Category Archives: Verksemder

Har den pjusken råd til å kjøpe hytte?

Historia om Erling Rolstad og Jacob Weidemann

JW

Den pjuskete hyttekjøparen i 1970. Foto: NRK

HANS ODENRUD: Midt i dei travle åra på 50-talet fekk maskinoperatøren Erling Rolstad også tid til annan aktivitet. I 1953 skulle det gamle Furuheim hotell og sanatorium rivast for å gje plass til det nye landsgymnaset. Erling kjøpte den gamle bygningen i drakestil og brukte ein del av materialane til å setje opp fem hytter på Vallen (Valseter). Da desse var ferdige og klare for sal, kom det innom ein kar på verkstaden på Harpefoss ein dag og sa han var interessert i å kjøpe. Erling hadde det travelt og syntest dessutan at kjøparen såg så pjuskete ut at han neppe hadde råd til  å kjøpe seg hytte. I staden for å bli med mannen til fjells ringte han til Trygve Wadahl og spurte om han kunne vere snill og vise fram hytta. Det gjorde Trygve. Mannen kjøpte hytta der og da og betalte kontant. Det viste seg seinare at den pjuskete mannen var kunstmålaren Jacob Weidemann.

Utdrag frå artikkelen «Bulldozarmannen»i Fronsbygdin 2012

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Kraftpionerane i Fron

Ole Teige på Hov i Ruste var ein av dei store kraftpionerane i Fron. Foto: Hans H. Lie

Ole Chr. Risdal: I desse dagar er det på sin plass å heidre dei som stod i bresjen for å skaffe straum til Fron. No snur dei seg sikkert i grava pga. politikarar som har klart å rote bort arvesølvet vårt. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Hva gjør et høyfjellshotell når det er krig?

Forrige gang ble kjøtt og flesk grav ned i snøen

untitled
Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.

Wadahl Høgfjellshotell er nå akuttmottak for rundt 200 flyktninger fra krigen i Ukraina. De venter på utplassering i kommuner. Roar Myhre Walmann har satt igang innsamling av julegaver til ukrainerne på Wadahl:

Tusen takk til alle dere som bidrar til å gjøre julen 2022 til årets høydepunkt for Ukrainerne som bor på Wadahl denne julen. Dette er så viktig – tenk dere selv å ha måttet reise fra landet sitt, familie og venner og julen nærmer seg. De kjenner på usikkerhet, frykt og redsel hver dag, men nå skal vi gi dem en flott og god julefeiring her oppe og alle skal få gaver, det blir juletre og god julemat

Tore Anders Solbraa Grytting har tatt initiativet til en spleis. 13. desember har 406 giver gitt over 118 000 kroner, som blir til julepakker fra Gålå Handel. 

For dem som har flyktet fra en angriper som begår krigsforbrytelser, betyr Wadahl-historien neppe så mye. Men den historien er rik og sammensatt, og hotellet har opplevd krig før. Å skaffe gjestene mat var et strev.  Hotelleieren måtte ut på det svarte markedet. Her er historien.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Verksemder

Hovdkaféen var samlingspunktet

Det sto 10-12 øyker tjora i rekkje utanfor 

signe hovden.jpg

Jan Hovden: «Den gongen det var kaffé, butikkar, mølle, fabrikkar og liv og røre i Lia. Signe Hovden med sin 40 år gamle kaktus.

Signe Hovden dreiv kafé heilt til 1971. Da hadde ho drive på sidan 1928. Før den tida sytte ho for serveringa på ungdomslagsfestane på avholdslokalet, det som seinare vart Lidarende. -Da det vart tømmerdrift oppi Elvdala, hendte det ikkje så reint sjeldan at det sto 10-12 øyker tjora i rekkje utanfor kaféen her, hugsar fru Hovden. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder

Han slakta 100 grisar før jul

Ottar Øverjordet var bygdeslaktar

slakter

Ottar Øverjordet (t.h.) på slakting hos Johan Martinsheimen. Ottar har skrive bakpå bildet: «Oss må ta oss fem minutt før oss dele opp. Kanskje fæ oss´n dram au.» Bilde: Oddmar Myrum.

ODDMAR MYRUM: Her vil eg fortelje litt om ein bygdeslaktar i Fron, Ottar Øverjordet. Slakting av dyr var eit naudsynt gjeremål, og det følgde alltid ansvar med slikt arbeid, for det måtte gjerast til minst mogleg pine for dyra. Etter kvart viste deg seg at somme hadde betre anlegg for slaktaryrket enn andre, og dei tok da på seg arbeidet. Dermed vart bygdeslaktaren eit fast omgrep. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn, Verksemder

Det omskiftande livet til ein låve

Her skulle unge dølagutar halde hus gjennom skulevinteren

snikkarsalen

Det kan skje så mangt i ein gamal låve. Foto: Redaksjonen i Fronsbygdin.

RASMUS STAURI: Ikkje mange hus har hatt eit så omskiftande tilvære som den gamle tømmerlåven frå Sigstadvolden i Kvam. Har har det budd ein mørkredd teolog, gutar på jentejakt, ein sløydlærar med skarpt blikk og trøytte pilegrimar. Og låven er attpåtil vigsla av ein biskop. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Verksemder

Bli med til seters i 1937

Eineståande film frå Isum 

DSC_0156

Anne Marie Tron som 95-åring. Finaste barndomsminna: livet på setra.

OLE CHR. RISDAL: Anne Marie Tron blei fødd på Isum i 1918. Som vanleg var på den tida, måtte ho tidleg lære seg til å arbeide. Nokre av dei finaste barndomsminna ho har, er livet på setra. I 1937/38 skulle også seterlivet bli foreviga. Det var den kjende filmfotografen Paul Berge frå Fåvang som sytte for det. Han laga fleire opplysningsfilmar for å dokumentere jordbruket i Noreg. Du kan lese meir om han i Årbok for Gudbrandsdalen 1999. For mange år sidan blei det også laga eit NRK-program frå Isum, der Anne Marie og dei fire syskena hennar, Iver, Ragnhild, Pauline og  Tor, deltok. I det programmet blei det også vist klipp frå denne gamle filmen, der Ragnhild, Pauline og Tor var med. Historielaget har hatt originalen i mange år, men no er den endeleg digitalisert. Her kommenterer ho sjølv det ho var med på for 75 år sidan. 

Publisert her første gong 29.11.2013

Kommenter innlegget

Filed under Jakt og fiske, Setring, Verksemder

Foregangsfolk i Nord-Fron, sinker i Sør-Fron

Strøm fra Lofossen i 1910, fra Ulbergåa i 1917

untitled

Frya kraftstasjon kom på nettet i 1947 og leverte strøm til 1979. Kraftverket har vært kulisse til forestillingene i juvet under Peer Gynt-stemnet.

ASBJØRN RINGEN: I elektrisitet og kraftutbygging var nord-frøningene foregangsfolk, mens sør-frøningene var sinker. Elektrisiteten lyste opp flere norske bygder et tiår inn i det nye århundret. I Lillehammer hadde underet skjedd i 1894. I Nord-Fron kom den første generatoren i 1910, da Kongsli-folkene koblet den til en turbin i Lofossen. Fire år seinere kjøpte de en større turbin som produserte mer strøm enn Vinstra Bruk trengte selv. Det ble grunnlaget for Nordre Frons Elektricitetsverk. Den første lyspæra i Sør-Fron ble tent på Ulberg i 1915, med strøm fra et lite kraftverk i Ulbergåa.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Verksemder

– E måtte vara med sjefa og varsle kjerringen

 Nedre Vinstra kraftverk var en livsfarlig arbeidsplass

kru1

For ensidig arbeidsbelastning gikk ut over helsa til anleggsarbeiderne? Bilde fra Torstein Hagen/Vegar Skar

Nedre Vinstra kraftverk står på lista over kulturminner i norsk kraftproduksjon.  Utbyggingen tok i bruk nye fjellsprengningsmetoder. Tilløpstunnelen har en lengde på 23,6 km med et tverrsnitt på 30 m². Da den ble bygd, var det den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Men det var en livsfarlig arbeidsplass, og helt utforsvarlig målt etter dagens krav. Når ulykker inntraff, måtte man til Vinstra for å få tak i lege. Laurits fortalte om en gang det gikk galt:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Fortvilelsen vinket i det fjerne

Historia om Vinstra Samvirkelag

index

Forsamlingshuset som hadde vært kapell og danselokale og ble butikk. Foto: Pål Kluften/Maihaugen

DAGNINGEN 22. januar 1966: Historien om samvirkelagene i Fron starter omkring 1920. Det er ikke tilfeldig, de kom etter verdenskrigens erfaringer med varemangel og dyrtid. Idéen var å skaffe varer på rimeligste måte og selge dem videre til medlemmene uten fortjeneste. Vinstra samvirkelag kom etter hvert til å samle hele forbrukerkooperasjonen i Frons-bygdene, men var ikke først ute. En julidag i 1920 besluttet et møte i Nord-Fron å kjøpe forsamlingshuset Fridheim. Huset som sto på Vinstra, var tidligere benyttet i Espedalen, hvor det hadde vært kapell. Men fra 22. november 1920 ble huset grunnstammen i bygdas første samvirkelag – Vinstra Samvirkelag. Den første tida var forretningen en assosert krambu som så mange andre på landet i de åra. Huset var tømra og ikke av de varmeste, men når det hadde tjent som såvel kapell som danselokale, kunne det såmenn også brukes til forretning. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder