Tag Archives: bank

by | 23. april 2022 · 18:00

61 liter melk og 40 liter konjakk

Sør-frøningene slo seg virkelig laus

untitled

Men de røkte bare 78 cigarer…

ASBJØRN RINGEN: Det var en stor begivenhet da sør-frøningene innviet sitt Bank- og Herredshus i 1903. Bygget var stort og flott, det fortjente en skikkelig fest. Lista over de fleste deltakerne finnes fortsatt og teller 240. Bygdafolk og ordførere og «bankautoriteter» fra nabokommunene fylte salen. Festregnskapet forteller at det ikke ble spart på noe. Festkomitéen hadde kjøpt inn 40 liter konjakk, 22 flasker sherry og 2 flasker rom. Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Musikk, Verksemder

Tagged as , ,

by | 14. mai 2021 · 23:10

Banken som reiste til seters

untitled

Gunner Paulsrud

ASBJØRN RINGEN: Gunner Paulsrud var en institusjon i sparebanken og bygda. Han ble ansatt i Sør-Fron Sparebank i 1965 og var i banken til han døde noen få måneder før han skulle gå av med pensjon i 1990. Han var mer enn alminnelig innstilt på å yte service og hjelpe sine medmennesker. Dessuten var han en humørfylt kar. En typisk historie: Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Tagged as ,

by | 9. oktober 2015 · 21:35

’n Thorvald byggje’….

Thorvald Isum var en gründer ved siden av å være bonde, Her står han til høyre i bildet sammen med folket på garden.

Thorvald Isum var gründer ved siden av å være bonde. Her står han til høyre i bildet sammen med folket på garden.

ASBØRN RINGEN: – ’n Thorvald byggje, og ho Pauline græt, ble det sagt av enkelte, for det var ikke bare fryd og gammen å være industripionér. Thorvald Isum hadde overtatt garden etter bror sin i 1900. Sør-Fron hadde seks små sagbruk i 1880, det ene i Fossåa i Lia. Også der ble det etter hvert kombinasjon med mølle. Det var den svært foretaksomme Thorvald Isum som satte i gang mølla i 1908. Han var ordfører i Sør-Fron og samtidig ordfører i forstanderskapet i banken. Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Verksemder

Tagged as

by | 17. juni 2014 · 17:54

Kvam smie og mekaniske verksted

Tungen

Ottar Tungen bygde verksted rett etter krigen. Disse karene er fotografert ved det gamle verkstedet i 1955. Fra venstre bak Helge Brustuen, Einar Melbø, Oskar Kvernstuen og Ottar Tungen. Foran Konrad Bjørge, Johannes Tungen og Ola Moen.

ASBJØRN RINGEN: Ottar Tungen, selvlært mekaniker og rørlegger med røtter på baksida i Kvikne, kom til Kvam i 1936. Han var 28 år gammel og hadde jobbet noen år i verkstedet til Thorsheim på Vinstra. Han begynte hos Smestad & Sætre som mekaniker, med ansvar for å holde biler og utstyr til klebertransport og talkumproduksjon i orden. Alt i 1939 begynte han å jobbe litt for andre. Idéen om å begynne for seg selv ble i første omgang drept av krigen. Men fredsvåren satte han i gang for fullt og reiste verkstedbygningen ved vegen til Kvamsfjellet, 300 meter opp for Slettakrysset. Det ble Kvam smie og mekaniske verksted. Les meir →

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Tagged as ,

by | 21. oktober 2013 · 13:57

Samvirkelagene og kongen som kjørte seg fast

vinstra samvirkelagASBJØRN RINGEN: Skåbu samvirkelag hadde i mange år drevet godt, og gjort mye for bygda utover det å drive forretning. Ett eksempel er at laget forskutterte forbedring av en vegstrekning etter at Kongen hadde kjørt seg fast på tur til påskefjellet i 1936. I 1931 hadde laget kjøpt en Ford lastebil og startet med både vare- og persontransport. I 1935 kom lastebil nummer to, året etter nummer tre og neste år en 20 seters buss. Da samvirkelaget i 1955 avviklet driften og solgte til Gausdal Bilselskap, fulgte det med 13 biler. Historien om samvirkelagene i Fron starter omkring 1920. Det er ikke tilfeldig, de kom etter verdenskrigens erfaringer med varemangel og dyrtid. Idéen var å skaffe varer på rimeligste måte og selge dem videre til medlemmene uten fortjeneste. Vinstra samvirkelag kom etter hvert til å samle hele forbrukerkooperasjonen i Frons-bygdene, men var ikke først ute. Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Tagged as ,

by | 18. oktober 2013 · 10:31

Eget landssvikoppgjør

untitledASBJØRN RINGEN: Da krigen var over i 1945, måtte Nord-Fron Sparebank gjennomføre sitt eget landssvikoppgjør. To av styremedlemmene og en varamann hadde vært medlemmer i Nasjonal Samling, og de måtte tre ut av styret. Det samme gjaldt begge bankens revisorer og ett medlem av forstanderskapet. Dette var i samsvar med rundskriv fra Bankinspeksjonen, i tråd med tiltak som ble gjort på mange områder i samfunnet. NS-medlemskap var identisk med tap av tillit. Dette ble forøvrig strukket så langt at tidligere NS-medlemmer heller ikke ble godtatt som endossenter på lån fra banken. Det var 79 NS-medlemmer i Nord-Fron, 28 færre enn i Sør-Fron. Men trass i at det var NS-folk i styret, er det ikke tegn til at banken var samarbeidsvillig overfor myndighetene. Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Tagged as , , ,

by | 15. oktober 2013 · 22:54

Brent bankbok

untitled

70 hus brant ned i Kvam under kampene i slutten av april 1940. Bildet er fra Kirkevolden.

ASBJØRN RINGEN: Sverre Sætre var en av mange kvamværer som ble husløse da kampene raste i slutten av april 1940. Huset han og familien leide av Oddmar Røssum, var av de 70 bygningene i Kvam som brant ned. I likhet med flere andre familier søkte de tilflukt på setra til Petter Røssum på Låvåsen til kampene var over. Familien mistet alt den eide – bl.a. bankbøker. 2. juli vedtok bankstyret følgende: «Banken går med på at Sverre Sætre faar heve inntil kr 12000 paa bok nr 3429 og 3974 som opgis å være brændt.» (Fra boka Bank i bygd og by)

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar

Tagged as , ,

by | 3. oktober 2013 · 12:07

Kleberstein i Kvam

untitled

Kleberproduksjonen i Kvam startet i 1931. Ove Sperstad og Harry Stener jobbet der i 1988.

ASBJØRN RINGEN: Kleberproduksjonen i Kvam kom i gang i 1931. Sverre Sætre og Reidar Smestad hadde erfaring fra klebermølla på Lalm før de satte i gang i Kvam. De anla gruve på Haugsetra i Kvamsfjellet, der det også tidligere hadde vært utvunnet kleber, til kokekar, ovner og skorsteiner. Fra fjellet ble kleberen kjørt til bygds, til mølla ved vegen mot Kvamsfjellet. Finmalt talkum gikk bl.a. til takpapp, kunstgjødsel og sparkelstoff. På det meste hadde bedriften 40 fast ansatte, i tillegg kunne 50 – 60 karer være engasjert for å kjøre kleberlass med hest på vinterføre.

Les meir →

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Tagged as , ,

by | 1. oktober 2013 · 22:04

Singer sykurs

untitled

«Andragende av 16.3.1929 av Singer & co Symaskiner AS om lokale for avholdelse
av et kursus til gratis undervisning i bruk av symaskiner i tiden 5 – 14 juni d.å. – salen i 2. etg. Beslutning: Salen i 2. etg stilles til disposisjon i omsøkte øiemed 5-14 juni d.å. mot at ansøgeren betaler rengjøring m.v. saaledes at ingen omkostninger påføres banken.» (Forstanderskapet i Nord-Fron 1929).

Singer lærte dølajentene å sy, og banken stilte lokaler til rådighet. Dette bildet er fra Harpefoss. (Frå boka Bank i bygd og by)

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk

Tagged as ,

by | 24. september 2013 · 23:55

Kå ska’ oss leva tå da?

ASBJØRN RINGEN: Det verserer mange historier om sjekkbruk, spesielt fra den første tida. For kundene ble det en ny verden, som de fleste satte pris på. Å ha et sjekkhefte var sikrere enn å ha mye kontanter. Dessuten var det mer fleksibelt, du måtte ikke lenger passe på å ha kontanter til enhver tid. For noen få ble det i overkant fleksibelt. Det finnes eksempler på at påtale om overtrekk ble møtt med at «jeg har jo 15 sjekker igjen i heftet». Det hendte at en bankfunksjonær dro ut på bygda for å hente inn igjen et sjekkhefte fra en som ikke burde hatt det. En fortvilet kunde utbrøt da bankfunksjonæren ba om å få tilbake sjekkheftet: – Ta att sjekkhefte’? Men kå ska’ oss leva tå da? De fleste slike saker ble ordnet med smidighet fra bankens side. I styreprotokollene dukker det opp noen få eksempler på at sjekksvindel ble politianmeldt.De aller fleste sjekkbedragere var tilreisende eller gjennomreisende. Sjekkflommen levde i 20 års tid. Den begynte å dabbe av omkring 1990, da kortene overtok mer og mer.(Fra boka Bank i bygd og by)

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Tagged as ,