«Den er i så elendig forfatning at jeg ikke vil kjøre den en gang til om jeg får betaling! Det er skandaløst å tilby bilister slike veier», klaga bilistane da Peer Gynt-vegen frå Skei til Gålå vart opna i 1956 Dei skulle ha prøvd seg 36 år tidligare. Det gjorde fotografen Andreas Beer Wilse. Den gongen må det verkeleg ha vore litt av eit vågestykke å ta med seg bil innpå fjellet. Alle bilde frå Galleri Nor, Nasjonalbiblioteket.
Filed under Kommunikasjon
GUDBRANDSDØLEN 1919: Fefor sanatorium har kjøpt en automobil, som er sat igang i rutetrafik mellem Fefor og Vinstra station. – Har De kjørt Kvikne-Skaabuveien med bilen? spør vi hoteleier Hvattum. – Nei, det har ikke været automobilkjørsel deroppe. Men det vil ha en uhyre stor betydning for Vinstradalføret at faa den lettelse i kommunkationerne som automobiltrafikken innebærer. – Men er ikke veien smal for bilkjørsel? – Jo, det er sikkert at den er. Den blev nok desværre bygget i smaleste laget. Men hertil er at bemærke at man jo kan komme frem med en liten automobil omtrent overalt, hvor man kan komme frem med kjærre. Og skysstrafikken opover Vinstradalføret har samtidig kostet hester og folk saa megen slit, at man maa være glad man kan faa erstattet muskelkraft med mekanisk drivkraft opover de lange og tunge bakkene. Hestene er gjennemgaande heller ikke ræd bilene, saa denne siden av saken har ikke synderlig betydning.
Les meirFiled under Kommunikasjon
Fiskebilen til John Lereggen ved Sandbakkrampa i Nedre Sødorp 1966. Bilde og tekst frå FB-sida til Paul Henrik Hage
Fiskebilen til John Lereggen var eit kjært innslag for både is-svoltne ungar og husmødre som lurte på kva dei skulle laga til middag. Ein humoristisk og slagferdig kar som spreidde mykje trivsel i grenda. John Lereggen (1907–1972) var frå kystkommunen Roan i Sør Trøndelag og kom til Otta i 1930. To år seinare følgde ektefelle og to barn etter. Familien fekk leige husrom hos Magnus Bismo. John Lereggen var det vi i dag kallar salsjåfør og køyrde fiskebilrute for Brødrene Lothe i Trondheim. Her kan du lese meir om han.
John Lereggen tel pengar ein gong på 1960-talet. Bilde frå Jorunn Holen
Mange interessante reaksjonar på Facebook-sida til historielaget:
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder
CARL HENRIK GRØNDAHL: «Den er i så elendig forfatning at jeg ikke vil kjøre den en gang til om jeg får betaling! Å få se noe av fjellnaturen er utelukket. En bilist har nok med å holde seg fast i rattet og nistirre på veibanen. Det er skandaløst å tilby bilister slike veier.» Det skreiv ein Oslomann i Aftenposten om Peer Gynt-vegen. Litt av ei historie. Les meir
Filed under Kommunikasjon
Theodor utan kronprinsen framfor smia i 1917. Frå venstre: Sonen til fotografen H.H. Lie: Hallvard Lie, Ole og Theodor Pettersen.
JAKOB BRENDEN FORTELLER HISTORIA SLIK TIL ARVID MØLLER: En påskehelg sist på 1950-tallet var kronprins Olav i Sikkilsdalen. Da fikk han melding om å komme til Oslo, trolig i statsråd på Slottet. Kronprinsen gikk på ski de toogenhalv milene fra Sikkilsdalen til Skåbu. Theodor Pettersen var budsendt for å skysse kronprinsen videre ned til Vinstra. Den gangen var det mekaniske bremser på bilene, og Theodor Pettersen kjørte det han var god for, det var om å gjøre å rekke toget. Men bremsene gikk varme i de lange Kongslibakkene like ovenfor Vinstra. – Ska du nå toget, lys oss kjøle ned bremsun, sa Theodor til kronprinsen og stanset bilen. Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn
HANS ODENRUD: Far til Erling Rolstad gjekk konkurs, og for ein familie var ein konkurs den gongen ei langt meir dramatisk hending enn i dag. Famlien var sett heilt på bar bakke. Dei leigde fyrst eit hus i Nannestad, med også det vart for dyrt, og familien enda som det heitte den gongen «på forsorgen». Eit kaldt og trekkfullt loft vart bustad for to vaksne og fem ungar i tre år. Erling vart fødd i 1923. Les meir
Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder
GD 9.2. 1984: Hadde den rullet rundt en gang til mjølkebilen som rullet ut på jordet på Hage i Sødorp i går formiddag, kunne det gått riktig ille med både bil og sjåfør. Jordet går bratt ned i dalen, og ingenting kunne ha stoppet bilen, som var lastet med 5000 liter mjølk. Sjåfør Arve Lunde skulle hente mjølk hos Arne Djupdalen, da gardsveien ble for smal, og bilen gled ut og veltet. Den gikk rundt to ganger før den slo seg til ro. Snøen reddet trolig bilen fra flere rundkast, mener Lunde, som ikke skadet seg nevneverdig. Dette var hans første uhell på 30 år som mjølkebilsjåfør. Les meir
Filed under Jordbruk, Kommunikasjon
Hamarbilen kunne vært en pedal-Ford fra 1917. Bilde fra Smaalenenes Avis.
AFTENPOSTEN 22.8. 1919: Forrige søndag kjørte en Hamarbil opover den bratte bygdeveien i Sødorp. Kommet op i høide med skolegaardene, var bilen stanset, og for at den ikke skulde gaa baglængs nedover de bratte bakkerne igjen, havde man skolet under hjulene paa den. Imidlertid var bilen en gammeldags maskine uden selvstarter, og da bilføreren sveivede i vei for at faa startet motoren igjen, røg skolingen unna hjulene, og bilen rutsjede nedover med stor fart. Den arme bilfører stod igjen deroppe og saa bæstet drage sin vei paa egen haand, fortæller «Gudbrandsdølen». Les meir
Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn
Kåre Skar lånte 8000 kroner for å kjøpe seg lastebil i 1954. Polmar Skar og familien har bygd en mangfoldig virksomhet på Frya etterpå. Her fra venstre Per Erik, Jorunn, Knut Børre og Polmar.
ASBJØRN RINGEN: I 1954 lånte Kåre Skar 8000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte Nysted, Toftsetra og Djupdalen i pant. Pengene brukte han til ny lastebil. – Jeg husker det godt, forteller Polmar Skar, som seinere utviklet det som i dag er både entreprenør-virksomhet, bilverksted og opplevelsestilbud gjennom Frya leir. – Som 14-åring var jeg med i banken da far søkte om lån. Historien er typisk for vekst og utvikling i 1950-årene. Kåre Skar holdt på med transport tidligere også, men da med hest og rustning i skogen. Han kjørte tømmer om vinteren og var småbruker om sommeren. Les meir
Filed under Biografiar, Menn, Verksemder
Oppstad camping, Kvam. Postkort
Vil nokon skrive i Fronsbygdin om ein eller fleire campingplassar i Fron, tek redaksjonen gjerne i mot. Da krigen var slutt, dukka det opp ein ny type turist. Folk som hadde råd til å kjøre bil, men som ikkje hadde råd til å bu på hotell og pensjonat. Lysta til å reise var stor, men pengane var få. Difor vart campingturisme så populært, sjølv om det kunne vere eit vågestykke å leggje ut på langfart med nedslitne, gamle bilar. Hausten 1960 vart bilimporten fri, og dette førte til enda fleire bilar på vegane om sommaren. Snart var det ikkje uvanle gå sjå kvite pyramidetelt i skogsholt. Her galt det å tilpasse seg marknaden. Mange var viljuge til å satse, og snart dukka det opp kioskar, skilt med overnatting og nye teltplassar – også i Fron. Les meir
Filed under Kommunikasjon
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Rakfisken på plass! Filert, flådd eller i butt.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem. Berre 250 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
Nå er tida for å kose seg med Frons-historie i godstolen. Vi har mykje godt på lager!
Fronsbygdin alle årgangar 2003-2022. Her er det allsidige, nyttige, morosame og tankevekkjande artiklar som teiknar eit fargerikt bilde av generasjonar, av draumar og slit, liv og død, kvardag og fest. Er du fortruleg med fortida, er du på lag med framtida. Fronsbygdin gjer deg rikare.
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Gardar og slekter i Fron, bind 1, Sør-Fron av Einar Hovdhaugen. 
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar.
Historia om Fron, Bind 2 av Ragnar Øvrelid. 
Ragnar Øvrelid
Velskrive historieverk! Han fekk permisjon frå skulearbeidet i 1981-1982 for å skrive ei kortfatta historie, men stoffet var så rikt og kjeldetilfanget så stort at han vart sittande i fleire år med boka, i kveldstimar og feriar. To store bind vart det. Noko vi skal vere glade for. Han har verkeleg gjort fronshistoria levande. Bind 1 er utseld. Har du boka ståande i hylla og vil selje ho, kjøper historielaget !
Fron-slekter av Even Sveipe, Peter Sveipe og Jakob Haraldseid.
Boka "syner samanhangen frå ættled til ættled og skyldskapen mellom ættene. Vi vil vone at boka kan bli til litt hjelp for dei som seinare vil granske si ætt meir inngåande."
Fronsmålet av Gunnar Jenshus. 
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Matrikkel 1866
Tingbok del 1
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
Fron historielag 