Tag Archives: Gud

Gode år i Sør-Fron

Historia om oppvekst på ein prestegard

Nr. 140  August 1998ØYSTEIN HOV: Å vekse opp på ein prestegard er spesielt. Sverre Hov var sokneprest i Sør-Fron i åra 1950-1974, og i denne artikkelen ser den yngste av ”presteungane”, Øystein Hov, attende på oppvekstår på prestegarden:

Etter kvart som vi ungane voks til, så skjønte vi nok at det var stor politisk spennvidde i bygda.Sør-Fron var frå gamalt ei av dei rikaste bygdene i Gudbrandsdalen. Kyrkja frå 1789 ber vitnemål om velstand mellom bøndene og ein sterk vilje til å manifestere dette ved å byggje eit storfelt kyrkjehus. Men Sør-Fron hadde også ein ganske stor klasse av eigedomslause som hadde lite å greie seg med. ”Fattig-Fron” kunne vere ei nemning som vart brukt om desse. 

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Annie Balchen – ei fjelldronning

Annie Balchen i 1976

Annie Balchen i 1976

CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir funne i snøen, har kome seg ut med brannsår i svidd nattkjole. Hunden Vicki og katta tok seg inn att i elden og vart borte. På sjukehuset i Lillehammer søkk ho ned i ei verd som berre er hennar og kjenner ikkje att dei som kjem for å sjå til henne. Året etter døyr ho, 77 år gamal. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder

Å vera dotter til presten

Liv Snøfrid Skaare tok vare på prestegarden på Vinstra

img026 Bryllup i Prestegården i Nord-Fron først på 1900-tallet

Bryllup i prestegarden i Nord-Fron tidleg på 1900-talet (Bilde frå Rønnaug Hvattum/Vegar Skar)

Liv Snøfrid Skaare, født 26. 9. 1939 døde 18. juli 2020. På minnesida ligg det ho fortalde om å vekse opp på ein prestegard:

SNØFRID SKAARE:  Som prestedotter har eg budd på to prestegardar, og det noko spesielt ved å  leva barneåra sine på ein prestegard. Prestegarden tente før som eit slag  herberge for reisande gjennom bygdene. Det var  mange stader vanskeleg å finne overnattingsstader, og i prestegarden var det som regel god plass. Som barn var eg måteleg fornøgd med desse gjestene. Dei var ofte alvorlege menn som heilt oversåg oss barna. Det einaste fine var den gode maten som kom på bordet når det var besøk. Men for husmora var det heller slitsamt. Husa skulle varmast opp, her gjekk det mykje ved.  På Dovre fraus vatnet kvar vinter. Klesvasken vart eit slit, bera vatn, varme opp og så skylje  i bekken  nedanfor. På slike dagar var det vakre bildet med teservering for sommarkledde gjester langt borte! Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner

På Steig voks det opp sterke folk

Historia om kongsgarden i Fron

Den gamle kongsgarden Steig

Den gamle kongsgarden Steig

EIVIND LUTHEN: Litt attendetrekt på eit høgdedrag ruver det gamle maktsenteret Steig over Hundorp. Ein gong fostra denne garden ein konge, og garden gav også landet ei dronning. I fleire hundreår spelte Steig ei viktig rolle i norsk rikshistorie. Om eg driv med store ord? Ikkje om ein skal tru Snorre, ulike skadekvad og Gulatingslova.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Litteratur

Dei ugudelege frøningane

Misjonsforeiningane arbeidde for heidningmisjonen, andre for indremisjonen. I Skåbu arbeidde dei for eiga kyrkje og kyrkjegard. Oppførd i 1927.

RAGNAR ØVRELID: Etter det vi kan lese oss til, har det religiøse livet i Fron aldri stått sterkt. Framover til 1800-talet ofra fronsbygdene mykje på kyrkjene, men prestar og andre embedsfolk klaga over kor lite folk i Fron brukte gudshusa. Det er vel ikkje heilt tilfeldig at Fron var blant dei bygdene Hans Nilsen Hauge aldri besøkte, eller at Eilert Sundt i 1850-åra rekna fronsbygdene som særleg forderva. Distriktslegen gir i 1883 frøningane denne karakteristikken:

Hestehandlermoralen og kremmeruvesenet med deres følgesvenne brennevinsdrikk og kortspil, vantro og gudløshet fremkaller en høy grad av hensynsløshet overfor nesten. Gudbrandsdølenes interesser synes ikke å strekke seg synderlig utenfor politik og heste.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Frøningenes merkverdige skikker ved brylluper

brudefolge

Adolph Tidemand: Brudefølge gjennem skoven

HUGO FREDRIK HJORTHØY: Brudeparet geleides til sengs av svennene og kjøgemesteren, og etterat bruden er avkledt sin brudestas, synges en salme. Brudgommen tar kronen av bruden og setter en sort hue på henne, og bruden setter en mannshue på brudgommen, derpå synges tvende vers av en salme om ektestandens lykksalighet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Kampen om Sødorp-kyrkja

Sødorpkyrkja før ho vart flytta. Foto:  Simen Baardseth.

Sødorpkyrkja før ho vart flytta. Foto: Simen Baardseth.

RAGNAR ØVRELID: Ein fæl storm 7. mars 1822 bles tårnet av Sødorpkyrkja. Skaden vart reparert, og tårnet bygd opp att i mykje lågare fasong. Det tok rett nok tre år før arbeidet vart gjort. Da hadde det også meldt seg andre manglar ved Sødorpkyrkja:

Taket er nå så brøstferdig at nytt må legges.

Sokneprest Jarmann etterlyste det nye taket da han vart tilsett i 1868. Kommunestyret sa det ville vente til det vart avklara om kyrkja skulle gjennomgå ein større reperasjon eller flyttast og ombyggast. Kyrkja var for lita, meinte dei, og i miserabel stand. Kommunestyret hadde nå kome til den oppfatning at kyrkja burde flyttast og gjerast åttekanta! Dårlegare enn Sør-Fron ville dei ikkje vere. Nå måtte dei berre vente på teikning og kostnadsoverslag.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Folketru

Klondyke i Espedalen

Restane av verket ligg mellom Espedalsvatnet og Breidsjøen. Dei verdfulle kulturminna på Verksodden vart berga mot kraftutbygging. I dag er kulturminnet i god stand, etter restaurering tidleg i 1990-åra. Bilde frå Dalseter.no

EINAR HOVDHAUGEN: Den raske framvokster av eit gruvesamfunn i Espedalen frå 1850-åra skapte ei folkevandring frå store deler av austlandet. Av og til kunne det nok gå noko vilt for seg, men det allmenne preget er seigt blodslit. Mange bygdefolk frå Fron og andre bygder i dalen fann her for nokre år ein ny arbeidsplass. Styraren på Espedalsverket, David Forbes, var ein stilig og selskapeleg verdensmann, som ser ut til å hatt eit godt lag til å tilpasse seg tilhøva og koma i kontakt med folk. Det går mange fråsegner om festleg samvær på verket, når den fargerike levemannen pastor Gallschjøtt på Fron var oppe der for å halde gudsteneste. Og det var nok ikkje alltid pastoren var så heilt edru. Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

Korleis dei underjordiske vart til

Dei hadde for mange ungar og skamma seg

Dei hadde for mange ungar og skamma seg

KAARE HAGEN: Nå skal dykk få høyre korleis eg har høyrt dei underjordiske vart til. Det var Adam og Eva som hadde så mange ungar. Dei fekk besøk av Vårherre ein gong, og dei syntest det var skam å ha så mykje ungar. Dermed gøymde dei nokon av dei nede i kjellaren. Da sa Vårherre: «Heretter skal dei som er nede i kjellaren, vera under jorda. Og dei skal vera stammen til dei underjordiske.» Dette har Hans Hågå fortalt meg frå Sødorp, og han trudde fullt og sikkert på underjordiske og hadde sett mykje. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Fest for Kvikne-kyrkja

Kvikne kyrkje

Kvikne kyrkje er ei tømra krosskyrkje. Ho vart oppført i 1764 og har 175 sitjeplassar. Byggmeister ved oppføringa var Per Korpberget. Før Storofsen — den store flaumen i 1789 — stod kyrkja litt lengre ned, ved garden Sylte. Etter flaumen vart ho flytta til Tune, der ho framleis står.

Søndag 17. august er det jubileum i Kvikne. Kyrkja blir 250 år. Festgudsteneste med biskop Solveig Fiske og prost Paul Gunnar Skuland. Mange tidlegare prestar i Nord-Fron deltek. Frå kyrkja blir det så prosesjon med musikarar frå Mukampen spelemannslag til bygdahuset, der det blir festleg samvær med musikk og innslag frå 4H, fortel formann i soknerådet, Kristian Ekre. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Kunst og handverk