61 liter melk og 40 liter konjakk

Sør-frøningene slo seg virkelig laus

untitled

Men de røkte bare 78 cigarer…

ASBJØRN RINGEN: Det var en stor begivenhet da sør-frøningene innviet sitt Bank- og Herredshus i 1903. Bygget var stort og flott, det fortjente en skikkelig fest. Lista over de fleste deltakerne finnes fortsatt og teller 240. Bygdafolk og ordførere og «bankautoriteter» fra nabokommunene fylte salen. Festregnskapet forteller at det ikke ble spart på noe. Festkomitéen hadde kjøpt inn 40 liter konjakk, 22 flasker sherry og 2 flasker rom. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Musikk, Verksemder

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Kven blir ny leiar i historielaget?

Ole Christian Risdal takka av på årsmøtet

Vel 50 var til stades på årsmøtet i Fron historielag da Ole Christian Risdal vart takka av etter 10 år i styret, dei siste tre som leiar. Det nye styret 2022-2023: Frå venstre: Ragnhild Wadahl, Tormod Bråten, Åge Jevne Hagestuen, Egil Myhre, Marit Håkenstad, Møyfrid Karstadstuen, Eivind Holen og Åmund Bækken Blakar. Kven som blir ny leiar? Når styret har konstituert seg, kjem namnet. Foto: Rasmus Stauri

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon

– Nei, detta kunn vorté ‘n fin skyttarbané!

Ei lita historie om ein askeladd i Fron: Ragnvald Krogenæs


OLE CHR. RISDAL: 3. juli 1964 vil alltid stå som ein merkedag i Skåbu. Da opna møbelfabrikken til Ragnvald Krogenæs. Den store draumen hans var ein realitet, og han opplevde berre oppgangstider fram til han døydde i 1969. I 1964 vart han presentert på NRK i ein serie om Askeladdar i norsk næringsliv. – Reklamemannen Ragnvald Krogenæs slo seg ned i Skåbu rett etter krigen. Det var der han hadde tenkt å realisere sine idéer. Krogenæs så en framtid i å produsere furumøbler for moderne hjem, basert på gammel norsk bondetradisjon. Da han var klar til å bygge en fabrikk, møtte han motbør. Nord-Fron kommune hadde ikke tro på idéene hans og vendte tommelen ned for lånegaranti. Men den aktive ordfører Egil Hernæs på Sør-Fron satt med råderett over restene etter Hundorp Bruk og tok kontakt med Krogenæs. Krogenæs kjøpte hallen med maskiner og inventar samt en skogsbrakke for 132.000 kroner. (Fra boka Bank i bygd og by) Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Verksemder

Bli medlem i historielaget!

Så blir du med på et gildt årsmøte onsdag

Her er det rom til mange fleire medlemmar.

Over 50 000 les på denne heimesida kvart år. I 2021 hadde historielaget 266 medlemmar. Det er altså berre 0,5 prosent av alle som har glede av denne sida. Og snaut 8 prosent av dei som følgjer Facebook-sida til laget er medlemmar. Det er med andre ord god plass til fleire! Kvifor bli medlem? 

Fron historielag gjer ein viktig frivillig innsats for lokalsamfunnet, storsamfunnet og ufødde generasjonar. Med å ta vare på det som har vore: bygningar og reiskap som tidlegare generasjonar nytta, spor dei sette i naturen, lagnader dei levde, draumar dei drøymde, tankar dei tenkte og ikkje minst: dei minna som berre finst i hovudet på folk, og som må ned i skrift eller på videoopptak. La oss gjere dette saman!

Du er med på viktig frivillig arbeid for kommande generasjonar
Du tar vare på tradisjonane
Du er med på å skape vitalitet i Fron
Du er med på å avgjere kven som skal sitje i styret i historielaget og kva laget skal gjere og vere. 

Kr 200 til konto 2095 32 92735 Fron historielag 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse.

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon

Draumen som aldri vart

Kva om dei framsynte hadde fått til eit skisenter på Vinstra?

3fd3d27726p3d140526t3d4

Det kunne ha vore bygd på Vinstra 20 år tidlegare. Foto: Kvitfjell Ski Resort

JOHS. MYHREN I BLADET FRONSBYGDIN 3/1970: I det internasjonale skisentret på Vinstra er det planlagt å bygge ein stolheis med utgangspunkt i Sorperoa. Startpunktet vil ligge på 340 m og endepunktet blir på 805 m, ein høgdeskilnad på 470 m og lengda blir 1200 m. Terrenget her er noko ulendt og bratt, men skulle likevel høve godt for ein dobbelt stolheis. Høgde over bakken vil neppe bli meir enn 10 m. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Idrett

Årsmøte i Fron historielag

Michael og sonen Birk måler opp ei fangstgrop for rein sør for Kaggerudsetrin. Foto: Runar Hole

Det blir årsmøte i Fron historielag i gymsalen på Dale-Gudbrand onsdag den 6. april kl. 19.00. I tillegg til vanlege årsmøtesaker blir det foredrag ved berggrunnsgeolog Michael Heim. Han er pensjonert fyrsteamanuensis ved NMBU i Ås. Foredraget heiter «Nye funn av fangst – jern – og kullvinneanlegg med mer i Fron som resultat av omveltende metoder».

Gratis inngang og kaffi med någå attåt!

Vel møtt!

 

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon

– Finnene stakk hverandre, vi sydde og sydde

Historia om Marie Uhlen frå Nord-Fron, jordmor i Sulitjelma

MU

Marie Uhlen (1874-1971)  født i Nord-Fron, jordmor i Sulitjelma

«Det kunne være ganske stridt, fordi jeg ved siden av å være jordmor også arbeidet som oversøster ved sykehuset. Særlig finnene var svære til å stikke og skjære hverandre med kniv når de var fulle. De drakk alt mulig – det var utrolig hva de kunne få i seg. Vi sydde og sydde, og sårene grodde som regel. Nordmennene var bedre, de brukte bare nevene. En russer tømte de kokende kaffe utover, men det var et unntagelsestilfelle. Ja, det kunne gå hardt for seg i Sulitjelma i de dager.» Det er Marie Uhlen som fortel dette i eit avisintervju, og Paul Henrik Hage har funne fram historia om henne: Les meir

6 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Gammel-Erik på Tagestad-setra?

En stein falt og fela låt

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 4.11. 1974: En vakker dag i slutten av mai 1921 arbeidet Ola Guttormsen og Adolf Tagestad på Tagestad-setra på Gålå. De er nøkterne karer, nå 83 og 75 år gamle, men begge husker denne merkelige hendelsen tydelig. De kjørte stein fra nybrott. – Ved 20-tiden om kvelden ga vi oss med arbeidet og kom opp med hestene, som hadde plass i nordre enden av fjøset på setra. Vi hadde to hester, og idet vi var i ferd med å ta seletøyet av hver vår hest, falt plutselig en stor stein ned fra en liten glugge i bua til selet. Det var en brynestein, omkring 10 tommer lang, grov og tung. Vi ble begge stående som fjetret over at steinen plutselig fikk liv. Ikke noen rystelser eller andre ting kunne forklare dette. Adolf sa i spøk at nå var visst Gammel-Erik løs. Ikke før hadde han sagt det, før ei fele i nærheten spilte opp en feiende halling.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Jordbruk, Musikk, Setring

Automobil til Skaabu?

Veien blev nok desværre bygget i smaleste laget

God plass til en automobil her!

GUDBRANDSDØLEN 1919: Fefor sanatorium har kjøpt en automobil, som er sat igang i rutetrafik mellem Fefor og Vinstra station. – Har De kjørt Kvikne-Skaabuveien med bilen? spør vi hoteleier Hvattum. – Nei, det har ikke været automobilkjørsel deroppe. Men det vil ha en uhyre stor betydning for Vinstradalføret at faa den lettelse i kommunkationerne som automobiltrafikken innebærer. – Men er ikke veien smal for bilkjørsel? – Jo, det er sikkert at den er. Den blev nok desværre bygget i smaleste laget. Men hertil er at bemærke at man jo kan komme frem med en liten automobil omtrent overalt, hvor man kan komme frem med kjærre. Og skysstrafikken opover Vinstradalføret har samtidig kostet hester og folk saa megen slit, at man maa være glad man kan faa erstattet muskelkraft med mekanisk drivkraft opover de lange og tunge bakkene. Hestene er gjennemgaande heller ikke ræd bilene, saa denne siden av saken har ikke synderlig betydning.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon