Category Archives: Jordbruk

Storflommen i 1938

Likna ein amerikansk katastrofefilm

Ein lastebil frå Kvam fossar gjennom flomvatnet i Vika mellom Kvam og Vinstra. Jernbanesporet ligg godt under vatn. Med så mange staute karar på lasteplanen er det vel rimeleg å tru at dei er ute på oppdrag i samband med flommen.
Ein lastebil frå Kvam fossar gjennom flomvatnet i Vika mellom Kvam og Vinstra. Jernbanesporet ligg godt under vatn. Med så mange staute karar på lasteplanen er det vel rimeleg å tru at dei er ute på oppdrag i samband med flommen

 PER OTTESEN:  Det er 85 år sidan ein av dei største flommane i historisk tid gjorde livet surt for mang ein døl. Ved hjelp av Dagningen frå 5. september 1938 og Iver Forseth sin artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen for år 2000 skal vi sjå på kva som skjedde denne dramatiske veka. Gudbrandsdalen har hatt mange store flommar. For oss står nok den såkalla ”Storofsen” i 1789 som den absolutt verste, men Forseth fortel at det i 1348 var ein flom som til og med set Storofsen i skyggen. Så er den da også denne kalla ”Digerofsen”! At denne flommen kom på same tid som ”Svartedauden” gjorde ikkje ting lettare.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Fronsbygdin og Aftenposten

Kor finn ein journalist stoff om Einar Gerhardsen si hytte?

Mange har glede og nytte av årboka vår, Fronsbygdin. Denne gongen er det Aftenposten. I bilaget «Hyttemagasinet» er framsideoppslaget «Arven etter bestefar – landsfaderen», der journalisten presenterer statsminister Einar Gerhardsen si hytte på Baukholstulen. Han finn mykje og nyttig informasjon i Fronsbygdin 2004, der sonen Rune Gerhardsen – far til ho som nå eig hytta – skriv om «Baukholstulen i norsk politikk».  Vil du vite meir, kan du óg lese artikkelen til Arne Hernæs om Tranmæl og Gerhardsen på Baukholstulen. Dei hadde godt av å ha kontakt med ein lutfattig norsk utkantkommune, meiner Hernæs. Du har alle utgåvene av Fronsbygdin? Hvis ikkje, snakk med Egil Myhre: egil@bbnett.no, tlf 970 67 723. Han sender deg dei du manglar. Du finn oversyn over alle årgangane og artiklane her.

Han flytta til den andre senga, fordi det trekte frå ytterveggen.

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Menn, Setring

Kald graut vart oppskoren i strimler

Litt om ein oppvekst under krigen

letrud4

OSKAR LETRUD: Eg kan ikke hugse at vi svalt, men det var klart enklare kosthald enn det er nå. Det var brukt ein del vassgraut, (byggmjøl, salt og vatn) med mjølk til. Om det var ei tid på vinteren vi ikkje hadde mjølk, kunne det i staden vera brukt heimelaga øl eller surdupp, laga av surost og vatn. Grauten vart au eten kald, særleg om sommaren. Da tok ein gjerne og snudde grauten på tallerkenen, slik at skorpa kom ned. Kald graut vart au oppskoren i strimler og oppattvarmt i mjølk. Smør og poteter, poteter i mjølk og sild og poteter var au mykje brukt. Elles så var det brødsoll og spekeskinke, kjøttkaker og anna kjøtt som var hermetisert på blikkboksar.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Tre bjørner drept i Skåbu

Med staur og varm hilsen fra en Remington

bjørn

Klikk på bildet og se en litt fredelige måte å vekke bjørn av vinterdvale på.

LILLEHAMMER TILSKUER 1883: Smed Peder Pedersen i Skåbu drog tidlig om morgenen den 30te avsted fra sitt hjem for å se etter nogen bjørner, som han hadde hørt skulle ha hatt sitt tilholdssted på Metungen, en skogstrekning på østre side av Vinsterelven likeovenfor bygden. På veien gikk han innom hos en annen mann, Hans Stakstoen, og spurte om han ville følge med, hvortil denne straks var villig. Uheldigvis hadde Hans intet gevær, men i en modig manns hånd er en øks også et brukbart våpen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn

Han åt hoggorm

Hansen på Fefor – kva var det for en kar?

hansen2
Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.

HANS PETTER KLEIVEN:  Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det.

Les meir

6 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

«1889 Huttetu for vaar og veir!

Litt av kvart frå Vendalen

Vendalen

Først i august var det slåttetid på setrane. Folk reiste til kvea, og da kunne det bli mykje liv og røre før dei fekk høyet i hus. I låvane vart høyet liggjande for å bli køyrt heim på vinterføre. Høyet frå setra gjorde at dei kunne nytta meir av jordvegen heime til korndyrking.

BJARNE JETLUND: Vendalen er ei setergrend ca. 15 km frå Hundorp langs vegen mot Fagerhøi. Desse spreidde tankane frå Vendalen viser ein seterstul full av kulturminne. Desse er det viktig å ta vare på i den omforminga som nå breier seg innover fjellviddene. Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

Dei kvidde seg for kalde sengeklede

Til fjells midtvinters for å hente fôr

rondanedrone
Tidene har endra seg på Haugsetra! Foto: Fredrik Weikle

FREDRIK MOEN: Fjellet ga vinterføde til buskapen ved at ein hausta seterkveene med handreiskap som ljå og trerive. Det vart henta til bygda med hest og slede. Desse turane i fjellet midtvinters vil aldri gå i gløymeboka for dei som tok del. Global oppvarming var den gongen eit ukjent omkved, temperaturen låg ofte ned mot minus 30, og snødjupna var sjeldan under ein meter, helst bortimot to. Frå heime på Kolon starta dei i 6-7 tida på morgonen og trong minst fire timar på å koma fram til Haugsetra. På vegen til Kvam sat dei som oftast på sledane, men termosko og dyneklede som pustar, var ukjent, kulda dreiv dei til fots resten av turen opp Veikeldalen og vidare innover.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Jordbruk, Setring

De reiste frå vonløysa og skamma

Motiv for utvandringa til USA var så mange

img443 Fra Canada

Alt var litt større i det eventyrlege landet på hi side av havet. (Bilde frå Anne Lise Jørstad Røsand/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Utvandring til Amerika letta folkepresset i bygdasamfunnet. Ein del sveltihelplassar blir nedlagde. Det blir ledige husmannsplassar for dei mange som før hadde hatt vanskeleg for å skaffe seg ein plass. Inderstklassa blir etter hvert sterkt redusert. Utvandrarstrømmen er sterkt dominert av småkårsfolket i bygda. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kommunikasjon

Da sauen trakka ned presten

Ei historie om korleis dei tok imot Guds mann i Skåbu

olstappen

Såg du noko til presten?

GEORG MEGAARDEN: Veslumgutane var tre brør, Per, Ole og Øystein. Per var den eldste og ser ut til å ha vore føraren deira. Dei levde på garden Veslum, som ligg ved osen av vatnet Olstappen. Dei førde ikkje nett noko gudeleg liv korkje i ord eller gjeremål. Til slutt vart det so gale at presten laut ta seg ein tur oppåt dei for å tala dei til rettes, men gutane hadde fått nosa i at han var ventandes og budde seg til å ta i mot han. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Dei kunne mest ta borti dei tyske bombeflya

Glytt frå ein barndom i krig i Nedre Skar

aNr. 105 Nedre Skar ca. 1933

Nedre Skar ca. 1933. Bilde frå Vegar Skar

KNUT STENSRUD KJORSTAD:  Året er 1939. Ein familie er på veg oppover Solbråsmorka. Tankar krinsar rundt i hovuda deira. Dei har slite seg laus frå det kjende, men er etter kvart usikre og på veg oppover den bratte stigen til det som skal bli den nye heimen deira. Frå jordlause Furumo nede på Hundorp flytta dei opp i veglause Skar på Harpefoss. Dette skulle bli heimen deira i åtte åra framover inkludert krigsåra. Kva vil framtida gje? Endeleg er dei ved målet, Nedre Skar. Otto og Inger med ungane Ragnhild og Arvid pustar ut. Hausten og vinteren går fort på den nye plassen. Den som skal livberge seg i Nedre Skar, kan ikkje ligge på latsida. Mat til folk og fe må planleggjast og konserverast for at det skal vera noko til alle til kvar tid. Stigen opp her gjer det naudsynt å bera mykje opp frå Solbrå på ryggen. Vinteren er på hell. Arvid og far hans er nede ved Solbrå den 10. april 1940. Dei høyrer at tyskarane har angripi Norge dagen før. På Solbrå når nyheitene fort fram – gjennom radioen. I Skar har dei korkje strøm, radio eller telefon. Krig, kva er det?

Les meir

7 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn