Category Archives: Menn

Nakne om natta for å spare klærne

Iver I. Syverstuen fortel om 40 m², eitt rom med bord og taburettar

syverstuen

På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. 29. juni publiserte vi intervjuet med Johan Smikop, (1892-1969), som vaks opp på husmannsbruket Lagestuen i Kvikne.  Her har Lars Lauvsletten frå Kvikne – fødd 28.12.1925 – prata med Iver I. Syverstuen, fødd på husmannsbruket Syverstuen i Kvikne 19. april. 1878. Han hadde vore husmann sidan 1917:

Min far var født i Syverstuen 1832, han hette Iver Olsen Syverstuen og giftet seg med Rønnaug Knutsdotter fra Heidal født i 1833. Dei var husmenn i Syverstuen i 48 år og bodde der til sin død. Mine besteforeldre var også husmenn i Syverstuen, dei hette Mari og Ola. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Det lå ofte tre i hver seng

Olav Rognli intervjuar Johan Smikop om oppveksten på eit husmannsbruk

lagestuen

Folketeljinga 1910

På 1950-talet samla Norsk folkemuseum informasjon om korleis det var å vekse opp på ein husmannsplass. Sambygdingar intervjua husmenn og husmannsborn. Her intervjuar Olav Rognli frå Kvikne, fødd 1907, Johan Smikop, (1892-1969), som vaks opp på husmannsbruket Lagestuen i Kvikne:

Johan Smikops far Amund var født på husmannsbruket Plassen i Kvikne i 1857. Moren Marit var født på husmannsbruket Brenden i 1860. Etter å ha tjent på forskjellige gårder i noen år giftet de sig i ung alder og begynte som husmenn. Når dette nedskrives, er Amund nettopp død godt og vel 99 år gammel. Marit døde i 1953, 98 år gammel. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Han sette plastbøtta bortpå omn

Rærin – ein ekte bygdeoriginal

Anton H. Reiret

Anton H. Reiret (1881-1964)

OLE CHRISTIAN RISDAL:  Presten Kyrre Bremer var flink til å vitje Anton. Ein gong han var innom, fekk han sjå at det hang bilete av nokre nakne damer over senga hans Anton. – Du har så fine damer over senga di, kommenterte presten. – Ja, men de e sjælda døm e ni sængen, svara han Anton. Anton Reiret var kanskje den største og mest kjende bygdeoriginalen i Skåbu. Her kan du lese om slekta hans, liv og virke og sjølvsagt ein del gode historier. Her kan du også høyre at Torger T. Risdal fortel om bygdeoriginalar i Skåbu. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

-Dette merkelige mennesket der oppe på Hundorp

Israel Krupp fikk eget kapittel i bok om de hemmelige tjenester

IKgårutenfor

Israel Krupp på Tofte. Han «er en middels høy, kraftig kar som beveger seg med vuggende gange fram mot de ankomne. Under det kraftige, grå håret åpner det grovskårne ansiktet seg i et bredt smil.»

-Hundorp-bonden Israel Krupp var en av den hemmelige hærens viktigste støttespillere i mer enn førti år. Det hevder Ronald Bye og Finn Sjue i boka Norges hemmelige hær. Historien om Stay Behind., som kom i 1995 på Tiden Norsk Forlag.  Forfatterne har gitt  Israel Krupp et eget kapittel og spør:

Hvem var han så, dette merkelige mennesket der oppe på Hundorp i Gudbrandsdalen? Som klarte å holde seg unna rampelyset praktisk talt hele sitt liv? Bare en mindre del av livet hans har det til nå vært mulig å grave fram. Men den er desto mer interessant.
 Den som er lokalkjent og vet litt om Israel Krupps liv i Fron, kan her gå forfatterne nærmere etter i sømmene. Er de like omtrentlige i resten av sine avsløringer som de er med fakta om Israel Krupp på Tofte? Her er kapitlet om ham:

Les meir

4 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn

Kva slag liv dei hadde på slike plassar?

Møt brørne Teodor og Hans Støslien frå berga ovanfor Vinstra

100540013_3791953967542901_8109948365761937408_o

Støslia eller Stusslia 19. mai 2020. Foto: Paul Henrik Hage

PAUL HENRIK HAGE: Støslia og Arneklemma ligg avsides til i berga ovanfor Vinstra. Båe heimane er fråflytte for lenge sidan. Ein kjem i tankar om kva slag liv dei hadde på slike plassar som «ingen kunne tru at nokon kunne bu». Avisintervju med brørne Hans og Teodor Støslien som var dei siste som budde der, fortel litt om korleis det var. Astrid Støslien var den siste som hadde barndommen sin i Støslia. Ho var 10 år gammal da ho i 1938 skreiv vakkert om heimen sin til Norsk Barneblad. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Jernmann, rimsmed og refsar

Hans Joten var meir enn ein bygdaorginal

Joten1

Hans Joten, måla av Albert Wadahl. Bildet heng i Harpefoss grendahus, det tidlegare Folkets Hus.

GUNNAR LIEN: «Tager ikke fanden dette samfund, så gjør han ei sin plikt.» I dei 74 åra som er gått etter at Hans Joten (1863-1946) gjekk bort, har dette sitatet og andre etter han vorte fortalt omatt til nye generasjonar. Dei har vorte eit slags felleseige. Kva var det med denne bygdasmeden, som ofte uttrykte seg i poetiske vendingar på stivt riksmål og som hadde slikt glødande samfunnsengasjement? Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn

Byregardane og noko frå det gamle Vinstra

Sør for den gamle Sundbrua ser vi noko av driftsbygningen på Søre Byre. På andre sida av brua har vi kommunesenteret Nørdre Byre. Frå venstre Amundsens hotell, «Gammelbanken» og kommunehuset. Sistnemnde var opprinneleg det gamle prestegardshuset på Sundet. Bygningen romma både bank, butikk og legekontor til å byrje med. «Gammelbanken» er  ei stove  som er kome frå Sygard Leine i Kvam. Banken kjøpte denne i 1903 og fekk såleis eige hus. Dei delte den riktignok med kommunestyret. Banken heldt til i fyrste etasje og møta i kommunestyret foregjekk i andre høgda.

Ole Chr. Risdal: Etter at jernbanen kom til Vinstra i 1896, vart store delar av bygdebyen Vinstra bygd på tomter som hadde høyrt Byregardane til. Så å si alt av areal på Vinstra høyrde enten Nordgard Tokse eller Byregardane til. Grensa mellom desse gjekk omtrent i rett line frå Laugen, så rett nordanfor urmakar Berge og vidare oppover til fjellet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Menn, Verksemder

Sliteren i Borolien

Petter Borolien hadde det godt da han fikk alderstrygd

vannmannen

Petter Borolien i Flåttå-grenda i Nordre Lia har tre kuer på båsen, og det er ikke lite vann de trenger i døgnet. Borolien regner med at det går med minst 40 liter til hver ku om dagen, og han får med seg vel 100 liter på hver kjelketur. Det går to til tre timer hver dag med vannhenting. Vannet blir borte i brønnen først i desember og kommer vanligvis tilbake i midten av mai. På bildet kommet Petter tilbake fra elva med  ny vannforsyning. Han går i sitt 71 år, men er sprek som en ungdom og har alltid et humoristisk glimt i øyet. Bildet i Dagningen 22.2. 1972.

TOBBEN I GUDBRANDSDØLEN 22.2.1975: Den snart 74-årige Petter Borolien vokste opp på det lille bruket Borolien i Flåtågrenda like ved Tofte i Sør-Fron. Faren var den kjente spillemannen Hans Borolien, som ennå har melodier som blir spilt der spillemenn møtes. På Borolien har det alltid vært tungvint å drive med krøtter. Bratt og vanskelig ligger bruket til, og vann måtte hentes 800 meter unna. Det kunne være harde tak om vinteren når man skulle dra med seg tunge vannspann på en slede. Heller ikke i dag er det bilvei fram til Borolien, og det lille bruket ligger ensomt til, ettersom nabobrukene med årene er blitt fraflyttet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Da Skåbu fikk kjoletøy i fallskjerm

Men ellers merket de ikke så mye til krigen

Skjermbilde 2020-05-09 kl. 19.09.02

Kanskje ble det en slik brudekjole av feilslippet i Skåbu? Bilde fra Bergens Tidende.

JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Krigen visste vi ikke så mye om her oppe. Ettersom det ikke fantes bilvei gjennom denne delen av Espedalen, og tyskerne likte dårlig å ferdes i ukjent terreng, så vi ikke mange av dem her omkring. De hadde en redsel for at engelskmenn og norske styrker hadde gjemt seg i veiløse områder og var redde for bakholdsangrep. De eneste vi så, var to soldater som passerte like forbi fjellstua. Jeg vet ikke hvor de kom fra, og hvor de tok veien. Tyskerne hadde laget sine egen kart. Der sto det at det var nikkelverk i Espedalen, men på 1940-tallet hadde det vært nedlagt i mangfoldige år. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Krig, Menn

Kvinnfolka er glad når han kommer

August Karlsen var tusenkunstner

Magnus Karlsen

Magnus Karlsen med enraders trekkspill og fele han har laget. Trekkspillet laget han for femti år siden, og han har spilt til dans på det, forteller han.

DAGNINGEN 5.6.1964: Like etter 1. verdenskrig hørte vi mye om russiske skjærslipere som fartet rundt i bygdene. Det ble seinere ymtet om at disse skjærsliperne var spioner. I 1918 bodde en slik russisk skjærsliper heime hos August Karlsen i Sør-Fron, men August tror ikke at denne mannen var ute på noe spionoppdrag. Av ham lærte August kunsten med å sette god egg i verktøyet, og denne kunsten har han de senere år praktisert og  gjort til et godt bierverv. Med en skjærslipemaskin som han har laget selv og som han frakter med seg på en sykkel, farter han nå om dagene rundt i bygda og sliper sakser, kniver og annet verktøy for folk. Over alt blir han vel mottatt, forteller han, særlig er kvinnfolka glad når han kommer, for de sliter ofte med skjemme sakser og kniver, og det er ingen mangel på oppdrag i denne bransjen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Musikk