Category Archives: Språk

Språkgeniet frå Storsteinurda

Rolf Uhlen voks opp hos bestemora og vart konduktør i NSB

Her, i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka voks språkgeniet Rolf Alfred Uhlen opp hos bestemora. Foto: Paul Henrik Hage.

Om vinteren på Laugen gjekk det hesterekkjer på isen. Dei skulle til Loholkvenna med korn. Når dei kom heim att, høyrdes det av og til ut som om ikkje alt brennevinet hadde gått åt møllaren, fortel Helge Stormorken i ein artikkel i Fronsbygdin 2007. Og så kjem det ei lita setning: «Det var noko brennevinsindustri langs vegen, og ein «kafeteria», der ein av Norges største språkgeni kom frå, Rolf Uhlen. Kanskje skriv eg meir om han seinare.» Men det gjorde han ikkje. Helge Stormorken døydde i 2019, 96 år gammal. Og dette språkgeniet som voks opp hos bestemora i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka, Rolf Uhlen, kven var han? Det vi veit, er at han vart fødd i 1910 og døydde i 1970. Paul Henrik Hage skriv litt om han på FB-sida si og har funne eit intervju med han i Dagbladet 22. mars 1947, og det seier mykje. Språkgeniet Rolf Uhlen vart konduktør i NSB!

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Språk

Kva tyder avrå’e? Ha’leg? Mjoge? Såmy?

Her finn du ord som Ivar Kleiven nytta i Fronsbygdin 1930

Professor Andreas Bjørkum

Dette innlegget er for dei som verkeleg har sans for språk og fronsmålet spesielt. Det er ein artikkel på høgt fagleg nivå av professor Andreas Bjørkum med ei ordliste over det språket Ivar Kleiven nytta i lokalhistorieboka Fronsbygdin i 1930. Ivar Kleiven (1854-1934) var lokalhistorikar og folkeminnesamlar, fødd i Vågå.  Han var ein fin stilist og har gitt Gudbrandsdalsmålet litterær hevd.

Les meir

3 kommentarar

Filed under Språk

Namn i Fron: Brekka

Stor bakke

Foto: Google Maps

Foto: Google Maps

BRIT NILSEN: Grenda Brekka på austsida av Laugen mellom Vinstra og Kvam har eit namn som kjem av det gamalnorske ordet brekka, med tydinga «stor bakke». Dette høver godt på det bratte terrenget her. Brekke er brukt i stadnamn i heile landet og i Norden elles. I Sverige, til dømes, finst formene bräcka, bricka og brink.

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Kollo

Den mørke, svarte

kollo

Bilde frå Google Maps

BRIT NILSEN: Kollo er både eit gards- og grendenamn på grenda mellom Kvam og Sjoa. Vi kjenner namnet første gongen nedskrive frå 1668, Koelen. Dette namnet er laga av gamalnorsk kol, trekol, slik vi brukar det også i dag. Forskarane meiner namnet opphavleg er eit elvenemn, Kola, med tydinga «den mørke, svarte». Dette elvenamnet finst fleire stader i landet, særleg på Austlandet. I dag er det ingen som kjenner til at det har vore nokon bekk eller elv med dette namnet i området.

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Vinstra

Den som går i krok og slyng?

Vinstra by. Foto. Carl Henrik Grøndahl

Vinstra by. Foto. Carl Henrik Grøndahl

BRIT NILSEN: Elve- og vatnnamnet Vinstra har ôg gitt namn til stasjonsbyen Vinstra. Det fleste forskarar har tolka namnet som «den venstre», fordi elva ligg på venstre sida av hovuddalføret når ein fer oppover dalen. I en artikkel frå 1978 skreiv forskaren Kåre Hoel om namnet Vinstra, og han har ei heilt anna forklaring: Han meiner namnet er ei sjølvstendig elvenamnlaging av gamalnorsk vinda, som betyr «dreie, svinge, vinde». Namnet skulle da bety «den som vindar og snor seg, den som går i krok og slyng.» Han meiner også at namnet opphavleg var brukt på Vinstervatnet, som er svært krumt.

Éin kommentar

Filed under Språk

Namn i Fron: Frya

Frå Skumsjøen?

BRIT NILSEN: Elva Frya renn frå Furusjøen på Kvamsfjellet og ned i Laugen ved grenda Frya lengst sør i Sør-Fron. Det er altså ei elv som har gitt namnet til grenda, noko som er svært vanleg. Forskarane har ulike syn på kva dette namnet betyr. Indrebø meiner at både elva og vatnet har namn etter treslaget furu, som det enno er mykje av rundt Furusjøen. Det avleidde elvenamnet har vore Furhión, som kunne gi gamalnorsk Frýa og moderne norsk Frya. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Tofte

Kan vere frå før Svartedauen

begravtofte

Begravelsen etter fru grosserer Sørensen 1921 på Tofte Uppigard. Husmenn og naboer og tjenestefolk fra Tofte sanatorium

BRIT NILSEN: Toftgrenda eller Toftgardane ligg på vestsida av Laugen, øvst i Nørdre Lia. Det eldste skriftlege belegget vi har for namnet på Toftgardane, er frå 1318, a Tomtom. I seinare skriftlege kjelder er namnet skrive med ft, som i 1668: Thoffte. Både i gamalnorsk og i dialektane i dag finn vi mange ulike uttaleformer av ordet: tupt, tyft, tøft, toft, tuft og tomt. I eldre tider, som i dag, betyr ordet «hustomt eller hustuft.» Mange av desse gardane kan vere frå tida før 1350, da Svartedauen la mange gardar øyde, og berre tuftene av gardar låg att i fleire hundre år. Sidan vi har skriftleg belegg for Toftgardane alt frå 1318, er altså dette av dei riktig gamle toft-namna.

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Kvam

Ein avkrok?

Kvam. Tre Klomstad-gårder, to Lillejevne-gårder, begge er i dag lagt under Klevstad. Gudbrandsdalslågen. Leinebakkene bak. Kvam kirke bak.

BRIT NILSEN: Kvam er truleg opphavleg eit bygdenamn på bygda mellom Brekka i sør og Kollo i nord. Tydinga av gamalnorsk hvammr er noko usikker. Naturgrunnordet kvam er kjent frå mange dialektar, og kan somme stader bety «ein avkrok, dal eller vik, som er omgitt av høge bakkar, slik at ein ikkje kan sjå den på avstand.» Men ein må sjå på dei geografiske tilhøva ved kvamsnamna, og ei tyding som «stad der eit hovuddalføre knip seg i hop», passar nok best på Kvam i Nord-Fron.

Kvam er brukt i mange stadnamn i Norge. Dei er mest vanlege på Vestlandet, og namna finst både på Island og i dei norrøne bygdene i Skotland. Ein reknar derfor med at desse namna vart mykje brukt i vikingtida, men noko sikkert om dateringa på alle desse namna kan ein ikkje seie, fordi ordet har vore brukt som naturgrunnord heilt opp til i dag. At Kvamsbygda har hatt dette namnet frå svært gammal tid, må ein tru.

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Fron

Eit svært gamalt og sjeldan namn

BRIT NILSEN: Fron er i dag brukt på nabokommunane Sør-Fron og Nord-Fron. Fram til 1850 var Fron eitt herad og prestegjeld. Fron er eit svært gamalt namn, og det finst ikkje nokon annan stad i landet. Den eldste skriftlege kjelda for namnet er eit brev frå 1353, der det er skrive a Frone. Fron er nok opphaveleg eit bygdenamn knytt til Øverbygda og Nerbygda i Sør-Fron.

Namneforskarane har heilt ulike tolkningar av dette eldgamle namnet. Rygh meiner det kjem av det gamalnorske ordet frón, som betyr «land eller «jord» og berre er kjent frå diktarspråket eller poesien. Seip meiner namnet er ei avleiing av elvenamnet Frya. Han meiner namnet fortel at staden låg ved Frya. Fron er altså eit svært gamalt og sjeldan namn, men heilt sikre på hva det ein gong tydde, kan vi ikkje vera.

Kommenter innlegget

Filed under Språk

Namn i Fron: Gardsnamn

Dei eldste i hele Gudbrandsdalen?

Bilde fra Ole's blog

Gardsnamna kan fortelje oss ein heil del om korleis bygdene vart rydda og busette. Klikk på bildet for å få det større. Bilde frå Ole’s blog

RAGNAR ØVRELID: Historikarane reknar med at dei eldste gardane er dei som har usamansett naturnamn. I Fron skulle da gardar som Steig, Grov, og kanskje Dalsegg og Ulberg vere blant dei eldste. Like gamle kan namn med dativform vere: Alme, Bjørke, Berge, Tofte. I Sødorp finn vi blant dei eldste gardsnamna Li (Kongsli), Lo, Byre. I Kvikne: Sylte, Tune. I Kvam: Vik, Krok, Leine, kanskje Forbrigd. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Språk