Category Archives: Kommunikasjon

Sykebesøk i Kvikne med dans

En høsttur i karjol til misbrukt fri legehjelp?

Doktor Carl Stoltenberg holdt ingen tordentale, men tok seg en svingom. Foto: H.H. Lie, Maihaugen

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING 2004:  Carl Stoltenberg (1865-1939) var lege i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1900-tallet og omtaler det som sine beste år. En gang skulle han på sykebesøk hos en eldre kvinne i Kvikne. Det endte med at han tok en svingom med pasienten. Her er hans fortelling:

Det var en vakker høstdag i oktober. Jeg følte det rent som en nydelse, der jeg satt i min karjol på veien til den fjellbygd, hvortil jeg var hentet. Det var meg en så meget mer en nydelse, som jeg for et par dager siden hadde kjørt den samme vei i den vemmeligste snestorm med våt, ekkel sne, som pirket i ansiktet og fant vei nedover nakke og hals og det hele virket så, at mitt innvortes barometer ikke stod en smule høyere enn luftens. Men i dag var det annerledes. Nu sendte høsten en av sine siste farvegyldne dager til et skjønt, men vemodig farvel.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Den elskede landsmoder i Fron

Dronning Sophie på Hundorp, Listad og Heggerud

golaa

Bilde av æresportene i Fron for dronning Sophie i 1883 finnes ikke, men her vi kan få et inntrykk av hva frøningene gjorde: Portal for hennes husbond, kong Oscar 2, på Gålå 16 år senere. Mange ville ha hennes sønn, Gålå-vennen prins Carl som norsk konge i 1905, men Oscar 2 gikk imot. Dronning Sophie ville gjerne se sin sønn på den norske tronen, men etterhvert sa hun seg enig med sin husbond. Den danske prins Carl fikk tronen i stedet
.

MORGENBLADET 16. juni 1883: Ved reisen gjennem søndre Fron stanset Hennes Majestet i nærheten av enkefru Randklevs smukke og historisk bekjente eiendom Hunthorp, hvor en tallrik skare av enhver stand og alder fremmøtte; såvel Hennes Majestet og prinsene talte med flere av de tilstedeværende, mottagende blomster og jublende velkomsthilsner, likesom Hennes Majestet utdelte gaver til de fattige. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Eit traust folkeferd braut opp

Dei fleste som utvandra til Amerika, var unge folk

besøk

Så fekk dei besøk av slektningar frå gamlelandet. (Bilde frå Rolf Aasmunstad/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Kvikne – Skåbu er den del av bygda som hadde den absolutt største utvandring. Her hadde utvandringa eit omfang som ein nesten kunne tru ville føre til avfolking. Men fornyingskrafta i folket var stor. Kvam ser helst ut til å ha hatt den minste utvandring i Fron, om det da ikkje er svikt i materiellet. Det er i 1851 vi hører om dei første utvandrarane frå Sødorp. I 1853 kjem Kvikne-Skåbu sterkt med, og Kvam omtrent på same tid. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

DNT-hytta som ikkje ligg der ho skulle vore

Hol i botnpanna og blautmyr er Skriurusten si historie

Skriurusten heiter ei DNT-hytte i Langsudalen heilt vest i Sør-Fron. Ho ligg ikkje der ho skulle ligge, og ho ligg ikkje godt. Tidlegare leiar i Fron historielag, Anders Hage, har hatt tilsyn med hytta så lenge ho har vore DNT-hytte. Han køyrer inn ved og proviant på vinteren, tar husvasken på våren, snikrar litt og beisar. Han kan historia: I Grønfly sør i Langsudalen låg eit buleger for gjetarar frå den gang hamninga var der. Så vart behovet borte, berre jegarar nytta bua. Men ho låg for langt innpå, det vart for drygt å gå for han Torvald Risdal (1899-1982) i Skåbu, ivrig jeger. På slutten av 1960-talet fann han ut at han ville flytte ho ein to-tre kilometer lenger nordover. Det vart litt av ein operasjon.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jakt og fiske, Kommunikasjon

– Fron er besteværelset hos Mor Norge

Et stykke solid og rotekte norsk natur

«Besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning.»

EMIL SMITH I DNT ÅRBOK 1934: Gudbrandsdalen ligger som en rekke saler under åssidene, og hver sal har sin skjønnhet og charme, men Fron er liksom besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning. Og bygden fortjener denne plass, den står for oss som et stykke solid og rotekte norsk natur som vi er stolte av å vise utlendingene og si: slik bor nordmenn. Fronsbygdene har tre slike saler: Sør-Fron, Sødorp og Kvam, med en sal på kvisten, Kvikne opover ved Vinstra. Her gikk den eldgamle ferdelsvei fra flatbygdene på Østlandet til Trondheim over Dovrefjell og til Vestlandet over Sognefjell, og nu kjører daglig tog på Raumabanen og Dovrebanen og biler suser over landeveien.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Kunst og handverk

– E måtte vara med sjefa og varsle kjerringen

 Nedre Vinstra kraftverk var en livsfarlig arbeidsplass

kru1

For ensidig arbeidsbelastning gikk ut over helsa til anleggsarbeiderne? Bilde fra Torstein Hagen/Vegar Skar

Nedre Vinstra kraftverk står på lista over kulturminner i norsk kraftproduksjon.  Utbyggingen tok i bruk nye fjellsprengningsmetoder. Tilløpstunnelen har en lengde på 23,6 km med et tverrsnitt på 30 m². Da den ble bygd, var det den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Men det var en livsfarlig arbeidsplass, og helt utforsvarlig målt etter dagens krav. Når ulykker inntraff, måtte man til Vinstra for å få tak i lege. Laurits fortalte om en gang det gikk galt:

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Bil på fjellet for 100 år sidan

Og vi klagar på vegen nå?

Ved Toftsetra

«Den er i så elendig forfatning at jeg ikke vil kjøre den en gang til om jeg får betaling! Det er skandaløst å tilby bilister slike veier», klaga bilistane da Peer Gynt-vegen frå Skei til Gålå vart opna i 1956 Dei skulle ha prøvd seg 36 år tidligare. Det gjorde fotografen Andreas Beer Wilse. Den gongen må det verkeleg ha vore litt av eit vågestykke å ta med seg bil innpå fjellet. Alle bilde frå Galleri Nor, Nasjonalbiblioteket.

På Listulhøgda? Tilogmed «Rutebil» skriv fotografen: Lillehammer-Gausdal-Lauvaasen-Golaa. I 1920?
I Dørdalen?
Dette bilde er mest sannsynleg frå Fjellåa, like sør for kommunegrensa Ringebu/Gausdal, meiner Knut Forkalsrud.

2 kommentarar

Filed under Kommunikasjon

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og fikk to barn med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2007.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Automobil til Skaabu?

Veien blev nok desværre bygget i smaleste laget

God plass til en automobil her!

GUDBRANDSDØLEN 1919: Fefor sanatorium har kjøpt en automobil, som er sat igang i rutetrafik mellem Fefor og Vinstra station. – Har De kjørt Kvikne-Skaabuveien med bilen? spør vi hoteleier Hvattum. – Nei, det har ikke været automobilkjørsel deroppe. Men det vil ha en uhyre stor betydning for Vinstradalføret at faa den lettelse i kommunkationerne som automobiltrafikken innebærer. – Men er ikke veien smal for bilkjørsel? – Jo, det er sikkert at den er. Den blev nok desværre bygget i smaleste laget. Men hertil er at bemærke at man jo kan komme frem med en liten automobil omtrent overalt, hvor man kan komme frem med kjærre. Og skysstrafikken opover Vinstradalføret har samtidig kostet hester og folk saa megen slit, at man maa være glad man kan faa erstattet muskelkraft med mekanisk drivkraft opover de lange og tunge bakkene. Hestene er gjennemgaande heller ikke ræd bilene, saa denne siden av saken har ikke synderlig betydning.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon