Category Archives: Folketru

Ho prøvde med smeik og kjæling

Huldra ved Matbrunnen – Theodor Kittelsen, 1892

«Får eg vera jenta di?» spurte huldra Per Gynt

IVAR KLEIVEN: Han var støtt så ettersett av hulder og underbuande, han Per Gynt, når han var til fjells. Ho hadde det med det mykje iblant, huldra, at ho låg etter skyttarane og fiskarane. Han Per var ein staut, røssleg kar, og det var helst slike ho prøve komme seg inn med, ho kunne prøve både med smeik og kjæling og med skremsle og trugsmål. Men Per Gynt var nå ikkje den som korkje let seg lokke eller skræme, korkje av hulder eller troll. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Jakt og fiske, Kunst og handverk, Litteratur, Menn

Bodde det en kirkerøver på Hundorp?

En liten historie om Hundorpskrinet – et klenodium

CARL HENRIK GRØNDAHL: Var han kirkerøver, bonden på Hundorp gard for 4-500 år siden? Reiste han rundt og sikret seg kirkegods? Han levde etter at reformasjonen hadde fjernet alle helgenbilder og relikvieskrin fra kirkene. Allikevel hadde han i sitt eie det som senere er kalt Hundorpskrinet, der pynten stammer fra katolsk tid. Skrinet havnet omsider på Rønshaugen, kjøpt på en auksjon i Haugland, og ungene brukte det som bokkasse. Da var det blåmalt. Amund Wadahl kjøpte så skrinet for fem kroner, og det hadde etterhvert flere eiere. Til sist solgte Johan Kjorstad det til Maihaugen, der det nå er et klenodium. Hvorfor?

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk

På Lo var det styggmykje underbuande

Derfor kom Lo-hornet til gards

«Dette drikkehornet fra garden Lo i Nord-Fron var en av de første gjenstandene Anders Sandvig kjøpte inn til samlingene. Tidligere direktør på Maihaugen, Sigurd Grieg, tidfester hornet til 1400-tallet. Det knytter seg et sagn til hornet. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske.» Bilde frå Digitalt museum.

IVAR KLEIVEN: Mannen på Lo hadde vore nordpå vollen mot Sorperoa og funne att gampen sin. Da han reid attende til garden, møtte han eit framandt kvinnfolk, som ville skjenke han ut av eit vakkert horn. Mannen tok imot hornet og lot som han ville drikke, men han skvetta drykken attover aksla – det var nok sterk drykk, for det hadde kome nokre dråpar på lenden til gampen og svei håra. Med det same han skvetta ut av hornet, jaga han på gampen og sette på å renne alt det gampen orka. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

-Vis-Knut var mer skald enn noen av dem

Bjørnstjerne Bjørnson om datidens snåsamann

BBvisknutBJØRNSTJERNE BJØRNSON: Vis-Knuts liv var en lang lovsang, som steg opp av sykdom, fattigdom og ofte bitter mangel på anerkjennelse. Det fantes en poetisk spennvidde i hans sinn som forvandlet hver eneste liten stund til et paradis.

Han dannet ingen sekt, intet parti, ikke engang hva man kaller en «vennekrets». Han gjorde ikke det aller minste for å bli hva man kaller anerkjent. Når mennesker var gode mot ham (dvs behanldet ham vennlig og med aktelse), var han lykkelig og meddelsom, og kunne de så i tillegg dele hans syn på Gud og hans verk i natur og historie (dette syn var mer fyndig, enn treffende sant, han savnet kunnskaper), så ble det en gledesdag i hans liv. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn

Gammel-Erik på Tagestad-setra?

En stein falt og fela låt

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 4.11. 1974: En vakker dag i slutten av mai 1921 arbeidet Ola Guttormsen og Adolf Tagestad på Tagestad-setra på Gålå. De er nøkterne karer, nå 83 og 75 år gamle, men begge husker denne merkelige hendelsen tydelig. De kjørte stein fra nybrott. – Ved 20-tiden om kvelden ga vi oss med arbeidet og kom opp med hestene, som hadde plass i nordre enden av fjøset på setra. Vi hadde to hester, og idet vi var i ferd med å ta seletøyet av hver vår hest, falt plutselig en stor stein ned fra en liten glugge i bua til selet. Det var en brynestein, omkring 10 tommer lang, grov og tung. Vi ble begge stående som fjetret over at steinen plutselig fikk liv. Ikke noen rystelser eller andre ting kunne forklare dette. Adolf sa i spøk at nå var visst Gammel-Erik løs. Ikke før hadde han sagt det, før ei fele i nærheten spilte opp en feiende halling.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Jordbruk, Musikk, Setring

Ny kjerring på gammel gard II

Tradisjoner fra hedensk tid på Sygard Forr?

kbh

kbh

Kari Bay Haugen

KARI BAY HAUGEN:En juletradisjon som ikke eksisterer lenger, er juleroa. Lille julaften bar Hans inn sekker med fersk bjørkeved og tømte utover gulvet. Veden skulle legges tett sammen og dekke to kvadratmeter ved siden av peisen. Øksa ble flittig brukt, og utpå kveldsida var veggen ferdig. Et kunstverk med drivkvit bjørk, som utover året tørket og forandret seg til varme fager og tørr oppfýringsved. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Folketru, Jordbruk, Kvinner

I Kvikne ringte dei inn jula ein time for tidleg

Historia om husmannen og kyrkjetenaren Torger Flekken

I djupsnø og uvêr – det var hit til Kvikne kyrkje han måtte, ringjaren Torger Flekken. Foto: Dølen

ODDGEIR BRUASET: Enno ein gong står Torger Torgersen Flekken her i mørke og dreg. Den største klokka oppe i tårnet vender seg, hammaren dundrar mot massiv malm. Enno ein julekvelds ettermiddag står han her og ringjer i Kvikne kyrkje. Enno ein gong skal han varsle at jula er kommen. Arbeidet er tungt. Ein times ringing. Men tanken går til dei borte i Baksidelia, til kona og dei seks borna på den vesle husmannsplassen som fekk namnet Flekken. Det blir seint før han når heim til dei som sit og ventar, også denne julekvelden.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Menn, Musikk

Dette treng du til jul!

Så kan du alle julesongane rundt treet

I 1988 presenterte Kvikneveren Ola Hage ei riktig smart oppfinning i Skåbu. Sjølvsagt var NRK Norge Rundt på plass. Klikk her. I innslag nr 9 møter du karen med hodelykt og klesklype mot rakfisklukta.

 

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kunst og handverk, Menn

Stuttreiste juletrær

NRK Norge Rundt på besøk i Rusta i Søre Lia for 11 år sidan

I bortimot ti år kunne du hogge deg juletre sjølv i Sør-Fron med sledefart og god gammaldags julestemning, eit lite pust i julestria – og eit mykje betre minne enn å kjøpe eit importert tre på torget, seier ein far. Klikk her, så kjem du til Norge Rundt 17. desember 2010. Klikk så på «Vis meir». Juletrehogsten er innslag nr 9. Her er det berre å kose seg med førjulsstemning.

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Jordbruk

Kvifor heiter det jul?

julsangkor

Dei tok over det heidenske namnet. Sør-Fron sangkor i Sør-Fron kyrkje jula 2013. Foto. Carl Henrik Grøndahl

Ordet jul er heidensk. I storparten av Europa har feiringa fått eit kristent namn: På engelsk Christmas  «kristmesse», tysk Weihnachten  «vienatt», fransk noël i tydinga fødsel. Men hos oss har høgtida sitt gamle germanske namn jul. Håkon den gode påbaud på 900-talet at landet skulle feire jul den 25. desember, samstundes med den kristne høgtida i heile Europa, og ville få slutt på det heidenske offerritualet, som del av striden med å kristne Norge. Derfor tok den kristne høgtida det gamle namnet jul i heile Skandinavia, Island, Grønland, Færøyene og Skottland. På engelsk finst Yuletide som noko riktig gammaldags. Jul kjem frå norrønt jól eller jólablót, frå den opprinnelege, heidenske offerfeiringa av midtvinterdagen i Norden, som var 12. januar. Kva ordet tyder, er omdiskutert. Jul eller Jol kan ha noko med norrøne  «Jòlnir» eller «Ýlir»,  å gjere, andre namn på Odin. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru