Tag Archives: industri

Det levde storfolk på Tofte

Et høvdingesete i bygdesamfunnet

IKhuset

Fra innkjørselen til hovedbygningen på Søndre Tofte gård. Den gamle hovedbygningen ble flyttet hit i 1939 og påbygget en ny annenetasje etter tegninger av artikekt Eirik Nustad. Samtidig ble også stabburet flyttet hit. Her lå i middelalderen et privat kapell med tilhørende gravplass. Det levde storfolk på Tofte.

Victor Schlytter var redaktør i ukebladet Allers fra 1953 til 1974. Under krigen var han Milorg-mann og trolig en bekjent av Israel Krupp på Utistugu Tofte. I denne reportasjen fra Allers, ukjent dato, er han på besøk, imponert over både garden og gardbrukeren,  men Utistugu klang neppe godt nok, hverken for Schlytter eller Krupp, så villaen på åskammen over gården er blitt til hovedbygningen på Søndre Tofte gård. Og det er «neppe mange gårder i Gudbrandsdalen som har maken til beliggenhet som Søndre Tofte gård i Hundorp. En halv mils vei opp fra vestsiden av Lågen finner man den nye hovedbygningen på åskammen med praktfull utsikt over dalbunnen nedenfor. Ikke underlig at dette gjennom tidene har vært et høvdingesete i bygdesamfunnet, og at Toftebonden hørte til de mektigste menn i Gudbrandsdalen. Her oppe kunne man sikkert føle seg trygg mot mulige ufredsmenn. Innenfor strekker veldige fjellområder seg med fint jaktterreng og glitrende fiskevann. I dag drives gården av Israel Krupp – tidligere offiser, men nå en drivende kraft bak en rekke landbruks- og industritiltak i Hundorp», skriver Schlytter og fortsetter:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Foregangsfolk i Nord-Fron, sinker i Sør-Fron

Strøm fra Lofossen i 1910, fra Ulbergåa i 1917

untitled

Frya kraftstasjon kom på nettet i 1947 og leverte strøm til 1979. Kraftverket har vært kulisse til forestillingene i juvet under Peer Gynt-stemnet.

ASBJØRN RINGEN: I elektrisitet og kraftutbygging var nord-frøningene foregangsfolk, mens sør-frøningene var sinker. Elektrisiteten lyste opp flere norske bygder et tiår inn i det nye århundret. I Lillehammer hadde underet skjedd i 1894. I Nord-Fron kom den første generatoren i 1910, da Kongsli-folkene koblet den til en turbin i Lofossen. Fire år seinere kjøpte de en større turbin som produserte mer strøm enn Vinstra Bruk trengte selv. Det ble grunnlaget for Nordre Frons Elektricitetsverk. Den første lyspæra i Sør-Fron ble tent på Ulberg i 1915, med strøm fra et lite kraftverk i Ulbergåa.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

– E måtte vara med sjefa og varsle kjerringen

 Nedre Vinstra kraftverk var en livsfarlig arbeidsplass

kru1

For ensidig arbeidsbelastning gikk ut over helsa til anleggsarbeiderne? Bilde fra Torstein Hagen/Vegar Skar

Nedre Vinstra kraftverk står på lista over kulturminner i norsk kraftproduksjon.  Utbyggingen tok i bruk nye fjellsprengningsmetoder. Tilløpstunnelen har en lengde på 23,6 km med et tverrsnitt på 30 m². Da den ble bygd, var det den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Men det var en livsfarlig arbeidsplass, og helt utforsvarlig målt etter dagens krav. Når ulykker inntraff, måtte man til Vinstra for å få tak i lege. Laurits fortalte om en gang det gikk galt:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Det rauk steinmjøl over heile Kvam

Ove Sperstad og Harry Stener jobba med klebersteinproduksjon i 1988. Tidleg på 1970-tallet vart det bygd ny industrihall sør for Kvam sentrum. Verksemda vart kjøpt av Norsk Hydro og AS Granitt i 1995. I dag har berre nokre få mann arbeidet sitt der.

RAGNAR ØVRELID: Karavanane med klebersteinlass skapte eit særpreg i Kvam i ei vanskeleg tid. Hestekarane køyrde alltid i flokk. Men trafikken var ikkje ufarleg. Og det gjekk hardt ut over hestane i unnabakkane. Særleg var Veiklebakkane vanskelege med dei tunge lassa. Det galdt å få med så store lass som råd, dei fekk betaling etter vekt. Dyrvernet i Nord-Fron måtte gripe inn i 1936 og påtale for tunge lass. Dei var i regelen 3 tonn, rekorden skal ha vore 4 tonn. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Smiu åt Pettersen-karom

Det song så fint: Nå slår far – nå slår bestefar – nå slår far

1472969_412836202153140_1345098043_n

Ole Pettersen ved arbeidsbenken siste leveåret, 1973.

NORA STORMYRBAKKEN: Tett inntil E6 på Vinstra, adresse Øvregate 49, ligg eit okergult murhus med verkstad i fyrste etasje og leiligheit i andre. I dag er det roleg utanfor portane, men mange hugsar aktiviteten her. Også inne i smia er det roleg, men ho er intakt, reiskapen ligg framleis sirleg ordna på benken. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

-Neiggu om det går an å drepa denna kar’n

Fløytinga nedover Vinstraelva var eit farefullt arbeid

OLE CHR. RISDAL: Fløytaren Anders Brustugun kom frå ein liten plass attmed Skåbyggja som heitte Brustugu. Han vart vitne til ei dramatisk hending. Ein dag hadde ein tømmerlunne festa seg like ovanfor Hinøgelsbrua. Elva gjekk grøn og stri i vårflaumen. Fossefallet utanfor brua mulla og mol så det høyrdest lang lei. Fleire karar dreiv utpå lunnen og skulle freiste å få den løyst. Mellom dei var Kristian Finnsand, ein østerdøl som var tømmerhusbond hos Carlson Foss. Rett som var losna lunnen og utover fossen bar det med bulder og brak. Det var som heile lia skolv og vasspruten stod himmels høgt. Det var eit leven så voldsomt at ein kunne tru domedag var komen. Alle hadde kome i land, så nær som Finnsand, for han vart med utover fossen. Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

-Dette merkelige mennesket på Hundorp

Israel Krupp fikk eget kapittel i bok om de hemmelige tjenester

IKgårutenfor

Israel Krupp på Tofte. Han «er en middels høy, kraftig kar som beveger seg med vuggende gange fram mot de ankomne. Under det kraftige, grå håret åpner det grovskårne ansiktet seg i et bredt smil.»

-Hundorp-bonden Israel Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i mer enn førti år. Det hevder Ronald Bye og Finn Sjue i boka Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind., som kom i 1995 på Tiden Norsk Forlag.  Forfatterne har gitt  Israel Krupp et eget kapittel og spør:

Hvem var han så, dette merkelige mennesket der oppe på Hundorp i Gudbrandsdalen? Som klarte å holde seg unna rampelyset praktisk talt hele sitt liv? Bare en mindre del av livet hans har det til nå vært mulig å grave fram. Men den er desto mer interessant.
 Den som er lokalkjent og vet litt om Israel Krupps liv i Fron, kan her gå forfatterne nærmere etter i sømmene. Er de like omtrentlige i resten av sine avsløringer som de er med fakta om Israel Krupp på Tofte? Her er kapitlet om ham:

Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn

Ei lita historie om Kvam

Dei skulle sett Lågen bru, dei som måtte lage isbruer for å komme seg over. Ill: Statens vegvesen

RAGNAR ØVRELID: Kvam utvikla seg til eit lite sentrum på 1800-talet. På Vik var det skysstasjon frå 1600-talet og til 1800-åra. Her låg kyrkja til 1775. På grannegarden Sigstad budde futen frå 1809 til 1909. På Vik kom første landhandelen i bygda, den vart driven frå 1840-åra til ikring 1870. Handelen vart sidan ført vidare på ein annan av grannegardane. I 1889 byrja Ola. E. Klomstad og Olav Forbrigd (født Hvattum) landhandel på Sigstadvollen. Der var det også postopneri.

nfw_136677.t448682ad.m1600.x95c82448

Sigstadvollen 1959. Foto Schrøder/Wideøes

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Tre tonn lokomobil skar torv

Historia om Sødorp Brændtorvfabrik

lokomobil1

Lokomobilen låg i mange tiår nedgrave i Nysetermyra samen med restane av torvfabrikken. Det er ein Marshall&Son dampmaskin på 10hk, som nå er til restaurering hos Terje Dokknes på Murudalen.

HANS PETTER KLEIVEN: Torva kom til heder og verdigheit att som energikjelde i Fron på 1900-talet. Utstyret dei brukte:  Lokomobil: ei dampmaskine som vart fyra med feitved og anna som dei fann i myra. Elevator: eit samleband på ei treramme med kjettingdrift, laga av Mathias Skar. Den frakta torva frå grøfta og opp i blandekummen. Elevatoren vart dreven av dampmaskina. Blandekummen: ein ca to kubikkmeter stor jarntrommel, laga av Mathias Skar. Inni her dreiv lokomobilen nokre roterande knivar, som kutta og blanda torva og vatnet til ein passeleg velling. Gjennom ei kran tappa dei trillebårene fulle med masse frå blandekummen og trilla bårene på utlagde plankar til flate, høvelege plassar på myra. Formene: nokre trerammer på ca 1×1 meter, ca 10-15 centimeter høge, ruta opp i mursteinstore rom. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Starten: 500 kr for en lastebil

Det ble Frya Bil, Frya Grustak og Frya Leir

untitled

Kåre Skar lånte 8000 kroner for å kjøpe seg lastebil i 1954. Polmar Skar og familien har bygd en mangfoldig virksomhet på Frya etterpå. Her fra venstre Per Erik, Jorunn, Knut Børre og Polmar.

ASBJØRN RINGEN: I 1954 lånte Kåre Skar 8000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte Nysted, Toftsetra og Djupdalen i pant. Pengene brukte han til ny lastebil. – Jeg husker det godt, forteller Polmar Skar, som seinere utviklet det som i dag er både entreprenør-virksomhet, bilverksted og opplevelsestilbud gjennom Frya leir. – Som 14-åring var jeg med i banken da far søkte om lån. Historien er typisk for vekst og utvikling i 1950-årene. Kåre Skar holdt på med transport tidligere også, men da med hest og rustning i skogen. Han kjørte tømmer om vinteren og var småbruker om sommeren. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder