Tag Archives: hotell

Minnesmerke i Fron: Bukkerittet

Svein Tore Kleppans Bukkerittet på Rondablikk. Foto: Tor Ivan Boine

Skulptur i tre av Svein Tore Kleppan – omtala som nasjonalmonument. Ni meter høg. Plassert ved Rondablikk høgfjellshotell. Avduka av skodespelar Toralv Maurstad 2. august 2000. Reist etter privat tiltak av hotelldirektør Svend-Erik Krogh. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk

Golaa Høifjeldssanatorium 1892-2015

Kroken på døra på Gålå A/S melder Dølen. Styreleder Nagell-Erichsen mener det er ekstra tragisk at det blir kroken på døra akkurat nå. «Vi er nå inne i vår beste driftsperiode med fantastiske snøforhold på vakre Gålå, og da er det for oss tragisk å skulle måtte gå til et slikt skritt nå. Det er ekstra ille, spesielt for våre ansatte, men også for våre kreditorer, hytteeiere og kunder som alle har sett frem til denne årstiden.» Her finner du litt av historia og flere historiske bilder.

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Hansen på Fefor – kva var det for ein kar?

hansen2

Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.

HANS PETTER KLEIVEN:  Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

En gjestfri enke på Vik

«Kjøkkenet er rommelig og rent som et kapell». På Vik i Kvam i Nord-Fron var det skysskifte frå heilt attende på 1600-talet. Vik var ein sentral stasjon i dalen og er omtala av mange reisande. Det var stasjon her fram til 1860 da den vart flytta til Klevstad. Opplandsarkivet avd. Maihaugen.

OLA MORKEN kommentar til De er ikke uhøflige på Oden: Det kan synes som om de offisielle skyss-stasjonene på 1800 tallet ikke var særlig turistvennlige i forhold til dagens overnattingssteder. Privat derimot kunne oppvartningen være kostelig, som her i Kvam. 14 år etter skildringen fra Oden, sommeren 1864, kom den  ungarske forfatter, skuespillerinne, og oversetter, Lilla Bulyovszky (1833-1909), til Kvam med et følge fra Ungarn og Polen. De var på vei ned Gudbrandsdalen etter en rundreise i Norge: Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner

Kongen tala utur huggu’e

Kongefamilien og Amundsens Hotell.

HANS PETTER KLEIVEN: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Det vart ôg kjent at kongefamilien ville koma med nattoget til Vinstra og palmelaurdagen gå frå stasjonen til Amundsens Hotell, der dei skulle eta frukost, før dei drog i bilar opp mot Skåbu og vidare i beltevogner til Sikkilsdalen. Alle ville sjå og helsa på den kjære kongefamilien, så det var fullt av folk langs ruta frå stasjonen og til Amundsens Hotell. Her sto Vinstra Musikklag oppstilt, og ein fekk både Kongesangen og Nasjonalsangen. Ordførar Albert Kvammen heldt velkomsttale, og kong Håkon takka. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Verksemder

Slangen Seter i Skåbu

slangen

Eit skikkeleg trekkplaster for bygda Skåbu

OLE CHRISTIAN RISDAL: Slangen Seter er ei perle i Skåbu. Staden har rike tradisjonar attende til 1800-talet. Til å byrje med var Slangen vår- og haustseter til garden Nedre Skåbu, men etter kvart vart det turiststad og er i dag eit skikkeleg trekkplaster for fjellbygda ved foten av Jotunheimen. Her finn ein både rideskole, fjellstue og hytteutleige. Gjennom åra har det vore mykje aktvitet der og staden har fleire gonger vore i media. I 1976 laga NRK-mannen Lars Hauge dette programmet frå Slangen. Der deltok både stamgjester og lokale aktørar. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Musikk, Setring, Verksemder

Kommunestyret på Sydpolsleder

sydpolslederscottslede Litt av eit bilde. Engelskmannen Sir Robert Scott fraus ihel på veg tilbake frå Sydpolen, som han nådde 17. januar 1912, 34 dagar etter Roald Amundsen. Scott ville prøve å kjøyre til Sydpolen på motorsleder. Vinteren 1910 testa han dei ut på Feforvatnet.

Nansen anbefalte at han skulle trene på Finse, da han ville finne store breer som var nær de samme som på innlandsisen. Men Scott hadde ikke lett for å ta råd fra andre. Scott testet sine motorsleder i langt enklere terreng, på Fefor i Gudbrandsdalen.

Sledene synte seg å vera heilt ubrukelege i Antarktis. Men kommunestyret i Nord-Fron hadde tydelegvis glede av dei. (Utklipp frå Albert Wadahl/Vegar Skar)

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Johan Sørensen og kongedømet hans

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fronsbygdene. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Ostebua som ble skole

fagerhøybokaomslCARL HENRIK GRØNDAHL: Sjølsagt var det galskap å bygge hotell oppå snaufjellet. Fire timer med hest og kjerre etter å ha blitt rodd over Lågen ved Hundorp. Men de nærmet seg femti, disse karene, var fulle av kraft og tro på framtida og så at jernbanen krøp seg nordover. Nervøse og muskelsvake byfolk var i ferd med å oppdage den helsebringende fjellufta. Kanskje satt de over et glass punsj på Aulestad, Knud Bay på Forr og Bjørnstjerne Bjørnson. Kanskje var det slik det foregikk:  -Da er vi enige, du bygger sanatorium på din seter, sa Bjørnson. -Storhaugen sanatorium! sa Knud Bay. -Nja, sa Bjørnson og hevet glasset. -Det må jeg tenke på. Skål! Han tenkte i 10 år og kom tilbake: -Storhaugen er for slapt. Fagerhøi skal det hete! Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Setring, Verksemder

Wadahl-historia

untitled

Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.

ASBJØRN RINGEN: I 1895 lånte Amund H. Wadahl 7000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte «hus under oppførelse» i pant. Der Harpefoss Hotel & Skydsstation ble reist, drev Amund og fru Karen allerede landhandleri. Dette ble starten på en lang reiselivshistorie i familien Wadahls navn.  Bygget står der fortsatt, like før vegen mot Gålå krysser elvegjelet ved Harpefoss, selv om både hotell og landhandel forlengst er nedlagt. I 1899 søkte Amund om å få låne 5000 kroner. «I disse knappe pengetider», som styret skrev, måtte han nøye seg med 3000.  Men det holdt for den ekspansive kjøpmannen.  Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Verksemder