Historia om fela i Gudbrandsdalen

Ivar Kleiven fortel om den gong spellmenn var forpaktarar

12771793_10156600568620436_4261314121028347880_o

Torger Iverstugun, Arne Risdal og Ola Eggen betalte ikkje med rupe for å få spele.

IVAR KLEIVEN: Fela er sjølvsagt det instrumentet som var best skikka for å danse etter, men kva tid ho kom i full bruk i Gudbrandsdalen, er det nok ingen som veit. Ho skal ha vore kjent i Noreg tidleg i medelalderen, men ein finn ho ikkje nemnt her i dalen i 1600. Likevel er det rimleg at ho kunne vera brukt her og der før 1700. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Musikk, Uncategorized

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og han giftet seg med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2013.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Skikkelige mannfolk på Vinstra-anlegget

Arbeid på anlegget var populært

vinan2

Fra Torstein Hagen har historielaget fått over 50 bilder fra Slangen-anlegget. «Fotografen var min far Halvor Hagen, som var anleggsleder». Vegar Skar har skannet disse lysbildene. Ville vært greit å vite om noen av dem er speilvendt?

Bygdefolket i Nord-Fron var svært skeptiske til arbeiderne som skulle komme til bygda under utbyggingen av Vinstra-vassdraget fra 1947 til 1952. Deres fordommer mot anleggsfolk ble imidlertid endret i løpet av anleggsperioden. Dette kan ses i sammenheng med at mange av anleggskarene selv var frøninger, men kan også tolkes som et uttrykk for at de framsto bedre enn sitt rykte. Anleggsarbeiderne var opptatt av å framstå som skikkelige mannfolk. Dette kom blant annet til uttrykk i deres risikotaking i arbeidet, i deres råbarkede ordbruk, i deres bagatellisering av fysiske smerter og i deres undertrykking av egne følelser. Les meir

3 kommentarar

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Fiskebilen til John Lereggen

15128854_1249886751749648_7079785306237341712_o

Fiskebilen til John Lereggen ved Sandbakkrampa i Nedre Sødorp 1966. Bilde og tekst frå FB-sida til Paul Henrik Hage

Fiskebilen til John Lereggen var eit kjært innslag for både is-svoltne ungar og husmødre som lurte på kva dei skulle laga til middag. Ein humoristisk og slagferdig kar som spreidde mykje trivsel i grenda. John Lereggen (1907–1972) var frå kystkommunen Roan i Sør Trøndelag og kom til Otta i 1930. To år seinare følgde ektefelle og to barn etter. Familien fekk leige husrom hos Magnus Bismo. John Lereggen var det vi i dag kallar salsjåfør og køyrde fiskebilrute for Brødrene Lothe i Trondheim. Her kan du lese meir om han.

lereggen_john_700

John Lereggen tel pengar ein gong på 1960-talet. Bilde frå Jorunn Holen

Mange interessante reaksjonar på Facebook-sida til historielaget:

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder

Markvandring Sandstjønn-Sand 15. juni

Eigedomen til Johan Bojer. Foto: Anna Bryhn

Torsdag 15. juni kl. 18.00 blir det markvandring i området Sandstjønn-Sand.

Vi parkerer bilane ved avkøyring til Auretjønna. Frå der går vi til Sandstjønn og vidare til Sand. Gode sko er ein fordel. Dei som vil ha ein lengre tur parkerer på Voll og går frå der. Da bør ein gå 30 min før oppmøte.

Ta med kaffi eller anna drikke og litt å bite i.

Emne: Sandsetrene, forfattaren Johan Bojer på Sand og Gålåvatnet.

Turleiarar: Lodver Bryhn og Anders Haugen

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Setring

Ikke bruk eggjern Sankthans!

En liten fortelling om glad latter som varsler en ny sommer

galaseter

83 år gammel skrev Adolf Tagestad ned sine minner fra setergenda på Gålå, der han var første gang i 1908. Gålå sæter var det opprinnelige navnet på Wadahl Høyfjellshotell. Ved siden av hotellet lå den opprinnelige Gålå-sæter, som var setra til Heggerud. Bilde fra rundt 1920.

 

ADOLF TAGESTAD: Sankthans, da er de kommet i stellet, som de brukte å si, på alle setrene. Og det var gjerne Sankthans-aften budeienes første sammenkomst fant sted. På en haug eller slette om været var pent. Da ble det samlet sammen til bål, det var vanlig med einkåvå, som det nevntes, og den brant som oftest godt. Alle som kunne, var med på denne Sankthans-feiringen. Var det tilgang på musikk, danset de, var det ikke så trallet de og danset da også. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Setring

Ein nybarbert friar til ei halvblug budeie

Nokre tankar og minne ved ei gammal mjølkerampe

mjc3b8lkeruta

Ved rampene fekk budeiene kontakt med heile bygda. Mjølkebilen ved Nordgard Tokse si seter i Fiskdalen. Frå venstre: Astrid Byrløkken, Rønnaug Furuli, Karen Kluften, Ivar Kluften, Marit P. Brandvold og sjåføren, Torvald Slåstuen. Foto: Pål Kluften

MARGIT LYKKJOM:  Ja, slik halvt itåvelt ligg ho her nå, denne mjølkerampa ved setervegen på Sødorpfjellet. Ho har truleg hatt litt hjelp til sitt forfall, det har vorte for mykje for henne. Det er elles ikkje bruk for rampene våre. Eg står litt på ved dei når eg fer forbi og får dei ikkje ut or tankane før det blir ord og bilete. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon, Setring