RAGNAR ØVRELID: Heilt frå starten og til Peer Gynt kom til Gålåvatnet i 1989, var Peer Gynt-kvelden sjølve blomsten i knappholet, den som gav stemnet eit kulturelt alibi, store utgifter, men små inntekter. Kveldene hadde ein imponerande kvalitet, framståande og taleføre folk deltok saman med skodespelarar, musikarar og artistar frå dalen og utanfrå. I mange år var folkedansgrupper frå andre land eit fast innslag. Les meir
Filed under Kunst og handverk, Verksemder
Torger T. Risdal og familien hans om lag 1885. På fanget til Torger: Mari f. 1882, Ivar i midten (døydde tidleg). På fanget til Kari: Svein 1884. Bak står odelsguten Torger f. 1877.
OLE CHRISTIAN RISDAL: Torger T. Risdal frå Skåbu tente læraryrket i nesten 50 år. Frå 1872-1919 hadde han ansvaret for opplæringa i to skolekrinsar. På den tida var det såkalla omgangsskole, der ungane rullerte skolegangen frå gard til gard. Skåbu fekk ikkje eige skolehus før i 1908. Ved sida av lærargjerninga var han både gardbrukar, kyrkjesongar og bygdehistorikar. Samstundes var han politisk engasjert, og her var han særskilt oppteken av utviklinga i fjellbygda. Les meir
Filed under Biografiar, Verksemder
Kåre Skar lånte 8000 kroner for å kjøpe seg lastebil i 1954. Polmar Skar og familien har bygd en mangfoldig virksomhet på Frya etterpå. Her fra venstre Per Erik, Jorunn, Knut Børre og Polmar.
ASBJØRN RINGEN: I 1954 lånte Kåre Skar 8000 kroner i Sør-Fron Sparebank. Han satte Nysted, Toftsetra og Djupdalen i pant. Pengene brukte han til ny lastebil. – Jeg husker det godt, forteller Polmar Skar, som seinere utviklet det som i dag er både entreprenør-virksomhet, bilverksted og opplevelsestilbud gjennom Frya leir. – Som 14-åring var jeg med i banken da far søkte om lån. Historien er typisk for vekst og utvikling i 1950-årene. Kåre Skar holdt på med transport tidligere også, men da med hest og rustning i skogen. Han kjørte tømmer om vinteren og var småbruker om sommeren. Les meir
Filed under Biografiar, Menn, Verksemder
Fjellpilten ved Toftsetra i 1965
NILS CHR. STEIG: Norges første og eneste rullende butikk ble etablert i 1965, da den første Fjellpilten så dagens lys. Dette var en gammel buss som ble innredet med kjøledisk og hyller med varer av alle slag. Pilten gikk i rute innover fjellet hele sommersesongen og var et kjærkomment servicetilbud til hyttefolk og budeier i de neste 20 år.
Filed under Kommunikasjon, Verksemder
Gjennomgangshotell. Ukjent uttrykk i dag. Kanskje for å skille fra høyfjellshotellene, der gjestene gjerne slår seg ned i flere dager?
Et bevis på de driftige gudbrandsdølers initiativ og virke for turisttrafikken gjennom dalen er den ferdigbyggede høyfjellvei, Lillehammer-Harpefoss-Vinstra, som ble åpnet sommeren 1956. Veien har populært fått navnet «Hotellveien» – først og fremst på grunn av at det er hotellene som har gått sammen om å bygge den, men også på grunn av at den knytter flere av de kjente hoteller og fjellstuer sammen til den mest konsentrerte samling hoteller i Norge. Kapasiteten langs denne turistrute representerer mere enn 1200 gjestesenger i alle prisslag og ikke mindre enn 700 senger i turist- og høyfjellsklassen. Les meir
Filed under Kommunikasjon, Verksemder
«Men verst var vegen åt Kvikne. Frå Lo tok vegen oppigjennom Kongsli, og der kunne vi køyre berre med halve lass.» Postkort frå Kari Klevstadbakken/Vegar Skar.
PER ÅSMUNDSTAD d.e. (1839-1920): Å køyre frå Kvikne åt Vetlhåmår tok minst to dagar. Det var berre ein gang om året vi gjorde bytur. Det var i mars. Vi køyrde nedpå isen synnafor Harpebrua og fòr som regel isen heilt nedpå utover Losna’n og åt Bådstø på Tretten. «Randkleivstromen» (strøm i Laugen ved Randkleiv i Ringebu) kunne vera farleg, men til vanleg køyrde dei der au. Tre og fire bønder slo seg i lag. Ingen reiste åleine. Les meir
Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder
Sør-Fron bank- og kommunehus før 1936.
EGIL STAKSTON: Bildet viser det første bank- og kommunehuset som ble tegnet i 1902 og sto ferdig i 1903. Byggmester var Hans J. Haverstad. Kommunelokalet vart i 1936 omfattende bygd på med bl.a. scene i festsalen og større lokaler for banken.
Slik vart fasaden etter tilbygginga i 1936 og senere. Her ser vi at bygningen er utvida sørover og nedover og at deler av svalgangen er bygget inn. Den opprinnelige bygningen var den delen som viser fem vinduer i andre etasje. Scenen vart nybygd i 1936 sammen med sminkerom, kulisserom og et lite selskapsrom ved trappegangen i andre etasje.
I første etasje vart det bygd ny bankekspedisjon med venterom, hvelv og direksjonskontor. De gamle banklokalene vart gjort om til forværelse og en ny mindre kommunesal (formannskapssal?). I kjelleren vart det bygd garderobe- og toalettanlegg, bryggerhus og arkivrom både til banken og kommunen. (Kilde: Plantegninger fra 1935 av arkitekt Eirik Nustad) Les meir
Filed under Kunst og handverk, Verksemder
Logoen til Fron historielag, teikna av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gamal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2019. Berre 200 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carlhenrikgrondahl at gmail.com
Godt gjennomarbeida håndverk. Her er alt fra stutte, gode historier fra liv og drift på garder og setrer til lengre artikler. Fronsbygdin står støtt og stødig.
Tone Sidsel Sanden i Dølen 2018
"Frøningane held oppe framifrå årbok-kvalitet. Det er imponerande kva årbokredaktørane får fram av stoff."
GD
Dei som lagar årboka Fronsbygdin: Frå venstre: Redaksjonssekretær Gard Espeland, redaktør Hildegunn Maria Haanes Ruset og redaktør Rasmus Stauri. Foto: Dølen
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
