Frå Espedalen

Restane etter smelteomnen på Verksodden i Espedalen i 1954. Dei verdfulle kulturminna på Verksodden vart berga mot kraftutbygging. I dag er kulturminnet i god stand, etter restaurering tidleg i 1990-åra.Foto: Gunnar Thuesen, Norsk Teknisk Museum.Første gang det ble gjort forsøk på gruvedrift i Espedalen var i 1666. Den gangen var det kopper som ble utvunnet, men driften varte ikke i så mange år. I 1846 ble det startet opp med ny gruvedrift. Denne gangen var det nikkel som var det edle metallet. Nikkelverket i Espedalen var det første nikkelverket i Norge. Gruvedriften bidro til stor aktivitet og vekst i Espedalen. På det meste skal det ha vært mellom fem og sju hundre mann i arbeid. Blant kulturminnene i Espedalen er sporene etter gruvedrifta ganske unik. Ved Verksodden kan du se restene av en masovn (smelteovn) som er bygd opp igjen etter gruvedriften i Espedalen.
Under to driftsperioder, 1846–57 og 1874–78, ble det til sammen produsert 27 000 tonn malm, tilsvarende 225 tonn nikkelmalm. 

I nordenden av Espedalsvatnet ligger Gravholmen. Den er nok en av landets minste og særegne gravplasser. Holmen er skogbevokst og reiser seg ti – femten meter over vannet. Den ble brukt som gravplass den gang det var gruvedrift i Espedalen. Det var nok et naturlig valg av gravplass den gang, for den ligger vakkert og fredelig til. For å komme over til holmen må man gå over en lang trebru. Espedalen Fjellkirke er bygd i naustform, og ble oppført i 1974 med stor innsats fra espedølene. (Foto: Jan-Tore Egge)

Dalseter 1915. Dalseter er en av de eldste boplassene i Espedalen og åpnet for reisende på slutten av 1800-tallet. Det var et naturlig stoppested for folk på vandring inn mot Jotunheimen, og ved siden av jordbruk, jakt og fiske ble turisttrafikken tidlig en god binæring for gården. Bebyggelsen tok preg av dette, med mange mindre hytter i tillegg til de vanlige gårdshus.På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det Jehans og Hannah Dalen som eide og drev gården som lå her. I 1939 kjøpte arkitekt Øivind Lande stedet, som siden har vært i samme families eie.

Dalseter 1920

Dalseter 1920

Dalseter 1920

Dalseter 1925

Dalseter 1925

Dalseter 1925

Dalseter 1963 etter brannen

Dalseter etter brannen i 1963

Dalseter etter brannen i 1963

One response to “Frå Espedalen

  1. Tilbakeping: Toppturen Ruten i Espedalen - Eventyrjentene

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s