Category Archives: Kommunikasjon

Den flygende urmakeren

Arne Berge, modellflyguttas store forbilde

fly

Arne Berge, i 500 meters høyde

KHL I UKJENT AVIS 12.3.1960: For unggutter som nytter sin fritid til å drive med modellfly, er urmaker Arne Berge det store forbildet. Det er ikke mange her i dalen som kan så mye om modellfly som den netthendte urmakeren. Når guttene skal ha utført noe ekstra vanskelig arbeid på flyet, eller de står overfor en tilsynelaltende uløselig finesse, tar de turen bort til Berge, og adskillig klokere kan de rusle hjem utpå kvelden. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn, Verksemder

Mjølkebilen på vei utfor

Sjåføren knuste brillene og hadde englevakt

mjølkebil.jpgGD 9.2. 1984: Hadde den rullet rundt en gang til mjølkebilen som rullet ut på jordet på Hage i Sødorp i går formiddag, kunne det gått riktig ille med både bil og sjåfør. Jordet går bratt ned i dalen, og ingenting kunne ha stoppet bilen, som var lastet med 5000 liter mjølk. Sjåfør Arve Lunde skulle hente mjølk hos Arne Djupdalen, da gardsveien ble for smal, og bilen gled ut og veltet. Den gikk rundt to ganger før den slo seg til ro. Snøen reddet trolig bilen fra flere rundkast, mener Lunde, som ikke skadet seg nevneverdig. Dette var hans første uhell på 30 år som mjølkebilsjåfør. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Men mjølka ble helt ut

Litt om Augusta og Laurits på Listadvollen

bru

Laurits Listadvollen. Bilde frå Ove Tajet.

71968249_2699838076747470_3097499120743481344_o
EGIL STAKSTON: Noen som husker Laurits Listadvollen? Bildet til venstre er tatt under bygginga av jernbaneundergangen, ved Breivegsbrua, der Listadvollen var arbeidsformann. (Avisutklipp Dagningen, 30. september 1955.)
Knut Brandrud En av bygdas originaler som bare var snill og blid. Han var et daglig innslag på Meieriet, når han leverte mjølka si med ei lita trille. På mottakelsen i meieriet tok de høflig i mot melka, veide den og han fikk korrekt oppgjør. Men melka ble helt ut, for renholdet i fjøset hans var ikke noe særlig. Men dette fikk Laurits aldri vite.
Svein Ringstad Småbruket til Laurits ble ødelagt da brua kom. Veien delte bruket i to og tok store deler av jordveien. Hadde den blitt lagt der den gamle veien gikk ned til elva, hadde det blitt litt fra han og litt fra Oden. To snille mennesker som ikke visste hva godt de kunne gjøre. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kommunikasjon, Menn

På signal kunne ein gå av og på

Den gongen det var offentleg transport i dalen

kolstadbåten

Var tidt å sjå, du kunne gå av og på der du ville. Foto:  Gudbrandsdalsmusea. Rundt 1960 var jernbanen fortsatt livsåra gjennom hovuddalføret, men det endra seg. 1. oktober 1960 vart det slutt på importrestriksjonar på privatbil, og bilen endra premissane. I
2001 var alle stasjonane automatisert, få tog og få stopp for persontransport.

HELGE STORMORKEN: Tog gjekk det morgen, middag og kveld, og togtuten var klokke for seterbudeiene, mange hadde ikkje klokke enda. Eit spesielt «tog», Kolstadbåten, eit lite lokomotiv med ei vogn etter var tidt å sjå. På signal kunne ein gå på og av der ein ville. Frå 1911 til 1930 gjekk det berre til Ringebu, etter det til Otta fram til 1940. Det var ein genistrek av Simen Kolstad, Ringebu, for samferdselen i dalen. Og toget hadde ein heil spesiell fyrbøtar ei tid: Marcello Haugen. På stasjonen var det enda morsesignala som galdt for å melde ankomst og avgang. Nå er det lenge sidan telegrafist var ei stilling ved NSB.

Skjermbilde 2019-09-28 kl. 15.44.59
Lokomotivet var ett av fem bygget til Kongsvingerbanen. I 1896 ble det overført til Eidsvoll-Ottabanen og ofte brukt til å trekke lokaltoget Ringebu-Lillehammer; «Kolstadbåten» på folkemunne. Fast fyrbøtar nokre år var Marcelle Haugen. Lokomotivet ble solgt til Klevfoss Cellulose & Papirfabrik, Ådalsbruk, i 1920, Som 92-åring ble det kjøpt tilbake til NSB, som pusset det opp til jubileumsfestlighetene i 1954, da jernbanen i Norge var 100 år. Bilde: Digitalt museum

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Litt av ein skuleveg

Storlykkjejentene gjekk ni vêrharde km kvar veg

storløkken

Petter Storløkken med dei tre jentene sine og ei venninne som er på besøk. Frå venstre: Mildri, Mina Melgårdshagen (1926-1983), Aud (på armen) og Synnøve. Foto: Borgfinn Rolvsbakken.

JOHAN DALSEG OG EINAR ROLVSBAKKEN:  Ein gong Rolfskarane, Alfred og Einar, skulle kjøre ved frå Søre-Dalen, kom dei ut for skikkeleg snøstorm. Oppe på Breislaå møtte dei høykjørarar som hadde tenkt seg til Jensås etter høy, men hadde snudd i det umulege vêret. Da Alfred og Einar kom inn til Storsteinane, skvatt fremste hesten til og glåmde. To toppluer stakk opp mellom steinane, og der sat to jenter som hadde søkt ly i snøkavet. Dei fekk skyss heimatt til Storlykkja. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner, Menn

Hva gjemmer seg i Olavshaugen?

Hele området skal geoskannes, melder GD

olavshaugen

Olavshaugen er en intakt gravhaug fra vikingtiden, mener arkeologene. Neste år skal områdes geoskannes. Da er det mulig å se mer av innholdet. Foto: Einar Almehagen, GD

Hva som skjuler seg i den mektige Olavshaugen på Dale-Gudbrands gard, har vært et mysterium i flere hundre år. Nå skal forskere skanne hele området med såkalt geoskanner. Da kommer kanskje svaret.Tanken er at funnene skal avsløres under tusenårsmarkeringen for kristningsmøtet i 2021.– Vi tror ikke haugen er plyndret eller gravd ut før. Den ser intakt ut, sier doktorgradsstipendiat, Ingar M. Gundersen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Dette melder GD i dag. – Det vil være en milepæl. Vi vet mye om alt som er over jorda og om kulturlandskapet, men vi vet lite om det som er under, sier ordfører i Sør-Fron og leder av styringsgruppa, Ole Tvete Muriteigen. Stipendiat Gundersen er ikke bare opptatt av selve Olavshaugen, men hele området. En geoskanning vil i større grad belyse stedets historie og funksjon. Har det vært handel der, har det vært et tingsted, kanskje et kultsted?

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Rustværar som utvandra til Inderøy

Frå 1836 til 1840 var det uår og naud i Gudbrandsdalen

Tarud i Ruste. Det var her familien reiste ifrå. Til høgre ser vi steinfjøset frå 1867, bygt av Hans Poulson, bror til Ole som drog nordover. Hans skal også ha bygt gammelstugu i Tarud, som vart rive rundt 1970. Stabburet til venstre har vi ikkje opplysningar om. I dag er det Hans Erik Tarud som er eigar av garden. Foto: Ole Chr. Risdal

ANDERS HAUGEN/ÅSHILD VANG: For tre år sidan kom det ein laurdag to frå Inderøy som søkte slekt i Ruste. Ole Brandstadmyren var namnet dei kunne oppgje. Det tok litt tid før eg kunne plassere den karen. Det viste seg at han var av den gamle Tarudslekta, den som hadde Tarud før Ole Gryttingslien kjøpte den av Pål Hansson Tarud i 1895. Pål, som også var skulemeister i Ruste, hadde ikkje eigne barn og selde garden. (Les om han i Årbok for Gudbrandsdalen 1982 s. 73.) Ole Poulson Brandstadmyren var onkelen til Pål. Ole var nummer tre av ein syskenflokk på fire. Alle syskena vart gifte og har mange etterkommarar i Ruste og Amerika, men også på Inderøy i Trøndelag, dei som denne historia handlar om. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Kvinner, Menn