CARL HENRIK GRØNDAHL: Vinternatt utpå nyåret 1980. To unggutar står ute på Prestegardstunet. Da ser dei det. Sterkt, flakkande lysskjær over Tofte. Brann, tenkjer dei vel og kjem seg opp Nordre Lia. Det er Hyggen som brenn, det vesle huset til Annie Balchen. Ho blir funne i snøen, har kome seg ut med brannsår i svidd nattkjole. Hunden Vicki og katta tok seg inn att i elden og vart borte. På sjukehuset i Lillehammer søkk ho ned i ei verd som berre er hennar og kjenner ikkje att dei som kjem for å sjå til henne. Året etter døyr ho, 77 år gamal. Les meir
Tag Archives: fjellet
Møkkakjøring og mykje anna
Kanskje det viktigaste som har stått på prent i Fronsbygdin?

«For å få gjødsla jevnt og fint utover enga, ble det kjørt over med ei sloe etter at gjødsla hadde tørket litt. Sloa besto av noen passe store bjørk som ble festet på en rustningsblokk. Et stykke bak ble bjørkene festet sammen og pålagt litt ballast, oftest stein. Når dette enkle redskapet ble kjørt der det var spredd husdyrgjødsel, ble denne jevnet og fordelt og alle klumpene knust.»
Dette fortel Anton Tagestad (1920-2008) i Fronsbygdin 2020: «Året rundt på Tåkåstad.» På sine eldre dagar skaffa han seg ein PC som han skreiv ned livssoga si på, samstundes som han gjekk gjennom heile årssyklusen med arbeidet på ein gard – og dermed laga nærast ei lærebok i etnologi. Dette er viktig, lærerik og særs interessant dokumentasjon av setertid, våronn, slåttonn og skuronn, husdyr og redskap, slakting og baking, vinterarbeid og vedhogging og mykje anna. Står altså i årets utgåve av Fronsbygdin!
Filed under Jakt og fiske, Jordbruk, Setring
Når kom det glas og peis på setrene?
Ivar Kleiven fortel om ljorhus som forsvann og kokhus som kom

Ragnvald Einbu: Seterreise. på Dale-Gudbrands gard
IVAR KLEIVEN: Noko arbeid på veg til setrene var det ikkje tale om i gamal tid. Det vart bygd klopper over tverråe og store bekkjer og fella over gorrblaute myrstrype og dipille. Elles har kløvvegane til setrene gjort seg sjølv med fottrakket av hest, fe og folk. Les meir
Filed under Jordbruk, Kommunikasjon, Setring
På Harley Davidson til Prinsehytta
Ei lita forteljing om dei kongelege i Sikkilsdalen
KRISTIAN HOSAR: I 1924 vart kronprins Olav myndig, og han fekk hytta i Sikkilsdalen i gåve av dei svenske prinsane. «En stor overraskelse for meg. Jeg ble virkelig svært glad,» sa han. Det går mange forteljingar om det fyrste besøket kronprins Olav hadde på hytta. Denne versjonen har eg frå den legendariske verten på Kampesæter i Skåbu, Ola T. Kampesæter, eller O.T. som han vart kalla: Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner, Menn
Fjellpilten
Nye bilder fra Norges første og eneste rullende fjellbutikk
Egil Stakson har lagt ut bilder på FB fra en reportasje om Fjellpilten i Gudbrandsdølen 12. juni 1972. Her er fortellinga til Nils Chr. Steig supplert med disse bildene.
NILS CHR. STEIG: Norges første og eneste rullende butikk ble etablert i 1965, da den første Fjellpilten så dagens lys. Dette var en gammel buss som ble innredet med kjøledisk og hyller med varer av alle slag. Pilten gikk i rute innover fjellet hele sommersesongen og var et kjærkomment servicetilbud til hyttefolk og budeier i de neste 20 år.
Filed under Kommunikasjon, Verksemder
En arbeidets adelskvinne
En av de siste budeiene takker for seg
TORBJØRN MATHISEN: Nyttåraften takka Signe Dalsegghagen for seg i fjøset på Rolstad nordre i Sør-Fron. Hun hadde bestemt seg for å legge opp og nyte godt av trygden etter at hun i mer enn 52 år har tjent i forskjellige fjøs på garder i Sør-Fron. 68 år er hun blitt, og nå nyter hun tilværelsen i sitt lille hus like ved Jensbakken sammen med buhunden Truls. Dermed har en av de aller siste budeiene i Sør-Fron sagt takk for seg. Budeie av det gamle, gode slaget, som har tjent på gardene både sommer og vinter. Om sommeren har Signe vært på fjellet i alle år, og når våren kommer igjen, vil nok lengten til Fronsfjellet bli sterk. I vårt rasjonaliserte samfunn er det snart ikke plass for budeier lenger, og på de fleste gardene er det mannen selv eller kona som tar et tak i fjøset.
Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring
Theodor Caspari – ein diktar i Fron
Skåbu og Espedalens diktar skapte uttrykket ”Jotunheimens forgård”

Sommaren 1984 vart bysta over Theodor Caspari, laga av Joseph Grimeland, reist og avduka på Storhøliseter, der Caspari heldt til i nesten 40 år, kvar sommar frå århundreskiftet i 1900. Foto: Carl Henrik Grøndahl
RASMUS STAURI: Ein diktar som knappast er omskrive i litteraturhistoriene, men som såg på Fron som sin andre heimplass, trengst å bli vekt til live att og bli lesen. Theodor Caspari skreiv 25 bøker i ulike sjangrar. Han var litteraturmeldar i meir enn ein generasjon. Han skreiv frå 1880 fram til andre verdenskrigen, og vart heile 95 år. Denne mannen er ikkje nemnd med eitt ord i den siste utgave av ”Norsk Litteraturhistorie”. Denne artikkelen trekkjer fram sider ved forfattarskapen. Les meir
Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Litteratur, Menn
Slik vart setrene til
Bli med Ivar Kleiven til den gongen budeiene sms´a med lur

Kalenderbilde frå Sør-Fron Lions Club
IVAR KLEIVEN: Seter og seterbruk har opphavet sitt heilt attende i dei grå forntidene i Noreg, og i Gudbrandsdalen er det gammalt som alle haugane. Kva tid dei første setrene vart bygde, kan ingen seie for visst, men at det er dei tusen åra sidan, er visst ikkje noko orimeleg.
Frå førsten av var det krøtterbeite og krøttermengda som stadig øykte seg, som skapte setrene. Beitet minka av nede i dei skogvokste dalane etter kvart som gardar vart rydda og nye kom til. Kvalmin og flye var ei stygg plage, og bølingane søkte lenger og lenger opp i liene, så dei ofte ikkje ville koma nedatt til kvelds. Derfor tok først ein og sidan fleire til å byggje ei firkanta stugu med ei trå attåt eit godt stykkje oppi lia ovanfor garden; hit kunne bølinga venjast til å koma attende til kvelds, bli mjølka og sett i trå om natta, så den ikkje var så utsett for odyr og ofrydskje som når ho gjekk på fri mark. Les meir
Overtrette byboere blir friske i Fron!
Men febersyke mennesker bør holde seg borte fra høyfjellet

Johan Sørensen
JOHAN SØRENSEN 1905: Efter en syv måneders jakt helt ned til Egypt kom jeg meg mere død enn levende hjem til Norge, – og livnede opp igjen på Toftesæter-kjølen – det fjellplatå i Gudbrandsdalen hvor nu en rekke av landets betydeligste høifjellssanatorier er anlagt. Østsiden av de norsk fjell og måske særlig Gudbrandsdalsplatået, som ligger lengst mot øst og fjernest fra kystfjellenes ismarker, frembyr, sammenlignet med Alpene, i virkeligheten mange fordeler. Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kunst og handverk, Menn