Tag Archives: krig

– La oss håpe at kommende slekter forstår

Fridom har sin pris

Bjarne Lien 21.9. 1915 - 19.4. 1040

Bjarne Lien 21.9. 1915 – 19.4. 1940

ODD MIDTLIN: Bjarne Lien var den einaste sør-frøningen som fall i kamp under andre verdskrigen. Han fekk mobiliseringsordren den 10. april 1940 og meldte seg straks ved avdelinga si, motormitraljøseeskadronen ved Oplandske Dragonregiment på Hamar. Regimentsjef Jensen fortel dette om kampane Bjarne deltok i: Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn

Rutene dirra heilt innpå setra

Korleis var det å vera ung under krigen?

Oddrun Stormorken Rudland som konfirmant i bunad sydd under okkupasjonen. Foto: H.H. Lie eftf.

Oddrun Stormorken Rudland som konfirmant i bunad sydd under okkupasjonen. Foto: H.H. Lie eftf.

Oddrun Rudland frå Stormorken i Kvam var knapt 13 år da Noreg vart okkupert i 1940. – Ein og annan privat fest var det. Da hende det at vi vart forstyrra av tyskarane. Eg trur ikkje dei kom for å skræme oss. Dei var unge, dei òg, ville gjerne vera med i dansen. Men vi var for unge til å skjøne at desse unge soldatane var folk, dei og.  Ein ung tyskar baud meg opp til dans ein gong. Da spytta eg han rett i anletet. Det ville eg aldri gjort i dag. Men vi var nok redde tyskarane, fordi vi vart skræmde med dei og innprenta å halde avstand, fortalde ho i ein samtale med Ivar Myrstad i 2005.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Konfirmasjon i krig

Innkalla til ein streng prest

panzer-ii-norway-1940

Tysk Panzer II skyt seg nordover Gudbrandsdalen. «Etterpå vart vi kalla inn til å gå for presten.»

LODVAR LARSEN:  Den 11. april 1940 vart ein heil del gutar, godt vaksne ôg, mobilisert for å slåss mot tyskarane. Mellom dei var min eldste bror Odd. Vi fulgte spent med på radioen og i aviser korleis krigen utvikla seg, og sist i månaden nærma dei tyske styrkane seg våre bygder. Tyskarane kom til Vinstra sist på dagen, og det vart eit svare leven bortpå riksvegen. Maskingevær og andre våpen fresa og small. Foreldra våre vart samde om at vi skulle rømme litt lenger inni grenda, og vi havna oppi Granrudoset, som var mura med metertjukk stein. Vi vart værande der i to døgn.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Krig, Menn

-I strid for første gang i sitt liv

I Kvam sto det  blodigste slaget under felttoget i Sør-Norge

Ein engelsk korporal skaut belta av ein tysk stridvogn ved Kvam.

Ein engelsk korporal skaut belta av ei tysk stridvogn ved Kvam.

I dag for 83 år sidan gjekk tyskarane til åtak på Norge, som fekk smake det ukrainarane er midt oppe i nå. Det hadde ikkje vore kamphandlingar på norsk jord sidan 1814. Tyskarane skaut og bomba seg nordover Gudbrandsdalen. Det tyske gjennombrotet i Tretten 23. april var den store katastrofen som fekk forsvaret av dalen til å rakne. Dette førte til det som truleg var det største og mest blodige slaget under felttoget i Sør-Norge: Kampane i Kvam. Dei tyske soldatane møtte unge norske og britiske menn som hadde lite trening og aldri hadde vore i kamp. General Otto Ruge skreiv seinare: 

«Både brigaden Morgan og bataljonene av IR11 var i den situasjon at de var i strid for første gang i sitt liv, og at de denne første gang ble stillet overfor en så overlegen fiende som angrep med artilleri, panservogner og fly, mens de selv bare hadde infanterivåben. Som første gangs prøve for nyopsatte avdelinger ble dette for mye for dem.»

Her fortel milforum om slaget. Les meir

2 kommentarar

Filed under Kommunikasjon

Dei kunne mest ta borti dei tyske bombeflya

Glytt frå ein barndom i krig i Nedre Skar

aNr. 105 Nedre Skar ca. 1933

Nedre Skar ca. 1933. Bilde frå Vegar Skar

KNUT STENSRUD KJORSTAD:  Året er 1939. Ein familie er på veg oppover Solbråsmorka. Tankar krinsar rundt i hovuda deira. Dei har slite seg laus frå det kjende, men er etter kvart usikre og på veg oppover den bratte stigen til det som skal bli den nye heimen deira. Frå jordlause Furumo nede på Hundorp flytta dei opp i veglause Skar på Harpefoss. Dette skulle bli heimen deira i åtte åra framover inkludert krigsåra. Kva vil framtida gje? Endeleg er dei ved målet, Nedre Skar. Otto og Inger med ungane Ragnhild og Arvid pustar ut. Hausten og vinteren går fort på den nye plassen. Den som skal livberge seg i Nedre Skar, kan ikkje ligge på latsida. Mat til folk og fe må planleggjast og konserverast for at det skal vera noko til alle til kvar tid. Stigen opp her gjer det naudsynt å bera mykje opp frå Solbrå på ryggen. Vinteren er på hell. Arvid og far hans er nede ved Solbrå den 10. april 1940. Dei høyrer at tyskarane har angripi Norge dagen før. På Solbrå når nyheitene fort fram – gjennom radioen. I Skar har dei korkje strøm, radio eller telefon. Krig, kva er det?

Les meir

7 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn

-Bilte med melkebilen for kr. 3,00 tur & retur

Frå dagboka til Anton Granmorken

anton

Anton Granmorken med nysykkelen

NORA STORMYRBAKKEN: Ungdom i dag vil skratte av følgjande:

Været en tur paa Harpefos og Jensbakken efter rammelist m.m. Det er første gang jeg har været paa Harpefos.

Anton Granmorken bur i Ruste og er 18 år! I 1912 kjøper eldstebroren Emil sykkel. Året etter, medan Emil er på militærteneste, leier Anton sykkelen for kr 10.-. Dette gjev han ny fridom, han syklar stadig til Vinstra og i blant til Otta. I 1914 skriv han stolt:

Idag har jeg kjøpt cyklen av Emil for kr 80.- til odel og eie.

I 1915 er han for første gong på Lillehammer, «meget at se».

Eit liv, ein lagnad, ei dagbok. Ei sorg over grandonkelen eg aldri møtte. Anton Granmorken byrjar å føre dagbok som 18-åring, 1. januar 1911. Her møter vi livet i Nord-Fron dei fyrste tiåra av 1900-talet: «Det er haarde og mærkelige tider, som den atfortærende krig har bragt ogsaa til vort land, dyrt og ikke at faa omtrent alting. Efter nytaar blir rationering indført, saa det ser mørkt ut» (31.12.17). Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn

Ingen krok i helvete kan vere meir illeluktande

Eksisplassen på Breivegen spreidde sjukdom ut over bygda

brei

I 160 år var dette eksisplass. Det kom mange klager frå prest og medhjelparar over alle former for usedeleg liv.

RAGNAR  ØVRELID: Ein soldat slengde kona si utfor Harpebrua

for at omkommes i den brusende fos. Mens hun låg nede på en liden flek på bredden av elven, fik hun fat på nogle grene og kviste som vokste på berget, og dermed kravrede seg uskadet op. Soldaten måtte derfor løbe spidsrot i to dage.

Deretter levde dei to vel i hop . Det fortel Gudbrandsdalsfuten Prahm i 1773  frå eksisplasssen Breivegen.  Eksisplassen kom til å prege bygdelivet på mange vis, både sosialt og praktisk, i dei 160 åra mønstringsplassen var i bruk, frå 1705 til 1869. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar

Krigsminne i hytteboka

Norske soldater på flukt i Espedalen

soldathilsenfoss

Fjellsiden de tok seg ned om natten. Det var til høyre for fossen, og hytta er det lyse feltet på oversiden av veien. Veien fantes ikke den gangen, den kom i 1951. Hytta ligger en kilometer nord for nærmeste gård, Langvegg.

ELLEN ELSTER MARTOL: Natt til 2. mai 1940 tok tretten norske soldater seg inn i en hytte i Espedalen. De var da på flukt vestover etter nederlaget mot tyskerne, og de hadde hatt en stri tørn bak seg. Først krigshandlinger, så to-tre dager på flukt over det snødekte fjellområdet vest for Gudbrandsdalen og så, nattestid, ned en 200 meters bratt fjellside sør for fossen Sprena i Espedalen. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Soldatane tigga, plyndra og smitta

Mange frøningar verva seg og kom heim som slåstbikkjer

Dynekilen

Om Tordenskiold hadde med seg frøningar i slaget ved Dynekilen i 1716, veit vi ikkje. Heller ikkje om det var frøningar med på Fredriksten i 1718, da Karl den 12. vart skoten. Men usannsynleg er det ikkje. Foto: Arnstein Rønning.

RAGNAR ØVRELID: I heile 11 år var Noreg i krig med Sverige, frå 1709 til 1720. Vi veit ikkje kor mange frøningar som var utkommanderte i denne krigen. Men mange var det, og lenge låg dei ute. Tenestetida på 1700-talet var normalt 10 år. Det utvikla seg ein soldatstand i bygdene her, som merkte seg ut på mange vis. Etter fem og ti år i felten hadde dei vanskar med å tilpasse seg kvardagen. Dei orka ikkje arbeide, dei tigga, plyndra og fôr med all slags uskikk, dei hadde hestar og gevær, flokkevis streifa dei ikring i og utanom bygda. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Jul med krigsfanger

Hardt skadde russiske offiserer kom til Harpefoss i 1917

Russiske krigsfanger på Grytting 1917. De to kvinnene er sykesøster Gjertrud Sørensen og Anna I. Grytting.

EIRIK BRAZIER: På Grytting ble julen 1917 spesiell, da norsk og russisk juletradisjon møtte hverandre. Onkelen til Ivar Grytting, Olav Grytting, sto for juletreet, men det var de russiske offiserene som sørget for dekoreringen. De flettet kurver, laget fuglefigurer, stjerner og himmelstiger av papir i alle regnbuens farger. Det var fantastisk hvor flinke de var med hendene. De russiske krigsfangene fant seg til rette på Grytting og Heggerud, men om de ble godt mottatt av frøningene, ble de sett på med skeptiske øyne av norske militære myndigheter.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Krig, Menn