Category Archives: Biografiar

Jernmann, rimsmed og refsar

Hans Joten var meir enn ein bygdaorginal

Joten1

Hans Joten, måla av Albert Wadahl. Bildet heng i Harpefoss grendahus, det tidlegare Folkets Hus.

GUNNAR LIEN: «Tager ikke fanden dette samfund, så gjør han ei sin plikt.» I dei 74 åra som er gått etter at Hans Joten (1863-1946) gjekk bort, har dette sitatet og andre etter han vorte fortalt omatt til nye generasjonar. Dei har vorte eit slags felleseige. Kva var det med denne bygdasmeden, som ofte uttrykte seg i poetiske vendingar på stivt riksmål og som hadde slikt glødande samfunnsengasjement? Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn

Gratulerer med dagen!

17mai05

17. mai på Vinstra 1905. Foto: Digitalt museum/Maihaugen/H. H. Lie

17maivinshotell

17. maitoget foran Vinstra Hotel. Bilde frå Digitalt museum/Maihaugen/H. H. Lie

 

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar

Byregardane og noko frå det gamle Vinstra

Sør for den gamle Sundbrua ser vi noko av driftsbygningen på Søre Byre. På andre sida av brua har vi kommunesenteret Nørdre Byre. Frå venstre Amundsens hotell, «Gammelbanken» og kommunehuset. Sistnemnde var opprinneleg det gamle prestegardshuset på Sundet. Bygningen romma både bank, butikk og legekontor til å byrje med. «Gammelbanken» er  ei stove  som er kome frå Sygard Leine i Kvam. Banken kjøpte denne i 1903 og fekk såleis eige hus. Dei delte den riktignok med kommunestyret. Banken heldt til i fyrste etasje og møta i kommunestyret foregjekk i andre høgda.

Ole Chr. Risdal: Etter at jernbanen kom til Vinstra i 1896, vart store delar av bygdebyen Vinstra bygd på tomter som hadde høyrt Byregardane til. Så å si alt av areal på Vinstra høyrde enten Nordgard Tokse eller Byregardane til. Grensa mellom desse gjekk omtrent i rett line frå Laugen, så rett nordanfor urmakar Berge og vidare oppover til fjellet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Menn, Verksemder

De vanartede piker på Hundorp

Under krigen var folkehøgskulen anstalt for «uskikkelige og usedelige» jenter

Lise framfor internaten

Nazistane la ei tung bør på folkehøgskulestyrar Lise Stauri. Dei to siste krigsåra måtte ho styre ein anstalt for tenåringsjenter som hadde skeia ut. Her er ho nokre år etter krigen.

Skadeleg. Farleg. Det sa nazistane om folkehøgskulen på Hundorp. Dei meinte at undervisninga i det grundtvigske livssyn var «oppviglersk virksomhet». Det var planer om å setja skulebygningane i brann. Men så fann NS-leiarane ut at skulestyrar Lise Stauri skulle få noko anna å bryne seg på, det vi i dag kanskje ville kalle utilpassa og utagerande tenåringsjenter, utsette for omsorgssvikt. Frå mai 1943 til august 1945 dreiv ho eit «skolehjem for vanartede piker.» Desse åra har det vore stilt om i ettertid. Her lyfter Rasmus Stauri på lokket. Han har gått til kjeldene og teiknar eit særs interessant tidsbilde. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Krig, Kunst og handverk, Kvinner, Verksemder

Sliteren i Borolien

Petter Borolien hadde det godt da han fikk alderstrygd

vannmannen

Petter Borolien i Flåttå-grenda i Nordre Lia har tre kuer på båsen, og det er ikke lite vann de trenger i døgnet. Borolien regner med at det går med minst 40 liter til hver ku om dagen, og han får med seg vel 100 liter på hver kjelketur. Det går to til tre timer hver dag med vannhenting. Vannet blir borte i brønnen først i desember og kommer vanligvis tilbake i midten av mai. På bildet kommet Petter tilbake fra elva med  ny vannforsyning. Han går i sitt 71 år, men er sprek som en ungdom og har alltid et humoristisk glimt i øyet. Bildet i Dagningen 22.2. 1972.

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 22.2.1975: Den snart 74-årige Petter Borolien vokste opp på det lille bruket Borolien i Flåtågrenda like ved Tofte i Sør-Fron. Faren var den kjente spillemannen Hans Borolien, som ennå har melodier som blir spilt der spillemenn møtes. På Borolien har det alltid vært tungvint å drive med krøtter. Bratt og vanskelig ligger bruket til, og vann måtte hentes 800 meter unna. Det kunne være harde tak om vinteren når man skulle dra med seg tunge vannspann på en slede. Heller ikke i dag er det bilvei fram til Borolien, og det lille bruket ligger ensomt til, ettersom nabobrukene med årene er blitt fraflyttet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Da Skåbu fikk kjoletøy i fallskjerm

Men ellers merket de ikke så mye til krigen

Skjermbilde 2020-05-09 kl. 19.09.02

Kanskje ble det en slik brudekjole av feilslippet i Skåbu? Bilde fra Bergens Tidende.

JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Krigen visste vi ikke så mye om her oppe. Ettersom det ikke fantes bilvei gjennom denne delen av Espedalen, og tyskerne likte dårlig å ferdes i ukjent terreng, så vi ikke mange av dem her omkring. De hadde en redsel for at engelskmenn og norske styrker hadde gjemt seg i veiløse områder og var redde for bakholdsangrep. De eneste vi så, var to soldater som passerte like forbi fjellstua. Jeg vet ikke hvor de kom fra, og hvor de tok veien. Tyskerne hadde laget sine egen kart. Der sto det at det var nikkelverk i Espedalen, men på 1940-tallet hadde det vært nedlagt i mangfoldige år. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Krig, Menn

Kvinnfolka er glad når han kommer

August Karlsen var tusenkunstner

Magnus Karlsen

Magnus Karlsen med enraders trekkspill og fele han har laget. Trekkspillet laget han for femti år siden, og han har spilt til dans på det, forteller han.

DAGNINGEN 5.6.1964: Like etter 1. verdenskrig hørte vi mye om russiske skjærslipere som fartet rundt i bygdene. Det ble seinere ymtet om at disse skjærsliperne var spioner. I 1918 bodde en slik russisk skjærsliper heime hos August Karlsen i Sør-Fron, men August tror ikke at denne mannen var ute på noe spionoppdrag. Av ham lærte August kunsten med å sette god egg i verktøyet, og denne kunsten har han de senere år praktisert og  gjort til et godt bierverv. Med en skjærslipemaskin som han har laget selv og som han frakter med seg på en sykkel, farter han nå om dagene rundt i bygda og sliper sakser, kniver og annet verktøy for folk. Over alt blir han vel mottatt, forteller han, særlig er kvinnfolka glad når han kommer, for de sliter ofte med skjemme sakser og kniver, og det er ingen mangel på oppdrag i denne bransjen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Musikk

Tente ikkje meir enn til mat

Tordentalaren Tranmæl gjorde sterkt inntrykk på ein ung mann

MonshaugenDAGNINGEN 28.9.1963: Johan Monshaugen var skogsarbeidar, og tente ikkje meir enn til mat, som han sjølv seier. På begynnelsen av 1930-talet tok han over som postbud etter far sin. Det kunne ofte bli kveldssent for posten var utlevert. Posttoget kom halv fire på ettermiddagen, og etter det var det sortering før ein kunne leggje ut på ruta, om sommaren til fots, om vinteren på ski. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn, Verksemder

Tranmæl og Gerhardsen på Baukholstulen

De hadde godt av kontakt med en lutfattig norsk utkantkommune

tranmæl

Martin Tranmæl på ski påsken 1947. Einar Gerhardsen i bakgrunnen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

ARNE HERNÆS: Martin Tranmæl er på foredragsturne i 1923 og får kontakt med Anton Hytten. Han har et seterhus på Baukholstulen til leie i påsken. Det ble ikke noe av før i 1928, men fra da av skulle det vise seg å bli starten på et livslangt kjærlighetsforhold til Baukholstulen og fjellet for både Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, de to kjempene som etter min vurdering har betydd mest for Det norske Arbeiderparti. Med unntak av krigsårene tilbrakte begge to påskene der så lenge de greide å gå på ski. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Heile bygda kunne ikkje vere kyrkjegard

I tre netter flytta dei døde soldatar

Heilt oppe i Krok, der britane hadde skyestillingar, fekk stallen ein tysk granat gjennom veggen.

«Heilt oppe i Krok, der britane hadde skytestillingar, fekk stallen ein tysk granat gjennom veggen.»

RAGNAR ØVRELID: Krigshandlingane i Kvam frå 25. til 27. april 1940 var over. Etter kvart tok folk seg ned i bygda att. Den øydelagde grenda grein mot dei. Over 70 nedbrunne hus, sundskote bygningar, raserte marker og vegar, og i fjøsa døde eller uthungra krøtter. Men gardbrukarane i Kvam opplevde også å sjå at krøttera hadde fått mat mens folket var borte. Om det var britiske eller tyske soldatar som hadde gitt dyra vatn og høy visste dei ikkje. I revegardane hadde mange sølvrevar og verdifulle platinarevar kasta kvelpane og ete dei opp. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar