Tag Archives: fattigdom

Tenestejentene sov mellom båsrekkene

Og tenestegutane løp fra gard til gard på jentejakt

Lørdagsfrieri i ordna former. Måleri av C. F. Sundt-Hansen.

RAGNAR ØVRELID: Skikken frå gammalt i Fron var at tenarane låg i fjøset. Sokneprest Schiøth meiner i 1743 at det er ein skammeleg skikk som få hedenske land ville tåle at bøndene lar såvel «drenge som piger» ligge i fjøset. Dette fører til «stort lettferdighet», skriv presten, jentene og gutane er knapt 15-16 år før dei ligg saman. Om nettene er fjøsa ofte fulle av tenestegutar som løper fra en gard til den neste etter pikene. Det same skjer på setrane, «hvor de om natten har leilighed til at ligge med hinanden.»

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Nakne om natta for å spare klærne

Iver I. Syverstuen fortel om 40 m², eitt rom med bord og taburettar

syverstuen

På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. 29. juni publiserte vi intervjuet med Johan Smikop, (1892-1969), som vaks opp på husmannsbruket Lagestuen i Kvikne.  Her har Lars Lauvsletten frå Kvikne – fødd 28.12.1925 – prata med Iver I. Syverstuen, fødd på husmannsbruket Syverstuen i Kvikne 19. april. 1878. Han hadde vore husmann sidan 1917:

Min far var født i Syverstuen 1832, han hette Iver Olsen Syverstuen og giftet seg med Rønnaug Knutsdotter fra Heidal født i 1833. Dei var husmenn i Syverstuen i 48 år og bodde der til sin død. Mine besteforeldre var også husmenn i Syverstuen, dei hette Mari og Ola. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Krigen gjorde slutt på fattigdommen

Underleg  – noko godt kom ut av det

Da tyskerne bodde i Sulheim og skolegården, før og etter 8. mai 1945.

Tyskarane forsvann. Men det gjorde også fattigdommen og arbeidsløysa. 

RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i Fron i 1930-åra. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Verksemder

Eit fullstendig eigedomslaust proletariat

Tigginga hadde eit uhyggeleg stort omfang til sine tider på 1800-talet

Gammel-kone-med-suppeskål-II

«Dei var i ein vonlaus og fornedrande livssituasjon, som i seg sjølv måtte verke demoraliserande og forråande.» Bilde frå historier.no

EINAR HOVDHAUGEN: På 1800-talet sprengde folkepresset alle grenser. Bygdesamfunnet stod avmektig når det galdt absorbere folkepresset på ein menneskeverdig måte. Jordlause husmenn, som sit i ei stugu utan jord, eller med ein skrinn jordflekk kring stugua, representerar den største armodsdom inna husmannsklassa. All jord som ut frå den tids krav var brukbar, var tatt i bruk. Les meir

2 kommentarar

Filed under Jordbruk

Dei måtte sende kona ut på tigging

Fattigdom i Hyttebyen

44715836_2109167425814541_7070770411335581696_nGUNNAR LIEN: I mellomkrigstida var Hyttebyen i Sør-Fron fattigstroket i bygda. Her bodde dei som det sto låkast til med, fattigfolket og lausarbeidarane, i små hus som var lafta av grant tømmer, kalde og trekkfulle. Vi kan vel knapt forstille oss korleis det var å vekse opp under slik tilhøve. Ungane var så svoltne at dei gret seg i søvn. Klede og sko var ofte enten for store eller for små. I dag er Hyttebyen eit moderne boligområde med velstelte hus og hagar. Lite minner om fattigstroket. Kanskje er det dei folka som har bodd her heile sitt lange liv, som har opplevde dei aller største endringane, både sosialt og økonomisk, frå Fattig-Norge til det velstandssamfunnet vi har i dag. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Den fyrste som etablerte seg på Lomoen

Men gutungen Erling Rolstad måtte gå på fattigkontoret

Skjermbilde 2017-05-19 kl. 12.30.53HANS ODENRUD: Far til Erling Rolstad gjekk konkurs, og for ein familie var ein konkurs den gongen ei langt meir dramatisk hending enn i dag. Famlien var sett heilt på bar bakke. Dei leigde fyrst eit hus i Nannestad, med også det vart for dyrt, og familien enda som det heitte den gongen «på forsorgen». Eit kaldt og trekkfullt loft vart bustad for to vaksne og fem ungar i tre år. Erling vart fødd i 1923. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

Løsaktighet og kvinnelig vanære i Kvam

Hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden!

kvinnebarn

«Men på denne måte ble det så fullt av ungeskrik hos de gamle foreldre, at den eldste datter med sine to barn hadde måttet få seg hus hos fremmede, der hvor jeg nu fant henne.»

EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har fylt min notisbok med. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Måndagsæinne tolte ikkje å bli vaska

Litt av ein kvinnelagnad

æinne

Måndagsæinne eller Svartæinne «gjekk å ba se» kvar måndag. Teikning: Kjell Skriubakken

ODD JAN SKRIUBAKKEN: Måndagsæinne kom til Ospesletta i 1890-åra ein gong. Det eigentlege namnet hennar var Anne Hansdotter. Ho var født uppi Kjorstadkroka, i 1865 budde ho hos bror sin i «Nystuen». Anne var ikkje gift, ho måtte livberge seg som best ho kunne. I alle høve etter at ho vart gamal, var dette å tigge. Ho «gjekk å ba se» kvar måndag, slik fekk ho tilnamnet sitt. Anne bar med seg ein liten lerretspose som ho fekk litt mjøl i – og kanskje noko flesk, så ho fekk koke seg kål. Stugu var litor og beksvart. Taket var av smal staur med never og torv på. Det var ljore i taket, rett over grua midt på golvet. Grua var berre ei steinhelle ho gjorde opp bål på.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Nordover for å berge livet

Tre  gutter fra Flåtå gikk 30 mil over Dovre i 1832 – en utrolig livsvilje

tegn2

Tegning: Amund Hagen, Oppdal

HANS OLAV LØKKEN: Vi skriver året 1832. Tre smårollinger har forlatt Fron, brødrene Ola (6) og Torgeir (9), samt Tjøstolv (9) fra blant annet husmannsplassen Tofteflaten under Tofte – vel vitende om at de kanskje aldri vil få se verken slekta eller hjemplassen igjen. Bestefar til guttene solgte hjemstedet i Flåtå straks før de dro nordover.  De to brødrene på seks og ni år var husmannsgutter til ei alenemor, faren var nettopp død. Det var ikke rom for andre tanker enn det daglige brødet. De tok seg nordover fra Fron til Hegra, en strekning på vel 30 mil. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Anne Heimlaus

Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868

Først etter 1900 ble det forbudt ved lov å bortauksjonere fattige. I 1903 ble det bestemt at all fattighjelp i Sør-Fron skulle ytes i penger. Det kostet kommunen kr 13.000, en tredjedel av hele kommunebudsjettet. Snart opprettet kommunen fattighjem, det som seinere ble gamlehjem. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903.

Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen «i aldeles hjelpeløs tilstand til Opdal og bønfalder mot den hårde vinter om hjelp og forsorg.» Ho var da 76 år. Ho hadde dratt nordover med «sin uægte søn» i 1831, 40 år gammal. Dei to var eit par år i Romsdalen, dei var i Trondheim, kom så til Melhus, Oppdal og deromkring. Anne var aldri lenger enn to år på kvar stad. Ho ville ikkje misse heimstadretten sin i Fron og vandra rundt på denne måten i 36 år under namnet Anne Heimlaus. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner