gjekk reipa opp att som av seg sjølv, og han fekk slike fangrider at han spratt ende til vers og langt bort frå sleda.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Folketru, Menn