Tag Archives: fjellet

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Amundsteinen

Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva

stein

Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri

ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring

Tysk spion som forberedte felttoget?

Sigurd Sande i Sikkilsdalen fulgte ham rundt i 1939

DØLEN 6.4.1970: Sigurd Sande blir 80 år i dag, han er født og oppvokst i Sikkilsdalen, og alt som guttunge tok han turer både til Memurubu og Gjendebu. Da han kom i skolealderen, måtte han vinterstid være ned i Skåbu, men om våren bar det til fjells igjen. Han ble etterhvert mye benyttet som turistfører både på ski og til fots. Det kom godt med at Sigurd kunne gjøre seg forstått både på engelsk og tysk. Lengste turen Sigurd kan huske å ha vært med på, var sommeren 1939. Da fulgte han en tysker fra Sikkilsdalen til Bessheim, over Randsverk til Høvringen, videre til Rondablikk og sørover fjellet til Hundorp. Derfra tok de toget til Vinstra, reiste opp til Fefor og gikk til Skeikampen og videre sørover Gausdalsfjellet til de kom ned ved Tretten stasjon.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Kommunikasjon, Krig, Menn

Byfolk ville leve primitivt

Ei lita historie om hyttene i Fron

Primitivt eller komfortabelt? Det var kanskje enklare før. Bilde frå lauvåshytta.no

RAGNAR ØVRELID: Opp til 1960-åra kunne i praksis alle skaffe seg tomt og bygge seg hytte slik dei ville i Fron. Dei sette gjerne opp eit solid gjerde og skilt med «Privat». Listene over hytteeigarar i Fron er fulle av kjende namn frå norsk, dansk og svensk næringsliv, kulturliv og politikk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

– Jeg har likt meg godt i fjøset

Nyttårsaften takket en av de siste budeiene for seg

Den siste budeiatorstein Rolstad

Signe Dalsegghagen: Det var slik at jeg skulle bli budeie, det var liksom ikke snakk om annet.

TORBJØRN MATHISEN: Nyttåraften takka Signe Dalsegghagen for seg i fjøset på Rolstad nordre i Sør-Fron. Hun hadde bestemt seg for å legge opp og nyte godt av trygden etter at hun i mer enn 52 år har tjent i forskjellige fjøs på garder i Sør-Fron. 68 år er hun blitt, og nå nyter hun tilværelsen i sitt lille hus like ved Jensbakken sammen med buhunden Truls. Dermed har en av de aller siste budeiene i Sør-Fron sagt takk for seg. Budeie av det gamle, gode slaget, som har tjent på gardene både sommer og vinter. Om sommeren har Signe vært på fjellet i alle år, og når våren kommer igjen, vil nok lengten til Fronsfjellet bli sterk. I vårt rasjonaliserte samfunn er det snart ikke plass for budeier lenger, og på de fleste gardene er det mannen selv eller kona som tar et tak i fjøset.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring

Døden tapte kampen i myrholet

Var det «ein annan» som hjelpte til?

«Til sist var det berre hovudet og halsen med den drivkvite mana som stakk opp av myra.» Ill. foto frå hest.no

JOHAN DALSEG: Hingsten med hoppefylgjet sitt hadde beita på vollane langs bekken og var på tur bort, da vi kom. Fylgjet sette over blautmyra, og tre av hoppene gjekk igjennom. To av dei baksa seg opp att med det same, men Raua til Edda Stebergløkken i Prestgarden vart sitjande fast. Ho strevde for å koma seg opp, men sokk berre djupare og djupare. Til sist var det berre hovudet og halsen med den drivkvite mana som stakk opp av myra. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Johan Sørensen og kongedømet hans

Ein pioner som bygde Lauvåsen og fekk folk til fjells vinterstid

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fron. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Sekstimeter i søle i Skåbu 17. mai

En innflyttergutt forteller

17. mai i Skåbu i 1956. Foto fra familien Bakkevig.

17. mai i Skåbu i 1956. Foto fra familien Bakkevig.

TROND BAKKEVIG: Jeg kom til Skåbu som seksåring og reiste derfra som elleveåring. Nesten fem år av et gutteliv. År da jeg lærte meg å snakke som en skåbying ute, mens jeg fortsatte å snakke riksmål hjemme. Nesten fem år var jeg del av bygdas liv, og likevel var jeg alltid en innflytter. På ulike måter fikk jeg merke det. Kanskje merkes denne dobbeltheten aller mest i ettertid. Men dypest sitter takknemligheten over å ha vært del av et rikt og blomstrende bygdeliv i en spennende brytningstid. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Annie Balchen – ei fjelldronning

Annie Balchen i 1976

Annie Balchen i 1976

CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir funne i snøen, har kome seg ut med brannsår i svidd nattkjole. Hunden Vicki og katta tok seg inn att i elden og vart borte. På sjukehuset i Lillehammer søkk ho ned i ei verd som berre er hennar og kjenner ikkje att dei som kjem for å sjå til henne. Året etter døyr ho, 77 år gamal. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder

Møkkakjøring og mykje anna

Kanskje det viktigaste som har stått på prent i Fronsbygdin?

Ikkje frå Tåkåstad, men fyrste «selvbindern» i Kjorstadgardane. Sygard, Nigard og Nordgard Kjorstad kjøpte den saman. Foto frå Knut S Kjorstad/Vegar Skar

«For å få gjødsla jevnt og fint utover enga, ble det kjørt over med ei sloe etter at gjødsla hadde tørket litt. Sloa besto av noen passe store bjørk som ble festet på en rustningsblokk. Et stykke bak ble bjørkene festet sammen og pålagt litt ballast, oftest stein. Når dette enkle redskapet ble kjørt der det var spredd husdyrgjødsel, ble denne jevnet og fordelt og alle klumpene knust.»

Anton Tagestad (1920-2008)

Dette fortel Anton Tagestad (1920-2008) i Fronsbygdin 2020: «Året rundt på Tåkåstad.» På sine eldre dagar skaffa han seg ein PC som han skreiv ned livssoga si på, samstundes som han gjekk gjennom heile årssyklusen med arbeidet på ein gard – og dermed laga nærast ei lærebok i etnologi. Dette er viktig, lærerik og særs interessant dokumentasjon av setertid, våronn, slåttonn og skuronn, husdyr og redskap, slakting og baking, vinterarbeid og vedhogging og mykje anna. Står altså i årets utgåve av Fronsbygdin!

Kommenter innlegget

Filed under Jakt og fiske, Jordbruk, Setring