Det er livet å gå Besseggen

Ragnvald Skrede og forsvararen Jon Simonsen. Aktor Sverre Riisnæs vart seinare justisminister i Vidkun Quislings regjering, men vart ikkje straffa etter krigen, fordi sakkyndig Gabriel Langfeldt – som òg er sakkyndig i denne saka – meinte Riisnæs var sinnssjuk.

Det er livet å gå Besseggen  

Saka mot Ragnvald Skrede

ei dramatisering av Egil Ulateig

Egil Ulateig

Egil Ulateig

 

 

 

 

 

 

 

 

Dokumentarklipp fra radiointervju:

 HARTVIG KIRAN
Ragnvald Skrede: De ga ut den fyrste diktsamlinga da De var 45 år gamal. I den alderen har dei fleste andre slutta å skrive dikt. Kva var grunnen til at De venta så lenge?

RAGNVALD SKREDE
Eg måtte liksom få tid på meg og få orden på alt rotet oppi hovudet mitt, som eg hadde frå alle himmelkantar. Og det var på denne tida at eg byrja å leva.

SCENE 1

Lagmannsretten Gjøvik

 LAGDOMAREN smell klubba i bordflata
Lagmannsretten er satt. Vi skal behandle sak nummer 34/1936. Vil tiltalte reise seg? Navn, fødselsdato og bosted?

RAGNVALD SKREDE (klår, fast, ungdommeleg røyst):
Ragnvald Andersen Skrede, eg er 32 år gamal, fødd 27. april 1904 i Vågå.

LAGDOMAREN
Yrke?

SKREDE
Fyrstelærar ved Vågåmo skule og klokkar og kyrkjesongar i Vågå kyrkje – det vil seia, nå er eg vel i røynda oppsagt frå alt saman.

LAGDOMAREN
De er klar over at tiltalen mot Dem er meget alvorlig. De er tiltalt etter paragrafene 196 og 212, andre ledd, i straffeloven, som omhandler ulike former for utukt. Erklærer De Dem skyldig eller ikke skyldig?

SKREDE
Eg er ikkje skuldig.

LAGDOMAREN
Det er satt av fire dager til denne saken. Men den tegner til å sprenge alle tidsrammer. Det er innstevnet 69 vitner. Det er derfor maktpåliggende for meg å be både aktor og forsvarer å holde seg strengt til saken. Da overlater jeg ordet til aktor, statsadvokat  Sverre Riisnæs.

SVERRE RIISNÆS
Ærede lagdommer, ærede lagrett. Ragnvald Skrede har begått en av de alvorligste forbrytelser en mann i hans stilling kan utføre. Ja, tiltalen er så grov, så full av svineri, at jeg har problemer med å lese deler av den. Den er dessuten av en så sensitiv natur at jeg må be om lukket rett.

LAGDOMAREN
Jeg er enig. Vil alle, unntatt pressen, forlate salen! Og til dere journalister: Vis ansvar. En del av pressen har vist tegn til å grafse i folks privatliv i den senere tid. Husk på at dette gjelder barn.

Dikt    Reven

Ein smell.
Og reven sat fast i glefsa.
Fyrst pintest han
lenge.
Så slo han ein eldring
om resten av livet sitt,
læste tennene,
beit av seg foten.

LAGDOMAREN:
Jeg må ærlig bekjenne, Skrede, at det det står for meg som en gåte at De søkte Dem tilbake til Vågå. Etter Deres eget utsagn, hadde De så traumatiske minner derfra. Og i Rauland hadde jo både De og Deres kone funnet dere aldeles utmerket til rette.

SKREDE:
Vi var ein lukkeleg familie i Rauland. Men det var noko som drog.

SCENE 2

Hjå familien Skrede i Rauland:

JOHANNA SKREDE
Eg har ein mistanke om kvar du har vore. Eg såg ein svart prikk ute på vatnet.

RAGNVALD SKREDE
Eg gjekk i rote snø til knes, det var som å stampe i graut. Det er eit anna liv på Vesaas nå, kan du tru. Han Tarjei er som fødd på ny.

JOHANNA
Den nye kona er på plass, har eg høyrd.

RAGNVALD
Der har han Tarjei skote blink. For ei vakker kvinne Halldis er. Og slike dikt som ho skriv.

JOHANNA
Det kom eit telegram i dag, til deg. Det er frå Vågå.

RAGNVALD (slår i ei stutt lått, nesten som ei sigersrop):
Hoi, ser du der! Jamen har dei funne ut at dei ikkje kan gå utanom meg lenger. Det sat langt inne hjå sume, det kan du banne på!

JOHANNA
Men – du har sagt det sjølv mange gonger, vagværane gløymer aldri det vonde. Og du har så mange vonde minner.

RAGNVALD (talar lågt og ømt til ho):
Det er difor eg kjenner eg  må attende, Johanna.  Skredane skal ikkje bli ståande  som utskuv i bygda for all framtid.

JOHANNA
Men dei kan øydeleggje deg og.

RAGNVALD (fnys):
Eg er budd

JOHANNA
Dei knekte far din.

RAGNVALD
Åra her i Rauland har gjort meg sterkare. Og så har eg deg, Johanna.

JOHANNA
Ja, men kven andre? Her har vi det godt, vi har barnet vårt, og du har åndsfrendane dine. Og kva med dikta du sjølv skal skrive? Roa du treng, er her.

RAGNVALD
Eg dug ikkje til å skrive dikt. Ikkje enno. Alt kom attende frå forlaget.

JOHANNA
Arnulf Øverland skreiv at det fanns  mykje sterkt i dei.

RAGNVALD
Eg kjenner på meg at Vågå vil forløyse noko i meg. Eg må dit.

JOHANNA
Eg blir ikkje med deg. Ikkje nå.

RAGNVALD
Du blir ikkje – – kvifor ikkje?

JOHANNA
Eg vil ikkje svikte elevane mine. Og eg har ei vond kjensle. Eg vil sjå korleis det går. Hadde eg trudd på Gud, ville eg bede for deg.

RAGNVALD
Kvinne, kvifor uroar du deg for alt?

Dvaledrykk

Det som er vondt for barnet
er godt for mannen
Mannen treng fare og motgang og hat
Då livnar hans løynde krefter
meir di større naud som trugar

SCENE 3

Rettssalen i Gjøvik.

DOMAREN
Retten er satt! Ja, da kan De bare fortsette, statsadvokat Riisnæs.

RIISNÆS
Takk, ærede dommer.  Hva slags menneske er tiltalte? I det ytre og sin tale minner han ikke om noen forbryter. Men vi må trenge bak hans sympatiske ytre og hans glitrende formuleringsevne. Dersom vi vil forstå de uhyrlige gjerningene Skrede er beskyldt for å ha utført, må vi også gå tilbake i tiden. Dette gjelder en hel families tragedie.

FORSVARAREN
Herr dommer, jeg må protestere. Ragnvald Skrede står vel ikke tiltalt for sin brors eller sin fars eller mors gjerninger?

DOMAREN
Advokat Simonsen, jeg har full forståelse for at De søker å skjerme Deres klient. Men jeg er enig med aktor, i denne sak er det nødvendig å belyse tiltaltes fortid.

RIISNÆS
Takk, ærede dommer. Herr Skrede, Deres slekt kommer ikke fra Vågå?

SKREDE
Nei, foreldra mine er frå Nordfjord, frå ei grend som heiter Hopland.

RIISNÆS
Deres far og mor var nesten naboer, etter det jeg har lest i sakspapirene. Men det var vel ikke akkurat det man vil kalle et lykkelig ekteskap?

SKREDE (skarp og hard i røysta):
De treng ikkje å gå rundt grauten, Riisnæs. Da far kom til  Vågå som lærar og klokkar, hadde ryktet sprunge i føreveg. Ja, mor var innlagt på asyl. Kor ofte trur De ikkje at eg høyrde slengt etter meg i oppveksten at eg hadde ei tullot mor? Har De tenkt å grave fram all denne lidinga, som ikkje har noko med uretten mot meg å gjera?

RIISNÆS
Jeg er ikke noe umenneske, Skrede. Men vi snakker jo tross alt om Deres foreldre. Deres mor ble innlagt på Gaustad sinnssykehus. Det var Deres egen far som forlangte henne innlagt der.

SKREDE
Domar, må eg høyre at privatlivet vårt blir hengt ut som ein klesvask?

DOMAREN
De er tiltalt for en meget grov forbrytelse, Skrede. Både retten og moderne vitenskap mener at familieforhold har en meget stor betydning for å forstå slike handlinger som De er anklaget for. De kan fortsette, Riisnæs.

RIISNÆS
Er det ikke så at Deres foreldre ble skilt på den tiden De ble født?

SKREDE
Mor flytta inn i eit anna hus i Vågåmo. Eg vaks opp hjå henne.

RIISNÆS
Vitner fra Vågå har fortalt at Deres mor var et, for å si det mildt, særeget menneske. Hun snakket knapt med noen. Hvordan vil De beskrive Deres oppvekst hos henne?

SKREDE:
Mor mi? Kva vil De vita om mor mi? At ho var sinnssjuk? At ho ikkje tok hand om oss? Mor sleit med børder som De ikkje veit noko om.

RIISNÆS
De hadde en vanskelig oppvekst? Jeg leser i politiets avhør av vitner, nære naboer i Vågå, at Deres fars, skal jeg si, metoder i oppdragelsen, vakte oppsikt, ja, bekymring.

SKREDE ( med stigande sinne):
Far var streng. Men privatlivet i heimen må vel sjølv De respektere, Riisnæs.

Dobbeltbytingen

Foreldra mine stygdest ved ungen;
dei ana ikkje at eg var der inne,
og freista eg vise meg,
så dengde dei laus på trollkroppen.

Det er vondt å vera av gudars ætt
og møte berre spott og vanvyrdnad.
Hatet vil sive inn i meg;

Kvifor vart eg ikkje sett ut i skogen?
Glad skulle eg slokna under ulvetenner,
men jamvel det vart nekta meg…
Sidan eg er av gudars ætt,
får eg kanskje gå inn i skiringselden …

Ingen veit så mykje om naud som eg,
om lengt etter venleik;
Aldri har sårare bøn om eld vori beden enn mi.
Høyr meg, du som rår:
La meg bli den eg eingong var
eller gjer meg i døden fri!

Ragnvald Skrede

SCENE 4

RIISNÆS
Men så kommer vi frem til året 1924. De er tyve år. Deres eldre bror blir dømt til ti års fengsel som drapsmann og seksualsadist, med et åpenbart hat mot kvinner. Hvordan reagerte De?

SKREDE
Eg kan seia Dykk ein ting, Riisnæs. Den smerta eg kjenner ved å sitte her og bli skulda for å vera ein seksualforbrytar, eg og,  er ingenting mot det eg følte den gongen. Noko meir seier eg ikkje om den saka.

RIISNÆS (vend til retten):
Jeg siterer følgende fra dommerens avsluttende bemerkning i saken mot Anders Skrede i 1924:”Dette er en sak som avdekker  det sorteste sorte i en menneskesjel.”
Men disse forhold vil den sakkyndige komme nærmere inn på senere, ærede lagrett. Jeg kan bare opplyse retten om at akkurat nå er Anders Skrede junior på frifot. Han rømte for noen dager siden fra sikringen han var underlagt i Sem hjelpefengsel. Store politistyrker jakter på ham. Han blir ansett som meget farlig.

SKREDE ( høgg i):
Han er ikkje farleg. Bror min er sjuk.

LAGDOMAREN
Jeg tror vi avslutter for i dag. Dette har vært en opprivende ettermiddag.  Retten er hevet.

Då eg var ung

Då eg var ung,
såg eg det få andre såg:
Lerka mot himmelblånen
og fisken på djupe botnar.

Då var eg ung.
No kjenner eg knapt meg sjølv i spegelen
og berre så vidt kona mi på gata.

Då eg var ung,
då var verda ung

SCENE 5

Busstasjonen Otta

KRISTIAN MO
Velkomen heim att til Vågå, Ragnvald.

RAGNVALD SKREDE
Er det ikkje sjølve den raude fare? Takk, Kristian. Heim? Du er visst heile mottakingskomiteen.

KRISTIAN MOE (ler tørt)
Men du skal veta at det er mange som ventar på deg, og langt ifrå alle strålar av glede.

RAGNVALD SKREDE
Det finns gode menneske og i Vågå.

KRISTAN MOE
Dei er som vagværar flest. Dei vil røkje deg ut.

RAGNVALD SKREDE
Men nå er eg kaffetørst. Vi går inn på kafeen. Eg spanderar. Jau, her kjenner eg meg att. Det er sikkert same gamle sladreholet.

KRISTAN MOE
Ja, kven er den kåtaste jenta og kven har den lengste pikken.

RAGNVALD SKREDE
Det luktar innestengt. Men tida vår er komen, Kristian.

KRISTAN MOE
Gamle bikkjer kan også bite. Du skal ta deg i vare, Ragnvald.

RAGNVALD SKREDE
Eg kjem ikkje att for å hemne meg.

KRISTAN MOE
Men det trur dei.

KREMMARPRINSEN
Ser du der, du,  Lenin og Trotskij midt i blant oss.

KRISTIAN MOE
Nei, men sjå der, nå får vi storfint besøk. Der kjem fan i meg sjølvaste  Kremmarprinsen.

RAGNVALD SKREDE
Ja,  nå skal ungane dine lære russisk i skulen.

KREMMARPRINSEN:
Jaggu har du mot, Skrede, som kjem attende til Vågå. Som tronfylgjar etter far din.

RAGNVALD SKREDE
Kva gale har far min gjort deg?

KRISTAN MOE
Dei trur på arvesynda her i bygda,  Ragnvald.

KREMMARPRINSEN
Du har vel ikkje høyrd kva dei hermer etter Østen Valbjør?
Da han låg på det siste og knapt fekk puste, sende han bod på Ola Kleppe, og det var så vidt han høyrde kva gammeln harka ut av seg: ”Dei seier eg, at dersom døkk let`n  Anders Skrede syngje meg ut, skal eg fan loppe meg knakke oppi lokket åt døkk.”

RAGNVALD SKREDE
Far min song, og Valbjør knakka?

KREMMARPRINSEN
Nei. Dei leigde inn ein kyrkjesongar frå Heidal.

RAGNVALD SKREDE
Så difor dømer du meg, fordi eg er son til far min?

KREMMARPRINSEN:
Vi hugsar Skrede-ulvane godt her i Mo`om. Verst var bror din. Og nå sit han på straff.

RAGNVALD SKREDE
Du veit ingenting om bror min.

KREMMARPRINSEN:
Alle veit alt om bror din. Ikkje berre er han ein mordar. Han er ein jævla sadist og. Han drap jenta med kniv og skar av ho fitta. Fy fan, dei skulle skore av han pikken. Og nå kjem du.

KRISTAN MOE
Og du sleikjer ræva til storbøndene og Øvstedølane
berre fordi du er blitt diskenspringar på Handelsforeininga!Eg trudde du var ein av oss – men det var før.

KREMMARPRINSEN
Hald den giftige tunga di, Mo, din jævla lausunge.

RAGNVALD SKREDE
Veit du, Haugen, at du gjer meg enda meir viss på at eg trengs her.

KREMMARPRINSEN
Vi vil ikkje ha nokon revolusjon i Vågå.

RAGNVALD SKREDE
Korkje du eller storbøndene her kan stane utviklinga, same kor mykje blått blod dei trur det flyt i årene deira. Nå har dei snart berre Quisling att.

KREMMARPRINSEN
Du er som dei andre Skredane, kjeftamentet er i orden, om resten er sjukt.  Sit han i fengsel enno, bror din?

Utskuv

Utskuv!
Aldri har eg vore anna
Utskuv!
Når i vikingtida
råbarka menn
hivde born til vers
og fanga dei att på spjotoddar,
da var det meg.

 

SCENE 6

Rettsalen

KRAMVIKEN
Ragnvald Skrede kom som eit friskt vær inn over Raulandsamfunnet, det var i 1927, om eg ikkje tek heilt i miss. Han og Johanna delte to skulekrinsar mellom seg. Etter kvart lærde eg han godt å kjenne.

FORSVARAREN
Knut Kramviken, De var for ikke mange år siden faktisk den aller yngste ordfører i landet, i Rauland kommune, bare 27 år gammel.  Hvordan var Skrede ansett som lærer?

KRAMVIKEN:
Han var den beste vi nokonsinne har hatt i Rauland. Det var alle samde om. Det hende støtt noko kring han. Han fekk skipa eit ungdomshus, ei folkeboksamling, og det var mest ikkje ein fest, der ikkje Skrede heldt festtale.

FORSVARAREN
Var det noen som hadde noe å utsette på ham, for eksempel av foreldrene?

KRAMVIKEN
Ja, dei fanns, for Skrede kunne være ein stri mann, og song ut når han meinte noko var urett. Det gjekk fleire historiar om sinnet hans. Ein gong åpna han  glaset mot vatnet  midt i ein time og skreik:  ”Kvifor har Gud gjeve meg så dumme elevar!” Men så var han like blid.

DOMAREN
Er dette rett, Skrede? Skremte De elevene? Et vitne fra Vågå har jo fortalt at De hadde skreket noe slikt som at ”jeg skal slå dere flate som lus.”  Slik snakker ikke en lærer.

SKREDE
Her blir det vridd og vrengt på alt. Men eg hadde mine utbrot. Sume seier at eg ser sint ut, at eg har eit kvasst blikk. Det er sant.  Det er slik eg er.

RIISNÆS
Kramviken, De var jo hans venn. Jeg sitter med et inntrykk av at De har trukket frem hans gode sider og hoppet over det som ga Skrede et dårlig rykte blant noen. Var det ikke slik at han kunne drikke seg temmelig beruset, på fester og selskaper?

KRAMVIKEN
Han kunne ta seg ein dram. Men eg såg han aldri full, og ingen klaga over arbeidet hans. Vi saknar han i Rauland.

RIISNÆS
Men på skolen der oppe i Rauland skal Skrede ha gjort utilbørlige tilnærmelser overfor en kvinnelig elev. Hva kan De fortelle om det? De må ha hørt noe?

KRAMVIKEN
Nei, dette er berre skitkasting! Eg for min del har aldri møtt ein mann som har vore så lite oppteken av det seksuelle som Skrede.

RIISNÆS
Men han drev jo seksualundervisning, også  i sin tid som lærer i Rauland.

KRAMVIKEN
Det gjorde sokneprest Godal og. Dei var vener og nytta visst same læreboka.

RIISNÆS
Ja, dere var sannelig heldige som hadde slikt et overmenneske som Skrede blant dere.

DOMAREN
Det var en unødvendig bemerkning, Riisnæs. Neste vitne er Deres.

RIISNÆS
Øverstedal, De har i en årrekke vært en lederskikkelse i Vågå, og ordfører i flere perioder.

JOHAN ØVERSTEDAL
La meg med det same få attendevist ei av lygnene som er spreidd i denne saka. Ho handlar ikkje om gamle bondeslekter som klynger seg til nedarva makt. Vi er mange innflyttarar i Vågå som har reagert like sterkt på det Skrede  har gjort.

SKREDE
Men, Øverstedal, vil du nekte for at du har sett på oss Skredane som fiendar heile tida, heilt frå….

DOMAREN
De er en meget intelligent mann, Skrede, men det ser ikke ut til at De lærer hvordan man opptrer i en rettssal. Fortsett De, Øverstedal.

Dikt  Då eg var ung

Men då eg var ung,
då glitra draumane som vårlauv i lia
Og hestar kneggja mot Jorsalferd.
Då var verda ung.
No er alljorda skogbrannherja,
og stive menn med grimute andlet
nuglar og puslar i oska.

Då eg var ung,
då var verda ung.

ØVERSTEDAL
Far til Skrede og eg tilhøyrde same parti, det som fyrst vart kalla Sosialdemokratane. Vi støtta småfolk. Men Anders Skrede var ein vanskeleg mann. Han ville vera leiar. Men han vart vraka. Det kom han ikkje over.

RIISNÆS
Men De kjente vel godt til alle historiene om familien?

ØVERSTEDAL
Eg høyrer ikkje på sladder.

RIISNÆS
Hvordan så De på at den unge Skrede kom tilbake til bygden som lærer.

ØVERSTEDAL
Eg tykte vel om han. Han ville få ungdomen bort frå kafeane og drikken. Eg er avholdsmann. Eg snakka med Skrede og fortalde at han hadde mi støtte. Eg ville hjelpe han.

SKREDE (oppøst):
Men det er du som står bak…..

DOMAREN (klubbar):
Nå er det nok!

SKREDE
Men høyr kva neste vitne fortel!

SCENE 7

Rettsalen

JOHAN BJØRKHEIM
Eg  kvakk ein dag i vinter da Øverstedal kom gåande heilt opp i skogteigen. Eg hogg tømmer.

FORSVARAREN
Hva sa Øverstedal?

BJØRKHEIM
Nei, han sa – Vågå, det er hjarta av Norge, sa han. Kva andre bygder kan vise til slik ei slik historie. Der oppe på Sandbu har gjeslingane rådd i åtte hundre år, her kom han Jehans Blessom susande med jutulskyss rett frå København og kongen. Og tenk på alle dei kloke mennene vi har hatt, Håkåstan og Lundin på Stortinget. Og Hamsun som vann Nobelprisen…. … Og dette kan vi ikkje la eit utskuv som Skrede få øydeleggje! Sa han.

RIISNÆS
Men dette har da ingen relevans for saken!

FORSVARAREN
Tvert imot. Jeg tror ikke De er helt ferdig med Deres vitneprov, Bjørkheim?

BJØRKHEIM

Nei, det var det Øverstedal sa da han gjekk som beit seg fast i meg.

FORSVARAREN
Og hva var det?

BJØRKHEIM
Du er vel klar over kva slags mann Skrede er? sa han. Eg  skjøna ikkje, og da kom han med ryktene om jentene. Du skal halde deg for god til å fare med slik lygn, Øverstedal, sa eg. Da såg han hardt på meg og sa: Ragnvald Skrede og Kristian Mo må utryddjast.”

Dikt

Dalsidene
reiser seg loddbeint,-
står og dirrar.
Solbrende gardshus
står beint ut i lufta,
og grinande menneske
tøyer seg ned
med finslipte ljåar
i hende.
Høgg og høgg
etter ein mann
som nede i dalbotnen
går med faste steg
mot sør,
mot dalglipa.

SCENE 8

Rettssalen i Gjøvik.

DOMAREN:
Nei, Skrede, dette går ikke, De kan ikke komme med slike beskyldninger mot en hel bygd. Det er ikke Vågå som sitter på tiltalebenken! Det er De selv.

SKREDE:
Det er dette saka handlar om, herr domar, ikkje om lygnene til nokre unge jenter. Det er sterkare krefter som står bak dette.

FORSVARAREN:
Dommer, jeg insisterer på at Skrede får legge frem sin sak, slik han ser den. Så får heller retten og aktor eksaminere ham etterpå. Det står om hans fremtid.

(domarane konfererar)

DOMAREN
Nå vel, fortsett.

SKREDE
Eg har aldri opplevd ei bygd der sladderen og råskapen herjar slik som i Vågå. Folk smiskar og talar ein så vent opp i andletet. Men når dei kjem ti meter unna, forvandlar dei seg til sladrekjerringar. Bak det falske smilet, trakkar dei eit menneske ned i møkka. Dei smyg seg som stinkande, mistenksame sylvrev rundt i Vågåmo, og det har dei gjort sidan lenge før den moderne sylvreven dukka opp.

RIISNÆS
Det får da være grenser……

SKREDE ( let seg ikkje avbryte).
Og  det verste er den seksuelle råskapen. Eg har studert både romerske og greske tekstar, og dei fortel om eit kynisk syn på kjønnslivet. Men det er for ingenting å rekne mot i Vågå. Og det er ikkje berre på kafeane dei veltar seg i råskapen. Retten vil knapt tru kva for historiar foreldre fortel borna sine. Om eg attga dei her, ville døkk bli sitjande å måpe av skrekk og vantru. Men slik er det!

RIISNÆS
Herr dommer, dette kan vi ikke finne oss i å måtte høre på, selv om det er tiltaltes forsvarstale. Hva har sladder med saken å gjøre? Er det ikke tiltalte som har vist den største råskapen, for å bruke hans yndlingsord?

DOMAREN ( svært streng):
Skrede, dette må ta en slutt. Jeg gjentar for siste gang: vi sitter ikke her for å lytte til sladderhistorier! Kom til saken da, mann!

SKREDE
Dette er saka. Det er ein del av ho. Men bakom gløser det i rovdyraugo. Der sit dei som har forfylgd familien min sidan vi kom til Vågå. Dei ville knekkje far min, som sit her og lir, dei plaga meg og brørne mine sidan vi var små. Nå skal dei ta meg.

RIISNÆS
De vil altså ha retten til å tro at hele bygden har vært drevet av hat mot Dem, at De selv er uskyldsren, ja, et offer, uskyldsren som et lam?

SKREDE
Eg har ikkje gjort noko av det eg er skulda for.

RIISNÆS
De har heller ikke drevet med en seksualundervisning, som ikke bare strider mot reglene, men som krenker enhver ærbarhet og velanstendighet?

SKREDE
Det var to timar. Eg skjønar no at det var to timar for mykje. Men dei trong å lære om seksuallivet annleis enn på kafeane.

RIISNÆS
Ærede rett, Skrede får også denne krenkelsen mot enhver moral til å lyde, ja, nesten som en hellig handling. For meg står det komplett uforståelig at en så begavet mann som Skrede kunne falle så dypt. Og jeg vil stille tiltalte følgende, meget sentrale spørsmål: Hva i all verden drev Dem til å sette i gang denne, strengt tatt ulovlige undervisningen, uten en gang  å forelegge planen for skolestyret, hvor De selv var formann?

SKREDE
Eg gjorde eit mistak.

RIISNÆS
Men  De betraktet Dem visst selv nærmest som en misjonær, er det slik å forstå?

SKREDE
Eg ser på seksuallivet som noko vakkert og reint. Det ville eg at dei unge også skulle gjera.

RIISNÆS
Men hvordan reagerte så de stakkars trettenåringene på Deres, mildt sagt, pornografiske undervisningsmåte?

SCENE 9

Eit klasserom på Vågåmo skule.

SKREDE (slår med ein peikestokk mot eit lerret. Og med ein nesten munter tone):
Noko slikt har døkk vel aldri sett før? Veit du kva det er…. Magnar? Ja, døkk veit kva det blir kalla på Kirkenær. Døkk lærer mykje om slikt der. Men vi skal ikkje bruke dei sam orda her. Magnhild?

MAGNHILD (som ei kviskring):
Penis…. og…..

SKREDE
Ja, så bra. Penis og…?

MAGNHILD
Vagina.

SKREDE
Nå var du riktig flink, Magnhild. Penis og vagina, det mannlege og det kvinnelege kjønnslekamet. Slik ser dei ut. Dei er ein del av kroppen vår, liksom hjartet og levra. Og det er like naturleg å lære om korleis dei fungerar, som blodomløpet og fordøyinga. Synest du det er pinleg, Erik? Det er ikkje så rart. Ingen her på skulen har sett slike plansjer på tavla før. Difor kan den som ikkje toler å høyre det vi skal snakke om nå, berre gå.

MAGNHILD
Eg trur eg helst vil sleppe.

SKREDE
Gå du, Magnhild. Og siden far din er dokter, så kanskje du lærer noko av han.  Og til døkk andre vil eg gjera det klinkande klårt: Får eg høyre at nokon av døkk sladrar om dette, slår eg dei flate som vegglus!  Han ler. Så vil eg at du Erik skal lesa frå øvst på fjorde sida.

ERIK (stotrande, stoggar nå og da):
”Samleiet mellem kvinne og mann foregår således at kvinnen ligger på ryggen, og mannen over henne. Så setter mannen sitt….. sitt…

SKREDE
Ja, pikken seier døkk, men kva står det her?

ERIK
….kjønnslem inn i hennes kjønnsdel og fører det opp og ned i ti-femten minutter.”

SKREDE
Ja, var dette så grufullt? Nei kjønnslivet kan vera noko vakkert, om ein ikkje skitnar det til. Nå veks det ut hår både her og der på kroppane dykkar, og døkk jenter kjenner på noko som skjer under blusa. Og så skjer det: Puff! Så bular magen ut. Døkk kjenner alle jenter som er vorte mør, og dei er berre eit par eldre enn døkk. Korleis blir livet deira? Kvar blir det av faren?

MAGNHILD
Men…. men dei vil det ikkje.

SKREDE
Nei?  Veit døkk kva eit pessar er? Eller eit kondom? Da kan ein sleppe å hamna i ulukka. Det skal eg vise døkk i neste time. Og hugs kva eg sa!

SCENE 10

Rettssalen. Ein ung gut i vitneboksen. Svært nervøs.

DOMAREN
Jeg stiller meg svært tvilsom til dette vitnet, Simonsen. Gutten er jo bare femten år.

FORSVARAREN
Men det han har å fortelle kaster lys over noe helt sentralt: Nemlig hvordan ryktet spredte seg i Vågåmo. Han gikk jo i den omtalte klassen. Han vet hvordan det startet.

ERIK
Nei, fyrst våga vi ikkje nemne det, i alle fall ikkje eg. Han hadde truga oss med juling. Men så byrja den eine og så den andre, og det berre balla på seg. Ingen hadde høyrd noko slikt gå føre seg på skulen før. Og desse orda…

FORSVARAREN
Balla på seg?

ERIK
Ja, dei vaksne syntes det var morosamt.

SKREDE
Sei det som det er, Erik! Brått var det dei vaksne som høyrde på døkk.

ERIK
Dei større gutane sa så mykje. Dei kunne fortelja både det eine og det andre om eit par av jentene i klassa.

FORSVARAREN
Som for eksempel?

ERIK
Nei, at det ikkje var fyrste gongen dei jentene såg slike ting. Men nokre vart forbanna. Dei sa dei skulle fortelja det til Myrbakkin. Han ville slå Skrede helselaus, sa dei.

DOMAREN
Simonsen, nå går vi ikke lenger. Ser De ikke hvor brydd gutten er? Da er vi vel ferdige for i dag. Ja, herr Simonsen, ikke si at De har mer på lager!

FORSVARAREN
Bare helt kort, herr dommer. Jeg vil bare at retten skal høre en kort forklaring fra distriktslegen i Vågå.

DOMAREN
Javel. Værsågod

LEGEN
Magnhild, datteren min gikk i syvende klasse, og hadde Skrede som lærer. Han var helt ypperlig, og hun gjorde store fremskritt. Men så….

RIISNÆS
Ja, og så! Hva skjedde så? Hvordan reagerte De da Deres datter kom hjem og fortalte at de skulle ha seksualundervisning?

LEGEN
Det kom bardus. Og jeg likte det ikke. Å opplyse ungdom om seksuallivet er et meget sensitivt område. Jeg sa at hun skulle be seg fritatt med en gang hun hørte noe, noe uanstendig.

RIISNÆS
Og det gjorde hun temmelig fort.

LEGEN
Ja, og det hun fortalte sjokkerte meg. Det gikk over alle grenser.

FORSVARAREN
Men De grep ikke inn på noen måte?

LEGEN
Nei, Skrede holdt jo opp. Men da de mye grovere ryktene begynte å versere, ble jeg nervøs. Og jeg foretok meg noe som De muligens vil finne spesielt.

FORSVARAREN
Ja?

LEGEN
Jeg foretok en gynekologisk undersøkelse av henne.

FORSVARAREN
Av Deres trettenårige datter? Og hva var resultatet, om jeg tør spørre? Om De da ikke har taushetsplikt.

LEGEN:
Nei. Ingenting var skadd. Jomfruhinnen var intakt.

 Springar i Sodoma

Midt i vårt Sodoma
dansar ungdomen springar
Det skimrar som ervesyld
som sol i diamant
Ved breens rand
er fjellblomen venast

SCENE 11

DOMAREN
Ingen lange belæringer i dag, håper jeg. Vi nærmer oss sakens kjerne. Det maner til en viss tilbakeholdenhet. Og samtidig må sannheten på bordet.

RIISNÆS
Nå kaller jeg en av de som har vært hårdest rammet, en av de misbrukte pikenes far. Haugen. Retten har lest Deres datters meget detaljerte beskrivelse av overgrepene. Vi skal senere høre henne selv fortelle. Når fikk De vite om de grufulle hendelsene?

HAUGEN:
Det var ein gong i februar i år.

SKREDE (sprett opp):
Fattar ikkje retten? Eg skal ha forgripi meg mot dottera hans fyrste gongen i august i fjor, og så i jula. Så går det enda to månader. Og da har han fyrst høyrd det av andre!

RIISNÆS
Simonsen, kan De be Deres klient beholde fatningen? Hva fortalte Deres datter om hva Skrede hadde gjort?

HAUGEN
Nei, ho byrja å gråte, og sa ho ville berre si det til mor si.

RIISNÆS
Og De selv, hva gjorde De?

HAUGEN
For å vera ærleg, så svartna det for meg av sinne. Eg flaug på dør og drog beint ned til Grindstugu.

SKREDE
Domar, dette er mannen som har vore min mest hatske motstandar i Vågå. Dotter hans var lygnaktig og den dårlegaste eleven eg hadde.

FORSVARAREN

Jeg beklager å måtte grave litt mer i dette, Haugen. Men hva visste De egentlig da De for i vei for å ta en konfrontasjon med Skrede. For det var vel derfor De gikk til Nordre Grindstuen?

HAUGEN (forvirra):
Visste? Eg visste nok!

FORSVARAREN
Men De sier jo selv at Deres datter ikke hadde nevnt med et ord hva som hadde skjedd, så langt tilbake som 25. august året før. Noe måtte De vel få vite før De i sinne føk av gårde for, som De sier i Deres skriftlige forklaring: ” å ta han.”

HAUGEN
Ho gret. Ho sa at ho var så redd han at ho våga ikkje å nemne det med eit ord.

FORSVARAREN
Vel, det er vel en sannhet med store modifikasjoner. Det hadde åpenbart vært tisket.

SKREDE
Kvifor kom desse historiene fram nett da sladderen om seksualundervisninga mi gjekk runda si på kafeane? Da Haugen trampa inn hos meg, kunne han ikkje gjera greie for noko anna. Og så koma med trugsmål. Eg skulle vekk. Eg skulle ikkje vera lærar lenger.

FORSVARAREN
Er dette riktig? Sa De det?

RIISNÆS
Nei, nå får det være grenser! Er det den fortvilte faren som er anklaget i denne saken? Gang på gang forsøker Skrede å snu tingene helt på hodet.

DOMAREN
La oss roe gemyttene litt ned. Tror De i dag at det Deres datter har fortalt om de angivelige overgrepene er sant?

HAUGEN
Trur? Eg veit det. Vi veit det alle saman.

FORSVARAREN
Det er vel korrekt å legge til at flere av foreldrene som har elever i samme klasse, både piker og gutter, stiller seg helt uforstående til beskyldningene.

HAUGEN
Dei får tru det dei vil. Han har ikkje vore under stakken til døtrene deira.

DOMAREN
De kan gå.

FORSVARAREN
Nei, unnskyld herr dommer, bare et lite tilleggsspørsmål: Når man leser de skriftlige erklæringene fra tre av pikene – de mest alvorlig fornærmede – kan man ikke unngå av å bli slått over hvor likelydende de er, ned til detaljer. Vet De om det ble konferert om utformingen?

HAUGEN
Ein av oss foreldra gjorde fyrste utkastet.

FORSVARAREN
Vet De hvem?

HAUGEN
Det var eg.

Dei gode heimane

Dei gode heimane …
Vindaugo med venlege blomar om dagen
og  blide tenksame gluggar om kvelden
Om natta er det vondt når det lyser der

All sorg delt og difor til å bera
All glede for alle varsamt vermande
Ingen seg sjølv nok eller mest

Dei der inne er mogne for ein større heim
Ein dag skal dei frelse verda

SCENE 12

RIISNÆS
Til slutt, før vi hører pikene selv, bare et par øyenvitner til Skredes unormale oppførsel. De passerer ofte forbi Nordre Grindstuen, frue.

FRU HAUGEN
Ja, eg gjer så. Vegen til sentrum går like forbi, det er berre hekken mellom vegen og huset. Det var i jula i fjor.

RIISNÆS
Kunne det være den 22.?

FRU HAUGEN
Jau, det kan nok stemme.

RIISNÆS
Og da oppdaget De noe uvanlig?

FRU HAUGEN
Kva meiner du?

RIISNÆS
Ja, De har forklart at de så to piker sammen med Skrede gjennom vinduet, og De gikk nærmere.

FRU HAUGEN
Men det var ikkje for å sjå inn at eg gjekk burt til huset.

RIISNÆS
Men det har De jo fortalt det til lensmannen!

FRU HAUGEN
Jau, men alt var så oppkava da. Sannninga er at eg såg at det brann borte ved fjøset, og eg var redd det kunne ha teke fyr i det. Det var da eg fekk sjå jentene gjennom glaset.

SKREDE
Eg må le. Du såg visst ikkje godt nok etter. For ved sida av jentene sat to gutar fra same klassa. De kan spørja dei båe to, Riisnæs. Dei er her. Nei, det var vel helst for å få noko å sladre om at du stakk hovudet bort til ruta.

RIISNÆS
Men De, fru Haugen, hadde en opplevelse som satte støkk i Dem?

FRU HAUGEN
Ja. Eg er vaskekone på skulen. Og ein dag eg vaska i gangen, såg eg Skrede koma ut frå eit rom aleine, nei, orsak, saman med ei jente i klassa hans.

FORSVARAREN
Men det var vel ikke noen sensasjon?

FRU HAUGEN
Huff, du skulle sett slike augo han sette i meg. Dei var svarte og stygge.

SKREDE
Men det er slik eg ser på folk.

DOMAREN
Var det noe mer?

FRU HAUGEN
Nei, men eg kunne fortelja om mykje anna. Signe er dotter mi.

I eit rom utanfor rettslokalet.

POLITIMANNEN
De får ti minutter.

JOHANNA SKREDE
Kjærasten min.  Å så sliten du ser ut. Du har gråte. Sjå på meg, Ragnvald. Eg elskar deg.

SKREDE
Eg maktar ikkje —   maktar ikkje høyre på alle lygnene lenger. Den eine etter den andre. Eg skulle aldri ha reist til Vågå.

JOHANNA SKREDE
Avisene skriv at du gjer så flott figur i retten. Axel Kielland i Dagbladet meiner at du kunne vore både professor og biskop med dei talegåvene.

SKREDE
Dei luktar Skredeblod. Eg kjenner dei. Dei skal ta meg nå. Same kva domen lyder, så er eg dømd. Det er du som må vera sterk nå, Johanna.

Dikt

Gjenta leika i stutte år,
lengta mot sin aller sælaste vår.

Kvinne syrgde eit barn i jord,
sidan fekk ho fleir, dei kom og dei for.

Logar bykste i sjog og gras;
stjernene rak lause, sol gjekk i knas.

Nålys brenn over skokken skatt:
Kvinna får eit barn kvar einaste natt.

SCENE 13

DOMAREN
Vi står foran en dag her i retten, som krever den største takt og omtanke for barns, eller unges, følelsesliv. Hvor mange er det av dem, Riisnæs?

RIISNÆS
Vi hadde opprinnelig tenkt å føre elleve. Men, både for å følge dommerens anmodning, og fordi vi mener å ha tilstrekkelig bevis likevel, frafaller vi tre av dem.

DOMAREN
Jeg skulle ønske flere var så imøtekommende som Dem, Riisnæs. Da lar vi første piken komme inn.

RIISNÆS
Hun har nå fylt seksten år, men var fjorten da overgrepene fant sted. Hun er grundig avhørt av politibetjent Asta Ødegaard fra kriminalpolitiet i Oslo. Som konkluderer med at piken er et troverdig vitne. Vi vil også høre den sakkyndige, dr. Gabriel Langfeldt, vurdere hennes utsagn i morgen.

FORSVARAREN
Herr dommer! Jeg stiller meg tvilende til denne troverdigheten. Ingen av pikene er avhørt av fagfolk. Og vi hørte faren til den ene innrømme at datteren ikke hadde fortalt noe før i februar om disse påstått meget grove overgrepene, og til overmål at forklaringene var samkjørte. Hva er det for slags etterforskningsmetode?

RIISNÆS
De vet at det finnes et enkelt svar på dette, Simonsen: Skrede hadde skremt både henne og andre til taushet. De var terroriserte.

FORSVARAREN
Men det var angående seksualundervisningen. Overgrepene skjedde opp til syv måneder før. Og de kunne vel ikke vært så redde for Skrede, siden de gjentatte ganger var til kaffe hos ham?

RIISNÆS:
Pikene ble oppfordret, en og en, til å vise stedet i skogen hvor noen av de mest graverende overgrepene fant sted. De pekte alle på samme plass, kalt Kustighullet. Det samme skjedde i åstedsbefaringen inne på Skredes soverom. Hva mer trenger De av beviser?

FORSVARAREN
Statsadvokat Riisnæs, jeg betviler ikke Deres juridiske ekspertise. Men dette er ingen beviser.

DOMAREN
Nei, nok av dette munnhuggeriet. Før inn piken! Ikke vær engstelig, unge frøken, vi vil bare høre fra Deres egen munn, det De tidligere har fortalt til politibetjent Ødegaard, og så vil retten stille Dem noen spørsmål. Men De må svare sant. De var altså tiltaltes elev i syvende klasse ved Vågåmo skole. Var han en flink lærer? Likte De ham?

SIGNE ( lavmælt, redd):
Han var så annleis. Ein gong dansa han med Liv i gangen.

RIISNÆS
Fortell nå hva som skjedde den 29. desember.

SIGNE
Ja, han bad oss inn på kaffe og kaker. Så sa han til Bjørg og Liv at dei skulle gå ut og koma att om tre kvarter. Skrede sa eg skulle bli med han inn på soveromet. Så la vi oss på senga og……. (Ho har vanskeleg for å snakke).

DOMAREN
Og så?

SIGNE
Eg stritta  imot. Men det var ikkje råd. Han drog buksa mi nedover. (Nå gret ho)

DOMAREN
Ta den tid De trenger. Vi skjønner dette er vanskelig.

SIGNE
Og så…, så, stakk han… organet sitt inn i mitt.

RIISNÆS
Så dere hadde samleie?

SIGNE
Ja.

RIISNÆS
Et annet ord for dette er voldtekt, voldtekt av mindreårig.

Dikt Besseggen

Livet er som å gå Besseggen:
Syner som blankaste barndomsdagar
og  kveldsfreden god etter fullført vandring
eller avgrunns djup
ventar deg etter som alt er laga …

Livet er som å gå mange Bessegger.
Du kan ferdast i lavande paradislundar
Og vakne i gru på det ytste skjer –
gong på gong …

Livet er blodig og sælt.
Sigrar og tap og nye planar –
Nye Bessegger,
Nye Bessegger.

Det er livet å gå Besseggen.

FORSVARAREN
Men så skjer noe, ja unnskyld, påfallende. De kler på dem, og så kommer venninnene deres inn igjen, og dere fortsetter å drikke kaffe. Litt senere kommer til og med Skredes gode venn, Kristian Mo, innom. Det virker som en kosestund.

SIGNE
Ja, det er sant.

FORSVARAREN
Og så gikk dere hjem og fortalte ingenting?

SIGNE
Eg var redd.

FORSVARAREN
Hvem var De mest redd, Skrede eller Deres far?

SIGNE
Eg visste at far ville bli rasande. Og nokre har vore fæle mot meg.

FORSVARAREN
På hvilken måte?

SIGNE
Dei har skulda meg for å lyge.

RIISNÆS
Herr dommer, jeg må protestere. Nå drar forsvareren inn helt utenforliggende momenter. Og han viser en åpenbar mangel på varsomhet.

DOMAREN
Husk hva jeg formante dere, Simonsen.

FORSVARAREN
Herr dommer, jeg vil helst ikke presse vitnet, men bare oppklare et par uklarheter. Det gjelder skoleturen til Grotli. Hvordan kan det ha seg at bare De så Skrede kysse denne piken? Ingen andre i bussen så det, og piken selv nekter?

SIGNE
Eg veit ikkje. Eg sat vel betre til.

FORSVARAREN
De er sikker på at det skjedde?

SIGNE
Jamen, eg har da sagt det.

FORSVARAREN
Så gjelder det den berømmelige søndagen den 25. august i fjor. Her har dere tre brukt ulike klokkeslett for når overfallet i skogen skulle ha skjedd. Når skjedde det? Klokken 15, klokken 18, klokken 20?

SIGNE (forvirra):
Det var ved tretida.

FORSVARAREN
Men da var Skrede på stevnet.

SIGNE
Nei, det var kanskje seinare.

FORSVARAREN
Hvor mye senere?

SIGNE
Kanskje seks eller sju.

FORSVARAREN
Men da var Skrede hos familien.

RIISNÆS (rasande):
Nei, dette finner jeg meg ikke i. Ser ikke forsvareren at piken er i ferd med å bryte sammen?

DOMAREN
Jeg må stoppe Dem, Simonsen. Nå trenger vi en pause.

Dikt Besseggen

For livet er ein draum,
livet er mange draumar.

Alle dine voner
kneggjar som hestar mot Jorsalferd
Kvar gong, kvar gong …

Det er livet å gå Besseggen.

SCENE 14

I retten.

DOMAREN
Syver Kleiven. Forsøkte De å snakke ham til fornuft? Som ordfører i Vågå og partifelle var vel det naturlig?

SYVER KLEIVEN
Å overtale Skrede til å skifte meining når han hadde sett seg noko i hovudet, var som å temja ein ulv. Men da det rasa som verst nå i mars, ba eg han med meg opp på kontoret.

RIISNÆS
Trodde De at han var uskyldig og offer for denne omtalte kampanjen?

KLEIVEN
Det vil eg ikkje uttale meg om. Men for ein gongs skuld syntes eg synd på mannen. Denne hardhausen hadde falle heilt saman. Han sat der bleik og fekk knapt fram eit ord, så underleg det høyrest ut.

RAGNVALD SKREDE
Eg hadde ikkje sove på fleire netter, sa eg, og grunnen glapp under beina. Eg hang etter fingrane utfor stupet, sa eg. Og da han spurde kva eg akta å gjera, svara eg: Gå og hengje meg.

RIISNÆS
Ordfører Kleiven, slo det Dem ikke at dette var en unaturlig reaksjon fra en mann som åpenbart trodde han mestret alt?

KLEIVEN
Eg slo frampå om han ikkje skulle prate med desse jentene og få dei til å trekkje skuldingane attende.

RAGNVALD SKREDE
Da svara eg at eg hadde snakka med to av dei og hadde sagt at dei måtte forstå at eg kunne hamne i fengsel om desse ryktene ikkje vart lagt daude.

KLEIVEN
Han hadde visst til og med fortald dei at da kunne han like godt ta livet av seg.

RIISNÆS
Ærede rett, slik snakker ikke en mann med rent mel i posen.

KLEIVEN
Dette vil eg ikkje kommentere. Eg rådde han til å stå fram og fortelja sanninga, han med dei talegavene.

RAGNVALD SKREDE
Da svara eg: Det blir som å kappspringe med kalvane om våren det, Syver.

RIISNÆS
Jeg tolker det som utsagn fra en mann som har innsett at slaget er tapt. Han har ingenting å si til sitt forsvar. Ga De ham noe råd?

KLEIVEN
Ja, eg gjorde det. Eg sa, at da veit eg ikkje anna råd enn at han reiste frå bygda. Han, med dei fine karakterane kunne få stilling kvar som helst.

RIISNÆS
Og hva svarte han til dette kloke rådet?

KLEIVEN
At han skulle reise, men koma att og slåss. Dei skulle ikkje få øydeleggje ein Skrede til.

Dikt Langmyrsvarten

Langmyrsvarten
er ein kald gubbe.
Tek hoggormen i sporden
og rister han roleg
kvar gong han vil hogge.

Men eg er ikkje mindre kald
enn Langmyrsvarten.
Uredd tek eg min lagnad i hand,
rister han smilande
når han vil hogge.

SCENE 15

DOMAREN
Retten er satt.

RIISNÆS
Jeg kaller nå ett av de viktigste vitnene i denne saken, politibetjent Aasta Ødegaard ved Oslo Politikammer. Hun er den som uten tvil har den mest intime kjennskapen til pikene og overgrepene som er begått mot dem. Hvor lenge har De arbeidet med slike uhyre vanskelige og ømtålelige saker, fru Ødegaard?

ØDEGAARD
Det blir femten år nå.

RIISNÆS
Så dette er Deres spesialfelt?

ØDEGAARD
Ja, jeg arbeider kun med seksualovergrep mot mindreårige for tiden. Det blir stadig flere slike saker. Jeg ble tilkalt av politimesteren i Gudbrandsdal bare et par uker etter at Skrede var arrestert den 1. mai.

RIISNÆS
Hva slags bistand kunne De yte?

ØDEGÅRD
Først og fremst å avhøre pikene. Det var til tider opprivende. Det ble et meget omfattende og krevende arbeid. Jeg pleier å arbeide svært detaljert. Jeg har alle rapportene her.

GABRIEL LANGFELDT
Unnskyld, kan jeg få skyte inn en bemerkning?

DOMAREN
Selvsagt kan De som sakkyndig gjøre det, dr. Langfeldt.

GABRIEL LANGFELDT
Jeg kan bare underskrive Ødegårds beskrivelse av sin arbeidsmåte. Jeg har samarbeidet med henne i en rekke saker.

SKREDE
Så De har teke del i avhøyrene av jentene saman med Ødegård?

LANGFELDT
Nei, herr Skrede, jeg har ikke snakket med eller observert pikene før nå.

SKREDE
Så De har ikkje sjølv opplevd korleis ho har arbeidd i denne saka.

DOMAREN
Herr Skrede, dr. Langfeldt er foreløpig ikke vitne. De skal få slippe til når Deres tid kommer.

SKREDE
Men Langfeldt får bryte inn når han vil.

DOMAREN
De har kanskje glemt at De er den tiltalte i denne saken. Dr. Langfeldt er sakkyndig. Det er noe forskjellige roller. Fortsett Riisnæs.

SKREDE
Men her har altså politibetjenten fått gjera nær sagt kva ho ville med jentene i fleire veker, lenge etter at eg skal ha gjort alle desse brotsverka. Jentene og foreldra deira har hatt månadsvis til å dokterere forteljingane. Kven veit om politibetjenten pressa dei. Ho hadde all makt.

RIISNÆS
Jeg må igjen få gjøre retten oppmerksom også  på åstedsbefaringene.

SKREDE
Men la ikkje Riisnæs merkje til, at sjølv nå, etter all denne tida, så sprikte forklaringane når Simonsen tok dei for seg? Nokon laug. Alle laug.

DOMAREN
Nå er De farlig  nær grensen for det tillatte igjen, Skrede!

SKREDE
Men eg vil veta kva slags kunnskap politibetjenten har til moderne studiar av born som vitne. Kjenner De Binet?

ØDEGAARD
Hva behager?

SKREDE
Enn Varendonck og Lipman?

RIISNÆS
Oi, for en brillians. Han tror han kan vri seg unna sin pedofile legning. Hans selvbilde er enormt.

ØDEGAARD
Det min erfaring har lært meg, er at jo mer usannsynlig et barns historie om seksuell mishandling er, desto større sjanse for at den er sann. Et barns fantasi kan ikke skape slike forestillinger.

SKREDE
Men det er da nett kva moderne forskning, med vitskaplege metodar, har vist. Barn …

RIISNÆS
Det må være nok av amatørforelesning for i dag.

DOMAREN
Jeg er enig. Fortsett Riisnæs.

RIISNÆS
Hvor mange piker avhørte De i Vågå?

ØDEGÅRD
I løpet av en uke i mai avhørte jeg 25 piker. Alle som hadde hatt Skrede som lærer, og noen av disses venninner. Noen avhørte jeg flere ganger.

RIISNÆS
Hva vil De si om disse pikenes troverdighet?

ØDEGÅRD
Generelt kan jeg si at i løpet av min karriere har jeg ikke kommet over en eneste pike som har løyet om seksuelle overgrep.

SKREDE
Korleis kan De påstå noko slikt. Det er tøv. Det strir mot moderne vitskap. Det strir også mot Dykkar eigne rapportar. Eg trur ikkje De har innsikt i kva for påverknad De har hatt på desse jentene.

ØDEGÅRD
Hva mener De? Jeg har avhørt hundrevis.

SKREDE
Desto verre. Kanskje De kan lesa kva De sjølv har skrive? De har full tiltru til tre av jentene.  Dei som har fortald dei grovaste lygnene. Men tre andre stiller De Dykk tvilande til. Det er dei som ikkje har opplevd noko sjølv. Dei er altså ikkje truverdige.

ØDEGÅRD
Jeg kan ikke gå inn på detaljer. De er for private. Jeg er bundet av taushetsplikt.

SKREDE
Taushetsplikt! De skriv til og med at De trur på to jenter som har sett meg kysse ei tredje, sjølv om jenta sjølv nektar. Og ingen andre som sat tett ikring ho har heller ikkje sett noko! Snakkar alle sant?

ØDEGÅRD (famlande nå):
Jeg kan ikke uttale meg nærmere om disse forhold, som jeg før har sagt-

SKREDE
Skal eg fortelja Dykk kva eg trur: Av ein eller annan grunn har De fatta lit til berre dei jentene som har sett meg forgripe meg på dei sjølve eller andre. Er ikkje det sant?

ØDEGÅRD
Nei, nå må jeg be…..

SKREDE
Sei meg, har det nokon gong falle Dykk inn at eg kan vera uskuldig?

DOMAREN
Hør her, Skrede, den slags provoserende utsagn, tåler jeg ikke. Sett Dem! Hvor mange ganger skal jeg måtte advare Dem? Rettens tålmodighet blir satt på en hård prøve!

Dikt Stortalaren

Stortalaren
flaksa opp på ein stolpe,
gol sju Store Ord
og sidan sytti gonger sju.
Eg skal vise dykk, tenkte han,
at eg er av ein høgare rase enn dykk.
Og dermed buldra han
som ein vitlaus orre på leiken.
Men publikum reiste bust,
steina han med knappenålsaugo
og let seg ikkje imponere.

SCENE 16

Rettssalen i Gjøvik.

RIISNÆS
Da gjenstår et viktig vitne. Dr. Gabriel  Langfeldt. Han må få den tid han trenger.

DOMAREN
Selvfølgelig. Herr Simonsen?

FORSVARAR
Ærede dommer. Før vi slipper til dr. Langfeldt, vil jeg gjerne dvele ved en konkret sak. Dette fordi den kaster lys over den tvilsomme verdien i pikenes  historier. Jeg sikter til den underlige tildragelsen søndag den 25. august 1935.

RIISNÆS
Men med all respekt å melde, denne dagen har vi da gjennomgått grundig.

FORSVARAR
Det er nettopp disse jeg stiller meget store spørsmålstegn ved, herr statsadvokat.

DOMAREN
De skal vel ikke føre flere vitner, håper jeg?

FORSVARAR
Ingen nye, men jeg vil stille et par oppklarende spørsmål til fru Skrede og tiltaltes far.

DOMAREN
Jeg ser, ærlig talt, ikke behovet. Men kort, herr Simonsen.

FORSVARAR
Sommeren 1936, altså et halvt år etter hendelsen, har han latt pikene, hvor for seg, lede seg til det stedet i Prestberget, hvor Skrede skal ha forgrepet seg alvorlig mot de tre pikene.

RIISNÆS
Men denne åstedsbefaringen er jo uangripelig! Pikene ledet veien, en etter en.

FORSVARAR
Slett ikke. Pikenes forklaringer, som endret seg her i retten, viste jo ikke til samme sted. Dette er bemerkelsesverdig, fordi de skriftlige vitnesbyrd som retten har fått, avslører jo helt tydelig at pikene, eller deres foreldre, har, hva skal jeg si, tittet hverandre i kortene. Og nå har de til og med forandret tidspunkt. Mye tyder på at de nærmest er blitt drillet av politibetjent Ødegård.

RIISNÆS
Jeg må protestere, herr dommer. Dette er en insinuasjon mot fru Ødegård.

DOMAREN
Vokt  Dem nå, Simonsen.

FORSVARAR
Det er også bemerkelsesverdig at aktor i sine innlegg og spørsmål til vitnene, forsøker å få oss til å tro at Skrede hadde tre timer, skal vi si ledig, til å antaste pikene i skogen, fra klokken 15 til klokken 18. Men en av pikene har jo sagt at overgrepene skjedde ved 18-tiden, ja, en til og med senere.  Vi har flere vitner på at Skrede deltok på arbeidermøtet frem til da. Og han kastet seg vel ikke over alle på en gang?

DOMAREN:
Vitnene, Simonsen!

FORSVARAR
Skrede. De møtte Dere kone på lærarskolen i Elverum, i 1924, ikke sant?

SKREDE
Ho var den flinkaste i klassa, ja, etter meg. Vi tevla om å vera best. Og så vart vi kjæraster. Ho er det beste som har hendt meg.

FORSVARAR
Jeg vil gjerne be fru Johanna Skrede ta plass i vitneboksen. Kan De huske når Deres mann kom hjem, søndag den 25. august?

JOHANNA SKREDE
Det minnest eg svært godt. Det var sekstida om kvelden. Det sat folk og venta på han, for å gå gjennom saker for skulestyret. Dei skulle tilsette nye lærarar.

FORSVARAR
Dette er De sikker på?

JOHANNA SKREDE
Ja, det var siste sundagen vi var saman det året.

RIISNÆS
Husker De, Simonsen, hva De foretok Dem første juledag fra time til time? Herr dommer, både De, Simonsen og jeg vet hvor langt en hustru kan gå i å forsvare sin mann.

JOHANNA SKREDE (sterke kjensler):
Sidan eg ikkje får ordet meir, lyt eg få seia: Eg kjenner ikkje att mannen min i noko av det som er sagt her. Han er ein god ektemann og ein god far. Eg kjenner ingen med slik rettferdsans. Han er uskuldig.

DOMAREN
Takk, fru Skrede. De kan gå.

FORSVARAR
Jeg kaller Anders Skrede. Skrede, vi vet at Deres sønn har en glimrende hukommelse. Hva vil De si om Deres egen?

ANDERS SKREDE
Han har heile livet mitt vore framifrå god, sjølv nå som eg er over sytti.

FORSVARAR
De var i Grindstugu søndag den 25. august. Husker De når Deres sønn kom hjem?

ANDERS SKREDE
Ja, det var ved sekstida. Sidan var han heime, i alle fall til eg gjekk for å møte soknepresten klokka ni.

FORSVARAR
Så jeg spør, herr dommer: Når skulle Skrede hatt tid til å kle av, beføle og krenke pikene? Og dette mens hans kone, hans lille sønn og hans far satt noen få hundre meter unna? Hele området nærmest krydde av folk?

RIISNÆS
Så det har ikke slått Dem at mannen er abnorm? Vi kan ha medfølelse med både kone og far. Men la oss få høre hva eksperten, dr. Langfeldt har å si.

DOMAREN
Vær så god, dr. Langfeldt. Ordet er Deres.

LANGFELDT
Takk, ærede dommer, ærede lagrett. La meg begynne med å si at jeg i de siste årene som politilege har brukt mye tid på å studere vitners troverdighet, ikke minst de unge. Og det sentrale spørsmålet i denne sak er jo følgende: Kan vi stole på hva de unge pikene forteller?

SKREDE (snøgg, aggressiv):
Kva veit De om desse jentene? Har De sjølv avhøyrd dei?

LANGFELDT (roleg, myndig):
Nei, jeg har ikke det, herr Skrede. Men jeg har nøye studert deres vitneprov og deres fremtreden her i retten. Og i motsetning til Dem, har jeg full tiltro til politibetjent Ødegaard.

SKREDE
Det vil seia at De eigentleg berre legg til grunn politibetjenten sine utspørjingar og vurderingar.

LANGFELDT
Det er høyst vanlig.

SKREDE
Vanleg? Har De lest kva to framståande psykiatrarar skriv i Arbeidarbladet: Metodane De nyttar, er ei skam for vitskapen!

RIISNÆS
Nei, nå leker Skrede autoritet igjen. Finnes det noe felt han ikke er ekspert på?

DOMAREN
Nei, det virker ikke slik. Men jeg vil gi Skrede litt spillerom her. Dette er jo av stor betydning. Og ta det med ro, Riisnæs, jeg hører alt, men jeg tror ikke alt jeg hører.

LANGFELDT
Moderne vitenskap har endret syn på barns troverdighet som vitner. Fru Ødegård har helt rett. Det er uhyre sjelden at unge piker lyver om overgrep mot dem selv, og mindre jo alvorligere overgrepene er.

FORSVARAR
De har kalt Skrede pedofil, skjønt i grenseland, for pikene var i tenårene. Vil De beskrive en pedofil, og prøv å snakke så vi legfolk forstår. Blir man plutselig pedofil?

LANGFELDT
Nei, den ligger der, som en hai under vannskorpen. Så slår den plutselig ut.

SKREDE
Forskning fortel at pedofil legning kjem til syne tidleg i livet. Er pedofili ein lagnad?

LANGFELDT
Mye kan tyde på det.

SKREDE
Men hos meg må den altså ha komme svært seint. Er det vitskapeleg truverdig?

DOMAREN
La oss nå få høre Deres vurdering, Langfeldt, og uten Skredes avbrytelser. Og la meg nå gjøre en ting klart for Dem, Skrede: Fortsetter De med Deres belæringer i barnepsykologi, vil jeg nekte Dem i å få ordet mer i denne saken.

LANGFELDT
Pikene, de som har lidd overlast, er absolutt troverdige. De er snille, pålitelige piker, det har både deres foreldre og lærere fortalt. Deres historier er forbausende like.

SKREDE
Men da er saka over. Og eg er dømd. Men De har ikkje har fylgd med i moderne forskning.

LANGFELDT
Det får De ha deres mening om. Jeg tror både Riisnæs og jeg har bred erfaring på dette feltet.

SKREDE:
De har ikkje dreve eiga forskning. Kjenner De til Harald Schjelderups kliniske studiar?

LANGFELDT
Ja, selvsagt.

SKREDE
Nei, eg trur ikkje det. Han skriv nemleg: ”Ved forhør av unge piker må man regne med cirka tredve prosent falske svar.” Og eg ber retten høyre dette: ”At de forteller like historier, er uttrykk for at pikene lyver.”

LANGFELDT
Det er jo noen av pikene jeg ikke garanterer troverdigheten til.

SKREDE
Eg siterer fritt frå Schjelderup: Kan det påvisast objektive omstende som virkar usannsynlege, kan ein ikkje leggje stor vekt på deira vitneprov. Avhøyra har tydeleg vist at historiane, både frå Prestberget, soveromet mitt og klasseromet, er  usannsynlege.

LANGFELDT
Det avgjørende for meg er at disse pikene ikke kan betegnes som psykotiske.

SKREDE
Vitskapsmenn med meir kunnskap enn De, Langfeldt, slår fast, at di meir det blir tala om ei sak, di større er sjansen for at dei lyg. Ja, den er overveldande, skriv dei. Både Riisnæs og De, Langfeldt, har avslørd at de ikke kjenner denne forskninga.

DOMAREN
Er det De eller Langfeldt som er den sakkyndige, Skrede?

SKREDE:
Det er to aktorar i denne saka. Den eine heiter Riisnæs og den andre Langfeldt.

DOMAREN
Vi avslutter her.

SCENE 17

I besøksromet i fengselet i Gjøvik.

FORSVARAR
Jeg må sannelig si at du ga den store autoriteten en omgang. Jeg er imponert, Skrede.

SKREDE
Kva hjelpte det? Domaren tok ikkje notis av eit ord. Rettsbelæringa hans var som skriven av Riisnæs.

FORSVARAR
Det er nå en gang dommerens privilegium.

SKREDE
Og juryen sat der som ei andektig skuleklasse.

FORSVARAR
Du skal ikke være så sikker på det. Juryen kan overraske.

SKREDE
Same kva eg gjer, eg kjem alltid til å vera ein Skrede.

FORSVARAR
Du må ikke gi opp. Jeg skal i hvert gjøre mitt beste under avslutningsinnlegget mitt.

SKREDE:
Nei, det skal du ikkje.

FORSVARAR
Jeg forstår ikke?

SKREDE
Du skal ikkje seia eit ord. Du skal ikkje be om nåde for meg. Eg skal ikkje krype for dei.

FORSVARAREN
Du vet at det er høyst uvanlig. Det er det siste håpet.

SKREDE
Eg har mista all von.

FORSVARAREN
Men hva har De tenkt å gjøre?

Dikt Attgeiren

Ein mann åtte ein attgeir
som song mot blod.

I dag heng ein slik attgeir
i kvart hus i verda.
Vi eig ikkje ro,
for finst det ein attgeir
det ikkje syng i,
så ventar vi på det …

Høyr –
no syng det i attgeiren!

SCENE 18

Rettssalen i Gjøvik.

DOMAREN (klubbar):
Vil tiltalte reise seg? Ragnvald Andersen Skrede, lagretten har funnet Dem skyldig i åtte av de opprinneleg nitten tiltalepunktene. De er dømt for både utuktig omgang og utuktige handlinger. Det er i seg selv meget alvorlig. Men fagdommerne har i tillegg lagt stor vekt på at De var lærer, klokker og kirkesanger. De misbrukte Deres makt over barna. Seksualundervisningen var en grov krenkelse av dem, og langt utenfor all ærbarhet og anstendighet. Ragnvald Andersen Skrede: De er dømt til 3 – tre – års fengsel. De får fratrekk for 208 dagers varetekt. De dømmes også til tap av borgerlige rettigheter i ti år. Vedtar De dommen?

SKREDE
Dersom eg vedtek nå, har eg da sagt meg skuldig?

DOMAREN
Nei, selvsagt ikke.

SKREDE
Da vedtek eg han på staden.

Dikt Bjørneblakken

Kvifor kom Bjørneblakken
opp or myra?
Han var tyngre enn andre,
tok lenger steg
og seig djupare i
der bjørnen lokka han etter seg.
Men lenders kraft
åtte han og større enn andres
og stridde seg laus
med dirrande lemer.

Høvene lynar som trommestikker
over kjempa som tokkar seg or gjørma.
I kvar blodsdrope
fer ville hestar
som gneistar over steppene.

Samanklipt intervju. Hartvig Kiran og Ragnvald Skrede:

Kiran:
Skrede er som ein mann hoggen i stein. Det er det etiske draget som for lesaren står for det sterke. Er det ein samlande tanke i diktninga Dykkar?

Skrede:
Eg ser at det er ein tanke som går att overalt. Han kjem att i minst tretti utformingar. Det er som tenesteguten på ein gard, som fekk sild mest kvar dag. Det var spekesild og saltsild og …. Ja, kle deg ut på så mange måtar du vil. Eg kjenner deg att.

Eg er misnøgd med alt. Med mitt eige liv og med folkelivet i Norge og med livet ute i verden, stort sett. Fordi at eg heile tida liksom ikkje får ut av mitt sinn kor mykje finare alle ting kunne ha vore.

Kanskje har eg gjort nokre fine ting i mitt liv, men eg kunne da ha gjort så mykje meir. Og slik er det med det norske folk, stort sett, tykkjer eg. Og det blir ikkje likare om ein ser ut i verden, i aust og vest.

Overalt må ein tenkje på alle dei sjansene som har vorte bortkasta.

SLUTT

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s