Tag Archives: fattigdom

Krigen gjorde slutt på fattigdommen

Underleg  – noko godt kom ut av det

Da tyskerne bodde i Sulheim og skolegården, før og etter 8. mai 1945.

Tyskarane forsvann. Men det gjorde også fattigdommen og arbeidsløysa. 

RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i Fron i 1930-åra. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Verksemder

Eit fullstendig eigedomslaust proletariat

Tigginga hadde eit uhyggeleg stort omfang til sine tider på 1800-talet

Gammel-kone-med-suppeskål-II

«Dei var i ein vonlaus og fornedrande livssituasjon, som i seg sjølv måtte verke demoraliserande og forråande.» Bilde frå historier.no

EINAR HOVDHAUGEN: På 1800-talet sprengde folkepresset alle grenser. Bygdesamfunnet stod avmektig når det galdt absorbere folkepresset på ein menneskeverdig måte. Jordlause husmenn, som sit i ei stugu utan jord, eller med ein skrinn jordflekk kring stugua, representerar den største armodsdom inna husmannsklassa. All jord som ut frå den tids krav var brukbar, var tatt i bruk. Les meir

2 kommentarar

Filed under Jordbruk

Dei måtte sende kona ut på tigging

Fattigdom i Hyttebyen

44715836_2109167425814541_7070770411335581696_nGUNNAR LIEN: I mellomkrigstida var Hyttebyen i Sør-Fron fattigstroket i bygda. Her bodde dei som det sto låkast til med, fattigfolket og lausarbeidarane, i små hus som var lafta av grant tømmer, kalde og trekkfulle. Vi kan vel knapt forstille oss korleis det var å vekse opp under slik tilhøve. Ungane var så svoltne at dei gret seg i søvn. Klede og sko var ofte enten for store eller for små. I dag er Hyttebyen eit moderne boligområde med velstelte hus og hagar. Lite minner om fattigstroket. Kanskje er det dei folka som har bodd her heile sitt lange liv, som har opplevde dei aller største endringane, både sosialt og økonomisk, frå Fattig-Norge til det velstandssamfunnet vi har i dag. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Den fyrste som etablerte seg på Lomoen

Men gutungen Erling Rolstad måtte gå på fattigkontoret

Skjermbilde 2017-05-19 kl. 12.30.53HANS ODENRUD: Far til Erling Rolstad gjekk konkurs, og for ein familie var ein konkurs den gongen ei langt meir dramatisk hending enn i dag. Famlien var sett heilt på bar bakke. Dei leigde fyrst eit hus i Nannestad, med også det vart for dyrt, og familien enda som det heitte den gongen «på forsorgen». Eit kaldt og trekkfullt loft vart bustad for to vaksne og fem ungar i tre år. Erling vart fødd i 1923. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

Løsaktighet og kvinnelig vanære i Kvam

Hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden!

kvinnebarn

«Men på denne måte ble det så fullt av ungeskrik hos de gamle foreldre, at den eldste datter med sine to barn hadde måttet få seg hus hos fremmede, der hvor jeg nu fant henne.»

EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har fylt min notisbok med. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Måndagsæinne tolte ikkje å bli vaska

Litt av ein kvinnelagnad

æinne

Måndagsæinne eller Svartæinne «gjekk å ba se» kvar måndag. Teikning: Kjell Skriubakken

ODD JAN SKRIUBAKKEN: Måndagsæinne kom til Ospesletta i 1890-åra ein gong. Det eigentlege namnet hennar var Anne Hansdotter. Ho var født uppi Kjorstadkroka, i 1865 budde ho hos bror sin i «Nystuen». Anne var ikkje gift, ho måtte livberge seg som best ho kunne. I alle høve etter at ho vart gamal, var dette å tigge. Ho «gjekk å ba se» kvar måndag, slik fekk ho tilnamnet sitt. Anne bar med seg ein liten lerretspose som ho fekk litt mjøl i – og kanskje noko flesk, så ho fekk koke seg kål. Stugu var litor og beksvart. Taket var av smal staur med never og torv på. Det var ljore i taket, rett over grua midt på golvet. Grua var berre ei steinhelle ho gjorde opp bål på.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Nordover for å berge livet

Tre  gutter fra Flåtå gikk 30 mil over Dovre i 1832 – en utrolig livsvilje

tegn2

Tegning: Amund Hagen, Oppdal

HANS OLAV LØKKEN: Vi skriver året 1832. Tre smårollinger har forlatt Fron, brødrene Ola (6) og Torgeir (9), samt Tjøstolv (9) fra blant annet husmannsplassen Tofteflaten under Tofte – vel vitende om at de kanskje aldri vil få se verken slekta eller hjemplassen igjen. Bestefar til guttene solgte hjemstedet i Flåtå straks før de dro nordover.  De to brødrene på seks og ni år var husmannsgutter til ei alenemor, faren var nettopp død. Det var ikke rom for andre tanker enn det daglige brødet. De tok seg nordover fra Fron til Hegra, en strekning på vel 30 mil. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Anne Heimlaus

Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868

Først etter 1900 ble det forbudt ved lov å bortauksjonere fattige. I 1903 ble det bestemt at all fattighjelp i Sør-Fron skulle ytes i penger. Det kostet kommunen kr 13.000, en tredjedel av hele kommunebudsjettet. Snart opprettet kommunen fattighjem, det som seinere ble gamlehjem. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903.

Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen «i aldeles hjelpeløs tilstand til Opdal og bønfalder mot den hårde vinter om hjelp og forsorg.» Ho var da 76 år. Ho hadde dratt nordover med «sin uægte søn» i 1831, 40 år gammal. Dei to var eit par år i Romsdalen, dei var i Trondheim, kom så til Melhus, Oppdal og deromkring. Anne var aldri lenger enn to år på kvar stad. Ho ville ikkje misse heimstadretten sin i Fron og vandra rundt på denne måten i 36 år under namnet Anne Heimlaus. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner

– Et under at alt gikk godt

Første skolen i Espedalen – litt av et skolehus

anders-strand-i-slc3a5tten

Bratt og karrig i Espedalen. Anders Strand i slåtten ca 1935. Bilde fra Espedalen tur- og løypelag.

PETER MEGRUND: Det første skolehuset jeg husker, var nærmest en gammel rønne  i Vassenden, mørk og utrivelig på alle måter. En eldre, troverdig mann fortalte meg om sine skoledager i dette skolehuset:

Vi ble innkvartert i et lite rom i skolehuset, og der bodde vi uken til ende. Gutter og jenter lå i samme rom. Mat hadde vi med oss hjemmefra. Enkelte hadde rikelig, andre mindre, og noen var det som nesten ingen mat hadde.

Fra skolen var slutt om dagen til  den begynte igjen neste morgen, var det ingen som hadde tilsyn med oss. Det var et under at alt gikk godt, når jeg tenker på alt vi fant på.

Skolehuset var gissent. Når det blåste, drev snøen inn gjennom det utette vinduet, så det var ofte et lite snølag både på golvet og i sengene. I soverommet fantes det ikke møbler av noe slag utenom sengene, da vi kom dit første gang. Jeg og en gutt snekret et bord av en kasse vi fant, og det ble et bruktbar møbel.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk

Det er vondt å bli gammal

Heilt fram til 1930-åra kunne du bli auksjonert bort

Først etter 1900 vart det forbode ved lov å bortauksjonere fattige. Men systemet var seigliva, og fekk ein ny oppsving i mellomkrigstida. I 1930-åra kan vi finne annonsar i avisene om slike auksjonar. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903.

RAGNAR ØVRELID: Anders Jensen, nå på Rudi, er gammal og ikkje i stand til å hjelpe seg sjølv. Ingen av folket hans vil ta han til seg, og han har ingen livsarvingar. Han har gitt seg under Anders Jonsen Rudi, som har lova han underhald livet ut, og ei ærleg gravferd. Anders Rudi skal ha det vesle som blir att etter han.  Les vi i 1736. Dei gamle greidde seg tydelegvis bra på dei vanlege gardane. Verre var det på husmannsplassane. Dei fleste husmennene fekk stå på så lenge det var helse og liv i dei, gjerne med litt hjelp frå gardsfolket. Det kunne også vere tungt for den som overtok ein husmannsplass å greie krava til føderådsfolket. Ein husmann i Kvam svarte i 1800 til foreldra: 4 tønner korn, 2 mæler rug, 2 ku- og 8 sauefôr, 1 pund salt, 1 pund flesk, 2 par sko, ei skjorte til faren, det eine året av strie, det andre året av lerret, hamp til mora. Varmt hus, oppvartning, sømmeleg gravferd. Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk