Category Archives: Setring

– Heller heimebrenning enn tjærebrenning

Anders Lange delte ut Peer Gynt-prisen til Erik Bye

«Avisutklypp som hæng ti selet vårt på Tjyruvasetern.»  Bilde lagt ut av Hans Magnus Ødegården på FB-sida Du væt du e frå Vinstra når…

I 1974 ble Peer Gynt-prisen utdelt for fjerde gang. Til Erik Bye (1926-2004). Året før ble det bestemt at stortingsrepresentantene skulle stemme fram årets vinner, og at en av dem som stemte på vinneren, trekkes ut for å overrekke prisen. Anders Lange (1904-1974) ble trukket ut, en meget fargerik mann, som i 1973 stiftet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, senere Fremskrittspartiet. I stortingsvalget noen måneder senere fikk partiet 5% av stemmene og fire mandater. Anders Lange en av dem. Han døde året etter og rakk altså å delta på Peer Gynt-stemnet. Som avisutklippet viser, gjorde han seg sterkt gjeldende på Fryvollen.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Setring

Gammel-Erik på Tagestad-setra?

En stein falt og fela låt

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 4.11. 1974: En vakker dag i slutten av mai 1921 arbeidet Ola Guttormsen og Adolf Tagestad på Tagestad-setra på Gålå. De er nøkterne karer, nå 83 og 75 år gamle, men begge husker denne merkelige hendelsen tydelig. De kjørte stein fra nybrott. – Ved 20-tiden om kvelden ga vi oss med arbeidet og kom opp med hestene, som hadde plass i nordre enden av fjøset på setra. Vi hadde to hester, og idet vi var i ferd med å ta seletøyet av hver vår hest, falt plutselig en stor stein ned fra en liten glugge i bua til selet. Det var en brynestein, omkring 10 tommer lang, grov og tung. Vi ble begge stående som fjetret over at steinen plutselig fikk liv. Ikke noen rystelser eller andre ting kunne forklare dette. Adolf sa i spøk at nå var visst Gammel-Erik løs. Ikke før hadde han sagt det, før ei fele i nærheten spilte opp en feiende halling.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Jordbruk, Musikk, Setring

Amundsteinen

Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva

stein

Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri

ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring

– Jeg har likt meg godt i fjøset

Nyttårsaften takket en av de siste budeiene for seg

Den siste budeiatorstein Rolstad

Signe Dalsegghagen: Det var slik at jeg skulle bli budeie, det var liksom ikke snakk om annet.

TORBJØRN MATHISEN: Nyttåraften takka Signe Dalsegghagen for seg i fjøset på Rolstad nordre i Sør-Fron. Hun hadde bestemt seg for å legge opp og nyte godt av trygden etter at hun i mer enn 52 år har tjent i forskjellige fjøs på garder i Sør-Fron. 68 år er hun blitt, og nå nyter hun tilværelsen i sitt lille hus like ved Jensbakken sammen med buhunden Truls. Dermed har en av de aller siste budeiene i Sør-Fron sagt takk for seg. Budeie av det gamle, gode slaget, som har tjent på gardene både sommer og vinter. Om sommeren har Signe vært på fjellet i alle år, og når våren kommer igjen, vil nok lengten til Fronsfjellet bli sterk. I vårt rasjonaliserte samfunn er det snart ikke plass for budeier lenger, og på de fleste gardene er det mannen selv eller kona som tar et tak i fjøset.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Setring

Der ingen skulle tru…

Litt å tenkje på når du køyrer inn under Teigkampen

Kanskje sende ein tanke til Anna og Kristian og dei seks ungane når vi kjører inn i Teigkampen? Ill: Statens vegvesen

Kanskje sende ein tanke til Anna og Kristian og dei seks ungane når vi kjører inn i Teigkampen? Ill: Statens vegvesen

OSKAR LETRUD: Nye E6 går inn i Teigkampen og passerer to-tre hundre meter under restane etter dei gamle seterhusa på Skoekampen, ei seter som nå er nedlagt. Det er på høg tid å få skrive ned soga om denne setra og dei som brukte ho. Eitt er sikkert. Dette var ein tungvint plass å koma fram til, særleg for desse som ikkje hadde hest og måtte bera alt fram på ryggen. Les meir

5 kommentarar

Filed under Jordbruk, Setring

Ikke bruk eggjern Sankthans!

En liten fortelling om glad latter som varsler en ny sommer

galaseter

83 år gammel skrev Adolf Tagestad ned sine minner fra setergenda på Gålå, der han var første gang i 1908. Gålå sæter var det opprinnelige navnet på Wadahl Høyfjellshotell. Ved siden av hotellet lå den opprinnelige Gålå-sæter, som var setra til Heggerud. Bilde fra rundt 1920.

 

ADOLF TAGESTAD: Sankthans, da er de kommet i stellet, som de brukte å si, på alle setrene. Og det var gjerne Sankthans-aften budeienes første sammenkomst fant sted. På en haug eller slette om været var pent. Da ble det samlet sammen til bål, det var vanlig med einkåvå, som det nevntes, og den brant som oftest godt. Alle som kunne, var med på denne Sankthans-feiringen. Var det tilgang på musikk, danset de, var det ikke så trallet de og danset da også. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Setring

«Innbruddstjuven» Mikkjel Fønhus

Mystisk kar jabba i laussnøen i Skåbufjella

Setra til Nordre Risdal. Måleri av Sigmund Hernæs.

Noko av setra til Nordre Risdal i Skåbu. Måleri av Sigmund Hernæs. https://fronhistorielag.com/2015/01/20/hernaes-kjente-landemerke/

Torger T. Risdal: Ein grå vintermorgon i fyrsten av 1920-åra, seig det to høylass smått om senn innover høgda frå Storhøli-setrene. Vegen synte ikkje, og det gjekk i små kvilar. Øykane var nøydd om å puste på titt og jamt. Dei var komne til setra i mørkninga kvelden før, og etter at dei hadde sett inn øykane, fyra opp og fått seg ein kaffiskvett og noko mat, tende dei lykta og drog sleden inn på låven og tok til å laste. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Menn, Setring

Møkkakjøring og mykje anna

Kanskje det viktigaste som har stått på prent i Fronsbygdin?

Ikkje frå Tåkåstad, men fyrste «selvbindern» i Kjorstadgardane. Sygard, Nigard og Nordgard Kjorstad kjøpte den saman. Foto frå Knut S Kjorstad/Vegar Skar

«For å få gjødsla jevnt og fint utover enga, ble det kjørt over med ei sloe etter at gjødsla hadde tørket litt. Sloa besto av noen passe store bjørk som ble festet på en rustningsblokk. Et stykke bak ble bjørkene festet sammen og pålagt litt ballast, oftest stein. Når dette enkle redskapet ble kjørt der det var spredd husdyrgjødsel, ble denne jevnet og fordelt og alle klumpene knust.»

Anton Tagestad (1920-2008)

Dette fortel Anton Tagestad (1920-2008) i Fronsbygdin 2020: «Året rundt på Tåkåstad.» På sine eldre dagar skaffa han seg ein PC som han skreiv ned livssoga si på, samstundes som han gjekk gjennom heile årssyklusen med arbeidet på ein gard – og dermed laga nærast ei lærebok i etnologi. Dette er viktig, lærerik og særs interessant dokumentasjon av setertid, våronn, slåttonn og skuronn, husdyr og redskap, slakting og baking, vinterarbeid og vedhogging og mykje anna. Står altså i årets utgåve av Fronsbygdin!

Kommenter innlegget

Filed under Jakt og fiske, Jordbruk, Setring

Når kom det glas og peis på setrene?

Ivar Kleiven fortel om ljorhus som forsvann og kokhus som kom

seterreise

Ragnvald Einbu: Seterreise. på Dale-Gudbrands gard

IVAR KLEIVEN: Noko arbeid på veg til setrene var det ikkje tale om i gamal tid. Det vart bygd klopper over tverråe og store bekkjer og fella over gorrblaute myrstrype og dipille. Elles har kløvvegane til setrene gjort seg sjølv med fottrakket av hest, fe og folk. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon, Setring

Da bjørnen slo kyr i Børkdalen

Han hørte selv jammeren fra kuer bamsen slo ned

434957333

Det skjer fortsatt. Fra avisa Østlendingen 16.9.2014: Tatt av bjørn: Unn Skjærbæk og datteren Anne Line ved siden av ei ku som ble drept av bjørn i Ringsåsen på Julussdalen i løpet av den siste uka. SNO bekreftet i går kveld at det er bjørn som har tatt livet av kua. Foto: Arnfinn Uthus

PEDER NILSEN fortel om si tid som gjetar kring 1820. : I skogene i Børkdalen var det på de tider meget rovdyr, særlig bjørn. Hvor mange ganger hørte jeg ikke min troende mor be Gud bevare hennes kreaturer. Og hennes bønner hørtes av Ham, som kjenner hvert sukk, hver tåre. I den lange tid fra 1810 til 1852 mistet hun ikke et eneste dyr ved ødeleggelse av rovdyr, mens mangen ku og okse dreptes for andre på Børkdalen. Selv har jeg hørt en del av jammeren på 2 – 3 kjør, som bamsen nedslo. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Setring