Tag Archives: fattigdom

I 36 år vandra Anne Heimlaus rundt

Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868

Først etter 1900 ble det forbudt ved lov å bortauksjonere fattige. I 1903 ble det bestemt at all fattighjelp i Sør-Fron skulle ytes i penger. Det kostet kommunen kr 13.000, en tredjedel av hele kommunebudsjettet. Snart opprettet kommunen fattighjem, det som seinere ble gamlehjem. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903.

Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen «i aldeles hjelpeløs tilstand til Opdal og bønfalder mot den hårde vinter om hjelp og forsorg.» Ho var da 76 år. Ho hadde dratt nordover med «sin uægte søn» i 1831, 40 år gammal. Dei to var eit par år i Romsdalen, dei var i Trondheim, kom så til Melhus, Oppdal og deromkring. Anne var aldri lenger enn to år på kvar stad. Ho ville ikkje misse heimstadretten sin i Fron og vandra rundt på denne måten i 36 år under namnet Anne Heimlaus. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner

Eg håpte det snart ville kome eit nytt gravøl

Ein barndom på eit av dei dårlegaste bruka i Sødorp

øyakleiva30

Øyakleiva omlag  1930. Foto: Pål Kluften frå Paul Henrik Hage: Gamle bilde frå Sødorp

OLA KLÅPBAKKEN: Øyakleiva heiter eit lite nedlagd bruk øvst oppe i Sødorp. Dette er barndomsheimen til Magnus Været, og her budde han fram til 1957. Då vart bruket nedlagt og fråflytta. Fredag 28. juni 1929 kom dei nye eigarane til Øyakleiva. Det var Marie og Halvor Været med tre ungar, to kyr og ein kalv. Magnus var då tre år. Ho Martha, syster hans, var fem år, og bror han , Ole, var berre eitt år. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kommunikasjon, Menn

I Kvikne ringte dei inn jula ein time for tidleg

Historia om husmannen og kyrkjetenaren Torger Flekken

I djupsnø og uvêr – det var hit til Kvikne kyrkje han måtte, ringjaren Torger Flekken. Foto: Dølen

ODDGEIR BRUASET: Enno ein gong står Torger Torgersen Flekken her i mørke og dreg. Den største klokka oppe i tårnet vender seg, hammaren dundrar mot massiv malm. Enno ein julekvelds ettermiddag står han her og ringjer i Kvikne kyrkje. Enno ein gong skal han varsle at jula er kommen. Arbeidet er tungt. Ein times ringing. Men tanken går til dei borte i Baksidelia, til kona og dei seks borna på den vesle husmannsplassen som fekk namnet Flekken. Det blir seint før han når heim til dei som sit og ventar, også denne julekvelden.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn, Musikk

De fattige ble auksjonert bort

fattige

 Bilde til ettertanke. Her er det menneskeliv og skjebner. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903, og i 1908 kom hjemmet i gang med 19 pensjonærer. (Bilde fra «Bank i bygd og by»)

ASBJØRN RINGEN: Hjelpetrengende i Fron kunne bli auksjonert bort. De som krevde minst betaling, fikk tilslaget. Fattigstellet var – ved siden av skolen – den viktigste oppgaven kommunene fikk med seg da formannskapsloven ble vedtatt i 1837. Her handlet det om å yte bidrag til de fattige i form av matvarer og om å betale for den smule omsorg som lå i legdsystemet.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Ugift mor sendt til tukthus

Marit (f. 1814) var «uegnet» da ho stod til konfirmasjon

Artiklane til Odd Jan Skriubakken i Fronsbygdin sidan 2013 er særs gode grunnar til å sikre seg alle årgangane. Han har grove djupt og godt og skriv om husmannsplassane på vestsida i Sør-Fron. Artiklane er rike på fakta – namn og årstal, kven vart gift og barn dei fekk. Under, fortalt med få ord, ligg det liv og lagnadar som teiknar eit stort og rikt og frysande bilde av kva for tilhøve dei levde under, dei som vart sett inn i verda før oss. Som historia om ugifte Marit i Fronsbygdin 2017. Ho vart sett til straffearbeid for å ha fått fire ungar. Og kva slags liv fekk dei til, desse fire? Fattigdom og fengsel.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Tenestejentene sov mellom båsrekkene

Og tenestegutane løp fra gard til gard på jentejakt

Lørdagsfrieri i ordna former. Måleri av C. F. Sundt-Hansen.

RAGNAR ØVRELID: Skikken frå gammalt i Fron var at tenarane låg i fjøset. Sokneprest Schiøth meiner i 1743 at det er ein skammeleg skikk som få hedenske land ville tåle at bøndene lar såvel «drenge som piger» ligge i fjøset. Dette fører til «stort lettferdighet», skriv presten, jentene og gutane er knapt 15-16 år før dei ligg saman. Om nettene er fjøsa ofte fulle av tenestegutar som løper fra en gard til den neste etter pikene. Det same skjer på setrane, «hvor de om natten har leilighed til at ligge med hinanden.»

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Nakne om natta for å spare klærne

Iver I. Syverstuen fortel om 40 m², eitt rom med bord og taburettar

syverstuen

På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. 29. juni publiserte vi intervjuet med Johan Smikop, (1892-1969), som vaks opp på husmannsbruket Lagestuen i Kvikne.  Her har Lars Lauvsletten frå Kvikne – fødd 28.12.1925 – prata med Iver I. Syverstuen, fødd på husmannsbruket Syverstuen i Kvikne 19. april. 1878. Han hadde vore husmann sidan 1917:

Min far var født i Syverstuen 1832, han hette Iver Olsen Syverstuen og giftet seg med Rønnaug Knutsdotter fra Heidal født i 1833. Dei var husmenn i Syverstuen i 48 år og bodde der til sin død. Mine besteforeldre var også husmenn i Syverstuen, dei hette Mari og Ola. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Krigen gjorde slutt på fattigdommen

Underleg  – noko godt kom ut av det

Da tyskerne bodde i Sulheim og skolegården, før og etter 8. mai 1945.

Tyskarane forsvann. Men det gjorde også fattigdommen og arbeidsløysa. 

RAGNAR ØVRELID: Krigsåra gjorde slutt på eitt av dei store problema i Fron: Arbeidsløysa. Og som resultat av det: krigen gjorde også slutt på den verkelege fattigdommen i bygda. Vi har ikke tal på kor mange som var utan arbeid i Fron i 1930-åra. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Verksemder

Eit fullstendig eigedomslaust proletariat

Tigginga hadde eit uhyggeleg stort omfang til sine tider på 1800-talet

Gammel-kone-med-suppeskål-II

«Dei var i ein vonlaus og fornedrande livssituasjon, som i seg sjølv måtte verke demoraliserande og forråande.» Bilde frå historier.no

EINAR HOVDHAUGEN: På 1800-talet sprengde folkepresset alle grenser. Bygdesamfunnet stod avmektig når det galdt absorbere folkepresset på ein menneskeverdig måte. Jordlause husmenn, som sit i ei stugu utan jord, eller med ein skrinn jordflekk kring stugua, representerar den største armodsdom inna husmannsklassa. All jord som ut frå den tids krav var brukbar, var tatt i bruk. Les meir

2 kommentarar

Filed under Jordbruk

Dei måtte sende kona ut på tigging

Fattigdom i Hyttebyen

44715836_2109167425814541_7070770411335581696_nGUNNAR LIEN: I mellomkrigstida var Hyttebyen i Sør-Fron fattigstroket i bygda. Her bodde dei som det sto låkast til med, fattigfolket og lausarbeidarane, i små hus som var lafta av grant tømmer, kalde og trekkfulle. Vi kan vel knapt forstille oss korleis det var å vekse opp under slik tilhøve. Ungane var så svoltne at dei gret seg i søvn. Klede og sko var ofte enten for store eller for små. I dag er Hyttebyen eit moderne boligområde med velstelte hus og hagar. Lite minner om fattigstroket. Kanskje er det dei folka som har bodd her heile sitt lange liv, som har opplevde dei aller største endringane, både sosialt og økonomisk, frå Fattig-Norge til det velstandssamfunnet vi har i dag. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk