Category Archives: Verksemder

Foregangsfolk i Nord-Fron, sinker i Sør-Fron

Strøm fra Lofossen i 1910, fra Ulbergåa i 1917

untitled

Frya kraftstasjon kom på nettet i 1947 og leverte strøm til 1979. Kraftverket har vært kulisse til forestillingene i juvet under Peer Gynt-stemnet.

ASBJØRN RINGEN: I elektrisitet og kraftutbygging var nord-frøningene foregangsfolk, mens sør-frøningene var sinker. Elektrisiteten lyste opp flere norske bygder et tiår inn i det nye århundret. I Lillehammer hadde underet skjedd i 1894. I Nord-Fron kom den første generatoren i 1910, da Kongsli-folkene koblet den til en turbin i Lofossen. Fire år seinere kjøpte de en større turbin som produserte mer strøm enn Vinstra Bruk trengte selv. Det ble grunnlaget for Nordre Frons Elektricitetsverk. Den første lyspæra i Sør-Fron ble tent på Ulberg i 1915, med strøm fra et lite kraftverk i Ulbergåa.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

– E måtte vara med sjefa og varsle kjerringen

 Nedre Vinstra kraftverk var en livsfarlig arbeidsplass

kru1

For ensidig arbeidsbelastning gikk ut over helsa til anleggsarbeiderne? Bilde fra Torstein Hagen/Vegar Skar

Nedre Vinstra kraftverk står på lista over kulturminner i norsk kraftproduksjon.  Utbyggingen tok i bruk nye fjellsprengningsmetoder. Tilløpstunnelen har en lengde på 23,6 km med et tverrsnitt på 30 m². Da den ble bygd, var det den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Men det var en livsfarlig arbeidsplass, og helt utforsvarlig målt etter dagens krav. Når ulykker inntraff, måtte man til Vinstra for å få tak i lege. Laurits fortalte om en gang det gikk galt:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Fortvilelsen vinket i det fjerne

Historia om Vinstra Samvirkelag

index

Forsamlingshuset som hadde vært kapell og danselokale og ble butikk. Foto: Pål Kluften/Maihaugen

DAGNINGEN 22. januar 1966: Historien om samvirkelagene i Fron starter omkring 1920. Det er ikke tilfeldig, de kom etter verdenskrigens erfaringer med varemangel og dyrtid. Idéen var å skaffe varer på rimeligste måte og selge dem videre til medlemmene uten fortjeneste. Vinstra samvirkelag kom etter hvert til å samle hele forbrukerkooperasjonen i Frons-bygdene, men var ikke først ute. En julidag i 1920 besluttet et møte i Nord-Fron å kjøpe forsamlingshuset Fridheim. Huset som sto på Vinstra, var tidligere benyttet i Espedalen, hvor det hadde vært kapell. Men fra 22. november 1920 ble huset grunnstammen i bygdas første samvirkelag – Vinstra Samvirkelag. Den første tida var forretningen en assosert krambu som så mange andre på landet i de åra. Huset var tømra og ikke av de varmeste, men når det hadde tjent som såvel kapell som danselokale, kunne det såmenn også brukes til forretning. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

61 liter melk og 40 liter konjakk

Sør-frøningene slo seg virkelig laus

untitled

Men de røkte bare 78 cigarer…

ASBJØRN RINGEN: Det var en stor begivenhet da sør-frøningene innviet sitt Bank- og Herredshus i 1903. Bygget var stort og flott, det fortjente en skikkelig fest. Lista over de fleste deltakerne finnes fortsatt og teller 240. Bygdafolk og ordførere og «bankautoriteter» fra nabokommunene fylte salen. Festregnskapet forteller at det ikke ble spart på noe. Festkomitéen hadde kjøpt inn 40 liter konjakk, 22 flasker sherry og 2 flasker rom. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Musikk, Verksemder

– Nei, detta kunn vorté ‘n fin skyttarbané!

Ei lita historie om ein askeladd i Fron: Ragnvald Krogenæs


OLE CHR. RISDAL: 3. juli 1964 vil alltid stå som ein merkedag i Skåbu. Da opna møbelfabrikken til Ragnvald Krogenæs. Den store draumen hans var ein realitet, og han opplevde berre oppgangstider fram til han døydde i 1969. I 1964 vart han presentert på NRK i ein serie om Askeladdar i norsk næringsliv. – Reklamemannen Ragnvald Krogenæs slo seg ned i Skåbu rett etter krigen. Det var der han hadde tenkt å realisere sine idéer. Krogenæs så en framtid i å produsere furumøbler for moderne hjem, basert på gammel norsk bondetradisjon. Da han var klar til å bygge en fabrikk, møtte han motbør. Nord-Fron kommune hadde ikke tro på idéene hans og vendte tommelen ned for lånegaranti. Men den aktive ordfører Egil Hernæs på Sør-Fron satt med råderett over restene etter Hundorp Bruk og tok kontakt med Krogenæs. Krogenæs kjøpte hallen med maskiner og inventar samt en skogsbrakke for 132.000 kroner. (Fra boka Bank i bygd og by) Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Verksemder

Norges beste kaffi i Skåbu

Mari Leirflaten tok prisen i 1986

Randi Brendløkken (til høgre) tipsa Kaffikomiteen om Maris gode kaffi.

GUDBRANDSDØLEN 7. 5. 1987: Mari Leirflaten på samvirkelagskafeen i Skåbu er kåra til Norges beste kaffikokar i 1986. Tysdag møtte Kaffikomiteen opp i Skåbu med hedersbeviset, «Den gyldne Kaffekjele», og i juni reiser Mari på kaffitur til Wien. Randi Brendløkken tipsa Kaffikomiteen om Maris kaffi og får slå følge til Wien. Mari stakk av med seieren i konkurranse med 400 andre kafear. Den som får prisen, skal ha utmerka seg både med god kaffi og med godt kafemiljø. Kafeen i Skåbu må vere det næraste vi kan kome ein italiensk restaurant her til lands. Mari opnar kafeen når det først gjestane kjem om morgonen og stenger når dei siste går om kvelden. Midt på dagen er det siesta.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Kvinner, Verksemder

Byfolk ville leve primitivt

Ei lita historie om hyttene i Fron

Primitivt eller komfortabelt? Det var kanskje enklare før. Bilde frå lauvåshytta.no

RAGNAR ØVRELID: Opp til 1960-åra kunne i praksis alle skaffe seg tomt og bygge seg hytte slik dei ville i Fron. Dei sette gjerne opp eit solid gjerde og skilt med «Privat». Listene over hytteeigarar i Fron er fulle av kjende namn frå norsk, dansk og svensk næringsliv, kulturliv og politikk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Jula er best på frøning

Flotte omgivelser, fjernt fra storbyens mas og jag

På utallige oppfordringar: Her kjem heimesida sitt svar på Grevinnen og hovmesteren i NRK:

Dølamålet setter folk i stemning, melder GD.  Det er ikke tilfeldig at handlinga i flere av julas reklamefilmer på TV er lagt til Gudbrandsdalen. Den er kjent, trygg og god, flotte omgivelser fjernt fra storbyens mas og jag, sier reklamefolkene. Per Tofte er bestefar på frøning hos REMA 1000. Hos NSB tar dølamålet over etterhvert som toget drar seg nordetter dalen. Les meir

Éin kommentar

Filed under Informasjon, Språk, Verksemder

Han skaut hol i brennevinskaggen

Og  så vart det brått slutt på julefeiringa

tc3b8nneOLE CHR. RISDAL:  På 1800-talet var det ein som heitte P. Carlsen Foss som sette i gang ei større tømmerdrift i Skåbu. I samband med dette verserer det ei spesiell julehistorie. Det var på slutten av ei julehelg, og det hadde vore vel mykje turing på Hølmyra. Dei som var med skulle vere ein tømmerhusbond til Carlsen, ein del av hoggarane hans som låg der, samt eit par bygdekarar. Det lei så langt uti jula at drifta skulle vore i gang att. Men karane hadde enno att ei kagge med brennevin som dei sat og godgjorde seg med, og somme hadde nok sovna óg. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Reir for dei revolusjonære og for kaksane

Bøndenes hus og Folkets hus monument over klasseskille

Huskomheihuset. Foto: Hildegunn Ruset
Kaksereiret
 

RAGNAR ØVRELID: Dei staselege bygningane Folkets Hus og Bøndenes Hus på Vinstra, berre eit par steinkast frå kvarandre, bygde omlag samtidig, står i dag som monument over det klassedelte fronssamfunnet i mellomkrigsåra. Det var utenkeleg den gongen at arbeidarlaga og «distriktets jordbruksinteresser» skulle ha gått saman om eitt forsamlingshus. For bøndene stod Folkets Hus som symbol på revolusjonære omveltningar i bygda, på dei nye tider som hadde rista det gamle maktgrunnlaget deira. For arbeidarar og småbrukarar var Bøndenes Hus eit kaksereir, eit fortidsminne om herredøme over bygda. Les meir

2 kommentarar

Filed under Verksemder