Tag Archives: budeie

«1889 Huttetu for vaar og veir!

Litt av kvart frå Vendalen

Vendalen

Først i august var det slåttetid på setrane. Folk reiste til kvea, og da kunne det bli mykje liv og røre før dei fekk høyet i hus. I låvane vart høyet liggjande for å bli køyrt heim på vinterføre. Høyet frå setra gjorde at dei kunne nytta meir av jordvegen heime til korndyrking.

BJARNE JETLUND: Vendalen er ei setergrend ca. 15 km frå Hundorp langs vegen mot Fagerhøi. Desse spreidde tankane frå Vendalen viser ein seterstul full av kulturminne. Desse er det viktig å ta vare på i den omforminga som nå breier seg innover fjellviddene. Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

– Jeg har likt meg godt i fjøset

Nyttårsaften takket en av de siste budeiene for seg

Den siste budeiatorstein Rolstad

Signe Dalsegghagen: Det var slik at jeg skulle bli budeie, det var liksom ikke snakk om annet.

TORBJØRN MATHISEN: Nyttåraften takka Signe Dalsegghagen for seg i fjøset på Rolstad nordre i Sør-Fron. Hun hadde bestemt seg for å legge opp og nyte godt av trygden etter at hun i mer enn 52 år har tjent i forskjellige fjøs på garder i Sør-Fron. 68 år er hun blitt, og nå nyter hun tilværelsen i sitt lille hus like ved Jensbakken sammen med buhunden Truls. Dermed har en av de aller siste budeiene i Sør-Fron sagt takk for seg. Budeie av det gamle, gode slaget, som har tjent på gardene både sommer og vinter. Om sommeren har Signe vært på fjellet i alle år, og når våren kommer igjen, vil nok lengten til Fronsfjellet bli sterk. I vårt rasjonaliserte samfunn er det snart ikke plass for budeier lenger, og på de fleste gardene er det mannen selv eller kona som tar et tak i fjøset.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring

Ho vart aldri som ho skulle att

Slik gjekk det med ei ualminneleg vakker jente i Vendalen

thale1956x818

Ho vart aldri som ho skulle att etter denne haugtakinga. (Poster til den norske skrekkfilmen Thale, (2013) bygd på folkelore og huldrehistorier)

IVAR SVELLE: Det var ein gong ei ung budeie som stelte på setra for det bruket ho var på. Det var innpå ei seter som heitte Vendalen. Det var omkring 30 setrer der den tida. Denne jenta skulle vera så ualminneleg vakker. Ho var raudleitt og slank som ei lilje. Ho var så snill og omgjengeleg at alle var vedunderleg glade i ho. Men så var det ein morgon. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kvinner

Ikke bruk eggjern Sankthans!

En liten fortelling om glad latter som varsler en ny sommer

galaseter

83 år gammel skrev Adolf Tagestad ned sine minner fra setergenda på Gålå, der han var første gang i 1908. Gålå sæter var det opprinnelige navnet på Wadahl Høyfjellshotell. Ved siden av hotellet lå den opprinnelige Gålå-sæter, som var setra til Heggerud. Bilde fra rundt 1920.

 

ADOLF TAGESTAD: Sankthans, da er de kommet i stellet, som de brukte å si, på alle setrene. Og det var gjerne Sankthans-aften budeienes første sammenkomst fant sted. På en haug eller slette om været var pent. Da ble det samlet sammen til bål, det var vanlig med einkåvå, som det nevntes, og den brant som oftest godt. Alle som kunne, var med på denne Sankthans-feiringen. Var det tilgang på musikk, danset de, var det ikke så trallet de og danset da også. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Setring

Slik vart setrene til

Bli med Ivar Kleiven til den gongen budeiene sms´a med lur

seterbaukhol

Kalenderbilde frå Sør-Fron Lions Club

IVAR KLEIVEN: Seter og seterbruk har opphavet sitt heilt attende i dei grå forntidene i Noreg, og i Gudbrandsdalen er det gammalt som alle haugane. Kva tid dei første setrene vart bygde, kan ingen seie for visst, men at det er dei tusen åra sidan, er visst ikkje noko orimeleg.

Frå førsten av var det krøtterbeite og krøttermengda som stadig øykte seg, som skapte setrene. Beitet minka av nede i dei skogvokste dalane etter kvart som gardar vart rydda og nye kom til. Kvalmin og flye var ei stygg plage, og bølingane søkte lenger og lenger  opp i liene, så dei ofte ikkje ville koma nedatt til kvelds. Derfor tok først ein og sidan fleire til å byggje ei firkanta stugu med ei trå attåt eit godt stykkje oppi lia ovanfor garden; hit kunne bølinga venjast til  å koma attende til kvelds, bli mjølka og sett i trå om natta, så den ikkje var så utsett for odyr og ofrydskje som når ho gjekk på fri mark. Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

– Vi vil ikkje på aldersheimen!

Kristine og Kristian Iversen i strid med Samvirkelaget

iv1JAN JONSGAARD I DAGNINGEN 27. MARS 1976: -Her har vi budd sidan i juni 1943. Dette er heimen vår,  og vi ønskjer ikkje å flytte herifrå så lenge vi klarar oss sjølve utan hjelp, seier Kristine og Kristian Iversen. Dei er av Vinstra samvirkelag tilbydt leiligheit i ein av aldersbustadane ved Sundheim alders- og sjukeheim, men ønskjer ikkje å flytte frå det vesle huset sitt nedanfor krysset, der Nedregate og E6 møtest sør for Vinstra sentrum. Årsaken er at samvirkelaget snart skal gå igang med nybygging på tomta mellom Krogenæsbygget og Vinstra tettstad, og da blir huset til Iversens liggjande midt i «skuddlinja».

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Oss var i grunnen priviligerte

tora

Kvar laurdagskveld «tora» eg. Det var god tå ha ein fløtskvett på lager. Ungane likte godt å koke seg karamell. Foto: Anton Løkken

MARGIT LYKKJOM OG ANTON LØKKEN: Oss låg på seter´n til midt uti september, som oftast. Om hausten vart det travelt. Bærplukking og kvearbeid. Alt høyet måtte i hus. Ungane hadde det morosamt når dei fekk hoppe i høyet, men det var mye arbeid for dei, au.  Etter at oss var ferdige med alt kvearbeid, ha oss kua på kvea. Mot slutten ville kyrne heim, dei visste at dei da fekk gå på jordet og eta enda meir hå. Eg hugsar at hå-mjølka smaka litt stramt, ungane likte ikkje så godt mjølka dei fekk, når kyrne et hå-gras. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Setring

Støtt så godt å kome innpå fjellet

melkespann

Arbeidet fylte livet vårt på ein slik måte at arbeidet gav livet meining. Foto: Anton Løkken

MARGIT LYKKJOM OG ANTON LØKKEN: Kyrne hadde vore bundne til båsen heile vinteren og visste godt kva som skulle skje, når det lei så langt at seterreisa nærma seg. Dei hadde i lang tid kjent lufta av groe og grønt gras, blomar og blømande hegg gjennom dei opne glasa i fjøset. Kvar gong det gjekk i fjøsdøra, rauta dei og drog i banda. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon, Setring