Tag Archives: fjellet

Han åt hoggorm

Hansen på Fefor – kva var det for en kar?

hansen2
Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.

HANS PETTER KLEIVEN:  Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det.

Les meir

6 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

«1889 Huttetu for vaar og veir!

Litt av kvart frå Vendalen

Vendalen

Først i august var det slåttetid på setrane. Folk reiste til kvea, og da kunne det bli mykje liv og røre før dei fekk høyet i hus. I låvane vart høyet liggjande for å bli køyrt heim på vinterføre. Høyet frå setra gjorde at dei kunne nytta meir av jordvegen heime til korndyrking.

BJARNE JETLUND: Vendalen er ei setergrend ca. 15 km frå Hundorp langs vegen mot Fagerhøi. Desse spreidde tankane frå Vendalen viser ein seterstul full av kulturminne. Desse er det viktig å ta vare på i den omforminga som nå breier seg innover fjellviddene. Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

Dei kvidde seg for kalde sengeklede

Til fjells midtvinters for å hente fôr

rondanedrone
Tidene har endra seg på Haugsetra! Foto: Fredrik Weikle

FREDRIK MOEN: Fjellet ga vinterføde til buskapen ved at ein hausta seterkveene med handreiskap som ljå og trerive. Det vart henta til bygda med hest og slede. Desse turane i fjellet midtvinters vil aldri gå i gløymeboka for dei som tok del. Global oppvarming var den gongen eit ukjent omkved, temperaturen låg ofte ned mot minus 30, og snødjupna var sjeldan under ein meter, helst bortimot to. Frå heime på Kolon starta dei i 6-7 tida på morgonen og trong minst fire timar på å koma fram til Haugsetra. På vegen til Kvam sat dei som oftast på sledane, men termosko og dyneklede som pustar, var ukjent, kulda dreiv dei til fots resten av turen opp Veikeldalen og vidare innover.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Amundsteinen

Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva

stein

Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri

ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring

Tysk spion som forberedte felttoget?

Sigurd Sande i Sikkilsdalen fulgte ham rundt i 1939

DØLEN 6.4.1970: Sigurd Sande blir 80 år i dag, han er født og oppvokst i Sikkilsdalen, og alt som guttunge tok han turer både til Memurubu og Gjendebu. Da han kom i skolealderen, måtte han vinterstid være ned i Skåbu, men om våren bar det til fjells igjen. Han ble etterhvert mye benyttet som turistfører både på ski og til fots. Det kom godt med at Sigurd kunne gjøre seg forstått både på engelsk og tysk. Lengste turen Sigurd kan huske å ha vært med på, var sommeren 1939. Da fulgte han en tysker fra Sikkilsdalen til Bessheim, over Randsverk til Høvringen, videre til Rondablikk og sørover fjellet til Hundorp. Derfra tok de toget til Vinstra, reiste opp til Fefor og gikk til Skeikampen og videre sørover Gausdalsfjellet til de kom ned ved Tretten stasjon.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Kommunikasjon, Krig, Menn

Byfolk ville leve primitivt

Ei lita historie om hyttene i Fron

Primitivt eller komfortabelt? Det var kanskje enklare før. Bilde frå lauvåshytta.no

RAGNAR ØVRELID: Opp til 1960-åra kunne i praksis alle skaffe seg tomt og bygge seg hytte slik dei ville i Fron. Dei sette gjerne opp eit solid gjerde og skilt med «Privat». Listene over hytteeigarar i Fron er fulle av kjende namn frå norsk, dansk og svensk næringsliv, kulturliv og politikk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

– Jeg har likt meg godt i fjøset

Nyttårsaften takket en av de siste budeiene for seg

Den siste budeiatorstein Rolstad

Signe Dalsegghagen: Det var slik at jeg skulle bli budeie, det var liksom ikke snakk om annet.

TORBJØRN MATHISEN: Nyttåraften takka Signe Dalsegghagen for seg i fjøset på Rolstad nordre i Sør-Fron. Hun hadde bestemt seg for å legge opp og nyte godt av trygden etter at hun i mer enn 52 år har tjent i forskjellige fjøs på garder i Sør-Fron. 68 år er hun blitt, og nå nyter hun tilværelsen i sitt lille hus like ved Jensbakken sammen med buhunden Truls. Dermed har en av de aller siste budeiene i Sør-Fron sagt takk for seg. Budeie av det gamle, gode slaget, som har tjent på gardene både sommer og vinter. Om sommeren har Signe vært på fjellet i alle år, og når våren kommer igjen, vil nok lengten til Fronsfjellet bli sterk. I vårt rasjonaliserte samfunn er det snart ikke plass for budeier lenger, og på de fleste gardene er det mannen selv eller kona som tar et tak i fjøset.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring

Døden tapte kampen i myrholet

Var det «ein annan» som hjelpte til?

«Til sist var det berre hovudet og halsen med den drivkvite mana som stakk opp av myra.» Ill. foto frå hest.no

JOHAN DALSEG: Hingsten med hoppefylgjet sitt hadde beita på vollane langs bekken og var på tur bort, da vi kom. Fylgjet sette over blautmyra, og tre av hoppene gjekk igjennom. To av dei baksa seg opp att med det same, men Raua til Edda Stebergløkken i Prestgarden vart sitjande fast. Ho strevde for å koma seg opp, men sokk berre djupare og djupare. Til sist var det berre hovudet og halsen med den drivkvite mana som stakk opp av myra. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Johan Sørensen og kongedømet hans

Ein pioner som bygde Lauvåsen og fekk folk til fjells vinterstid

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fron. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder