Category Archives: Biografiar

Kald graut vart oppskoren i strimler

Litt om ein oppvekst under krigen

letrud4

OSKAR LETRUD: Eg kan ikke hugse at vi svalt, men det var klart enklare kosthald enn det er nå. Det var brukt ein del vassgraut, (byggmjøl, salt og vatn) med mjølk til. Om det var ei tid på vinteren vi ikkje hadde mjølk, kunne det i staden vera brukt heimelaga øl eller surdupp, laga av surost og vatn. Grauten vart au eten kald, særleg om sommaren. Da tok ein gjerne og snudde grauten på tallerkenen, slik at skorpa kom ned. Kald graut vart au oppskoren i strimler og oppattvarmt i mjølk. Smør og poteter, poteter i mjølk og sild og poteter var au mykje brukt. Elles så var det brødsoll og spekeskinke, kjøttkaker og anna kjøtt som var hermetisert på blikkboksar.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Tre bjørner drept i Skåbu

Med staur og varm hilsen fra en Remington

bjørn

Klikk på bildet og se en litt fredelige måte å vekke bjørn av vinterdvale på.

LILLEHAMMER TILSKUER 1883: Smed Peder Pedersen i Skåbu drog tidlig om morgenen den 30te avsted fra sitt hjem for å se etter nogen bjørner, som han hadde hørt skulle ha hatt sitt tilholdssted på Metungen, en skogstrekning på østre side av Vinsterelven likeovenfor bygden. På veien gikk han innom hos en annen mann, Hans Stakstoen, og spurte om han ville følge med, hvortil denne straks var villig. Uheldigvis hadde Hans intet gevær, men i en modig manns hånd er en øks også et brukbart våpen. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn

Han åt hoggorm

Hansen på Fefor – kva var det for en kar?

hansen2
Gamle Hansen i 1953. Litt av ei historie og litt av eit liv.

HANS PETTER KLEIVEN:  Han åt både kråke og skjor, til og med hoggorm. Han fiska, jakta, fanga vilt og levde eit spartansk liv. Ein fenomenal person, godt likt av alle, gavmild, galant og glad i damer. Og så har han sett sjøormen i Feforvatnet! Vart det sagt om han. Dei fleste eldre frå Midtdalen kjenner til Hansen og har noko å fortelja om han, sjølv om nesten ingen veit kva fornamnet hans var, og få har vel nokon gong møtt han. Det er difor på høg tid at vi lyfter litt på det mystiske sløret som ligg over Hansen og livshistoria hans. Hans Severin Hansen, forfattaren Johan Bojer og multikunstnaren Pål Kluften hekk i mange år saman som erteris. Med jamne mellomrom tok dei inn på Fefor Høifjellshotel for ei veke om gongen og levde livet. Ingen av dei var spesielt interesserte i damer, og desse opphalda var datidas «gutta på tur». Pål Kluften var alltid innom anretningen og «spela for jentom», og karane dominerte miljøet på hotellet når dei budde der, seier dei som hugsar det.

Les meir

6 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Menn, Verksemder

Har den pjusken råd til å kjøpe hytte?

Historia om Erling Rolstad og Jacob Weidemann

JW

Den pjuskete hyttekjøparen i 1970. Foto: NRK

HANS ODENRUD: Midt i dei travle åra på 50-talet fekk maskinoperatøren Erling Rolstad også tid til annan aktivitet. I 1953 skulle det gamle Furuheim hotell og sanatorium rivast for å gje plass til det nye landsgymnaset. Erling kjøpte den gamle bygningen i drakestil og brukte ein del av materialane til å setje opp fem hytter på Vallen (Valseter). Da desse var ferdige og klare for sal, kom det innom ein kar på verkstaden på Harpefoss ein dag og sa han var interessert i å kjøpe. Erling hadde det travelt og syntest dessutan at kjøparen såg så pjuskete ut at han neppe hadde råd til  å kjøpe seg hytte. I staden for å bli med mannen til fjells ringte han til Trygve Wadahl og spurte om han kunne vere snill og vise fram hytta. Det gjorde Trygve. Mannen kjøpte hytta der og da og betalte kontant. Det viste seg seinare at den pjuskete mannen var kunstmålaren Jacob Weidemann.

Utdrag frå artikkelen «Bulldozarmannen»i Fronsbygdin 2012

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Språkgeniet frå Storsteinurda

Rolf Uhlen voks opp hos bestemora og vart konduktør i NSB

Her, i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka voks språkgeniet Rolf Alfred Uhlen opp hos bestemora. Foto: Paul Henrik Hage.

Om vinteren på Laugen gjekk det hesterekkjer på isen. Dei skulle til Loholkvenna med korn. Når dei kom heim att, høyrdes det av og til ut som om ikkje alt brennevinet hadde gått åt møllaren, fortel Helge Stormorken i ein artikkel i Fronsbygdin 2007. Og så kjem det ei lita setning: «Det var noko brennevinsindustri langs vegen, og ein «kafeteria», der ein av Norges største språkgeni kom frå, Rolf Uhlen. Kanskje skriv eg meir om han seinare.» Men det gjorde han ikkje. Helge Stormorken døydde i 2019, 96 år gammal. Og dette språkgeniet som voks opp hos bestemora i Storsteinurda ved riksvegen sør for Brekka, Rolf Uhlen, kven var han? Det vi veit, er at han vart fødd i 1910 og døydde i 1970. Paul Henrik Hage skriv litt om han på FB-sida si og har funne eit intervju med han i Dagbladet 22. mars 1947, og det seier mykje. Språkgeniet Rolf Uhlen vart konduktør i NSB!

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kunst og handverk, Menn, Språk

Dei kom aldri til Sydpolen

Robert Scott testa motorsleder på Feforvatnet i 1910

sydpolslederscottslede Litt av eit bilde. Engelskmannen Sir Robert Scott fraus ihel på veg tilbake frå Sydpolen, som han nådde 17. januar 1912, 34 dagar etter Roald Amundsen. Scott ville prøve å kjøyre til Sydpolen på motorsleder. Vinteren 1910 testa han dei ut på Feforvatnet.

Nansen anbefalte at han skulle trene på Finse, da han ville finne store breer som var nær de samme som på innlandsisen. Men Scott hadde ikke lett for å ta råd fra andre. Scott testet sine motorsleder i langt enklere terreng, på Fefor i Gudbrandsdalen.

Sledene synte seg å vera heilt ubrukelege i Antarktis. Men kommunestyret i Nord-Fron hadde tydelegvis glede av dei. (Utklipp frå Albert Wadahl/Vegar Skar)

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

Blodflekkar ved Ruste ungdomshus

Slåssing med kniv og avslegne flaskehalsar

Nr. 85 Det gamle Ruste bygdahus.

Ungdomshuset i Ruste vart ein viktig samlingsstad i bygdesamfunnet i mange år. Bilde frå Arne Lunde/Vegar Skar.

ODDMAR MYRUM: Ein morgon i 1935 var eg på veg til skulen og gjekk forbi Ruste ungdomshus. Eit skremmande syn møtte meg utanfor inngangen. Det var tett med blodflekkar over alt. Kvelden før hadde det vore dansefest, og somme hadde nok fått for mykje innabords. Dermed vart det krangel og slåssing med kniv og avslegne flaskehalsar som våpen. Lensmannen hadde vore tilkalla for å roe ned gemytta. Men det var sjeldan det gjekk så hardt føre seg. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Musikk

Dei kunne mest ta borti dei tyske bombeflya

Glytt frå ein barndom i krig i Nedre Skar

aNr. 105 Nedre Skar ca. 1933

Nedre Skar ca. 1933. Bilde frå Vegar Skar

KNUT STENSRUD KJORSTAD:  Året er 1939. Ein familie er på veg oppover Solbråsmorka. Tankar krinsar rundt i hovuda deira. Dei har slite seg laus frå det kjende, men er etter kvart usikre og på veg oppover den bratte stigen til det som skal bli den nye heimen deira. Frå jordlause Furumo nede på Hundorp flytta dei opp i veglause Skar på Harpefoss. Dette skulle bli heimen deira i åtte åra framover inkludert krigsåra. Kva vil framtida gje? Endeleg er dei ved målet, Nedre Skar. Otto og Inger med ungane Ragnhild og Arvid pustar ut. Hausten og vinteren går fort på den nye plassen. Den som skal livberge seg i Nedre Skar, kan ikkje ligge på latsida. Mat til folk og fe må planleggjast og konserverast for at det skal vera noko til alle til kvar tid. Stigen opp her gjer det naudsynt å bera mykje opp frå Solbrå på ryggen. Vinteren er på hell. Arvid og far hans er nede ved Solbrå den 10. april 1940. Dei høyrer at tyskarane har angripi Norge dagen før. På Solbrå når nyheitene fort fram – gjennom radioen. I Skar har dei korkje strøm, radio eller telefon. Krig, kva er det?

Les meir

7 kommentarar

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn

Hva gjør et høyfjellshotell når det er krig?

Forrige gang ble kjøtt og flesk grav ned i snøen

untitled
Gålåseter i 1933. Først etter krigen kom navnet Wadahl Høyfjellshotell.

Wadahl Høgfjellshotell er nå akuttmottak for rundt 200 flyktninger fra krigen i Ukraina. De venter på utplassering i kommuner. Roar Myhre Walmann har satt igang innsamling av julegaver til ukrainerne på Wadahl:

Tusen takk til alle dere som bidrar til å gjøre julen 2022 til årets høydepunkt for Ukrainerne som bor på Wadahl denne julen. Dette er så viktig – tenk dere selv å ha måttet reise fra landet sitt, familie og venner og julen nærmer seg. De kjenner på usikkerhet, frykt og redsel hver dag, men nå skal vi gi dem en flott og god julefeiring her oppe og alle skal få gaver, det blir juletre og god julemat

Tore Anders Solbraa Grytting har tatt initiativet til en spleis. 13. desember har 406 giver gitt over 118 000 kroner, som blir til julepakker fra Gålå Handel. 

For dem som har flyktet fra en angriper som begår krigsforbrytelser, betyr Wadahl-historien neppe så mye. Men den historien er rik og sammensatt, og hotellet har opplevd krig før. Å skaffe gjestene mat var et strev.  Hotelleieren måtte ut på det svarte markedet. Her er historien.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Verksemder

I 36 år vandra Anne Heimlaus rundt

Fattigkommisjonen i Fron henta ho heim til Kvikne i 1868

Først etter 1900 ble det forbudt ved lov å bortauksjonere fattige. I 1903 ble det bestemt at all fattighjelp i Sør-Fron skulle ytes i penger. Det kostet kommunen kr 13.000, en tredjedel av hele kommunebudsjettet. Snart opprettet kommunen fattighjem, det som seinere ble gamlehjem. Sør-Fron kjøpte Grov til fattiggard i 1903.

Kvifor er vi så heldige at vi ikkje vart sette inn i verda for 200 år sidan? I 1867 skriv fattigkommisjonen i Oppdal til Fron at Anne Pedersdatter Olstad Skjefteskogen frå Kvikne nå er komen «i aldeles hjelpeløs tilstand til Opdal og bønfalder mot den hårde vinter om hjelp og forsorg.» Ho var da 76 år. Ho hadde dratt nordover med «sin uægte søn» i 1831, 40 år gammal. Dei to var eit par år i Romsdalen, dei var i Trondheim, kom så til Melhus, Oppdal og deromkring. Anne var aldri lenger enn to år på kvar stad. Ho ville ikkje misse heimstadretten sin i Fron og vandra rundt på denne måten i 36 år under namnet Anne Heimlaus. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner