Category Archives: Biografiar

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og fikk to barn med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2007.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

-E’ kjeinne’n itte

Prins Harald på vei til Sikkilsdalen i 1946

I 1946, første gang etter krigen. Det kongelige følget forlater nattoget på Vinstra stasjon for å spasere til frokost på Amundsens gjestgiveri. T.v ordfører Albert Kvammen. Ukjent fotograf.

 

harald-hovet-3

Han fekk blomane til sist

OLAUG ASKHEIM AAS: Før påske i 1946 vart det kjent at kongefamilien ville feire påska i hytta si i Sikkilsdalen. Ved Skåbu samvirkelag gjekk kongefamilien over i beltebilar denne aprildagen i 1946. Og denne fyrste gongen etter krigen vart det gjort litt ekstra: Lærerinne Margit Blekastad og lærar Sigmund Hernæs tykte det ville passa at prinsebarna fekk kvar sin vesle, nyplukka geitivilblomebukett. Dei som skulle få æra av å gi blomane, var dei som hadde fødselsdag og år nærast prinsebarna. Prins Harald var ni år. Han som var utvald til å gi blomane til prinsen, sto der med buketten sin etter at prinsessene hadde fått sin. Eg såg guten, ganske fortvila sto han der. Eg gjekk bort til han og undrast kvifor han ikkje hadde gitt blomane. Da tok han til tårene og sa “E’ kjeinne’n itte.” Og Harald var som guttunger flest, eg fekk sjå han borti garasjen der han studerte dei gamle bussane. I alle fall, blomane vart levert og alt ordna seg. Omtrent alt som kunne krype og gå, var møtt fram, så det var folka utpå plassen ved Samvirket, og ikkje særleg organisert heller. Det var ikkje det store sikringsopplegget rundt dei kongelege den gongen.

Les meir om da kronprins Olav fekk Prinsehytta og sjå dei kongeleg på ski

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Draumen som aldri vart

Kva om dei framsynte hadde fått til eit skisenter på Vinstra?

3fd3d27726p3d140526t3d4

Det kunne ha vore bygd på Vinstra 20 år tidlegare. Foto: Kvitfjell Ski Resort

JOHS. MYHREN I BLADET FRONSBYGDIN 3/1970: I det internasjonale skisentret på Vinstra er det planlagt å bygge ein stolheis med utgangspunkt i Sorperoa. Startpunktet vil ligge på 340 m og endepunktet blir på 805 m, ein høgdeskilnad på 470 m og lengda blir 1200 m. Terrenget her er noko ulendt og bratt, men skulle likevel høve godt for ein dobbelt stolheis. Høgde over bakken vil neppe bli meir enn 10 m. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Idrett

– Finnene stakk hverandre, vi sydde og sydde

Historia om Marie Uhlen frå Nord-Fron, jordmor i Sulitjelma

MU

Marie Uhlen (1874-1971)  født i Nord-Fron, jordmor i Sulitjelma

«Det kunne være ganske stridt, fordi jeg ved siden av å være jordmor også arbeidet som oversøster ved sykehuset. Særlig finnene var svære til å stikke og skjære hverandre med kniv når de var fulle. De drakk alt mulig – det var utrolig hva de kunne få i seg. Vi sydde og sydde, og sårene grodde som regel. Nordmennene var bedre, de brukte bare nevene. En russer tømte de kokende kaffe utover, men det var et unntagelsestilfelle. Ja, det kunne gå hardt for seg i Sulitjelma i de dager.» Det er Marie Uhlen som fortel dette i eit avisintervju, og Paul Henrik Hage har funne fram historia om henne: Les meir

6 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner

Dei ville helst ha blitt på Veikle

Dei gamle fekk bu i eit gardsmiljø

veiklegamleRAGNAR ØVRELID: Veikle var gamleheim i Nord-Fron til 1962, da kommunen selde garden. Det kunne vere over 30 pasientar her. Dei gamle fekk bu i eit gardsmiljø. Anna Kjæstad var den siste styraren på Veikle. Ho fortel om dagleglivet der frå 1932 til 1962: – Det var innlagt vatn i hovudbygningen, men for lite, så heile tida måtte det kjørast. Så skulle dei varme vatnet i kjøkkenet og i eldhuset til pasientstellet. Det hadde eit badekar, som dei måtte bere frå rom til rom. Om vinteren fraus ofte  utslagsvasken, så skittenvatnet og dei gammeldagse dostolane måtte tømast på utedoen. Vassklosett var det ikkje på Veikle.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Norges beste kaffi i Skåbu

Mari Leirflaten tok prisen i 1986

Randi Brendløkken (til høgre) tipsa Kaffikomiteen om Maris gode kaffi.

GUDBRANDSDØLEN 7. 5. 1987: Mari Leirflaten på samvirkelagskafeen i Skåbu er kåra til Norges beste kaffikokar i 1986. Tysdag møtte Kaffikomiteen opp i Skåbu med hedersbeviset, «Den gyldne Kaffekjele», og i juni reiser Mari på kaffitur til Wien. Randi Brendløkken tipsa Kaffikomiteen om Maris kaffi og får slå følge til Wien. Mari stakk av med seieren i konkurranse med 400 andre kafear. Den som får prisen, skal ha utmerka seg både med god kaffi og med godt kafemiljø. Kafeen i Skåbu må vere det næraste vi kan kome ein italiensk restaurant her til lands. Mari opnar kafeen når det først gjestane kjem om morgonen og stenger når dei siste går om kvelden. Midt på dagen er det siesta.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, handel, Kvinner, Verksemder

Albert Wadahl tegner

t12TORBJØRN MATHISEN: Aldri før har det vært så stort sprang mellom generasjonene som i dag. Men heldigvis finnes det noen ganske få som føler seg forpliktet til å knytte bånd mellom generasjonene. Som vil bevare de gamle minnene og på den måten skaffe dagens travle mennesker rotfeste. En av disse er Albert Wadahl (1893-1985) på Harpefoss. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kunst og handverk, Menn

En Mand, som gjorde sin Stand Ære

Minneord over husmann Simen Tungen (1821-1912)

UKJENT AVIS 1912: Husmand Simen Tungen døde 27. Mars i en Alder av 93 Aar. Hans hustru Marie Amundsdatter overlever sin Mand. Hun er 2 Aar ældre og født 1819. De havt 9 Barn, 49 Barnebarn og 64 Barnebarnsbarn, ialt 122 Efterkommere. Av disse ere 16 døde. Simen og Marie blev gifte i 1844 og har altsaa levet sammen i 70 Aar. Avdøde og hans Hustru har været usedvanlig flinke og bra Mennesker og i smaa Kaar arbeidet sig op til Velstand. Simen Tungen har fra sin Ungdom av været Husmand under Harildstad. Han begynte hos gamle Jon Harildstad og fortsatte i hele Tjøstels Tid og nu sidst hos nuværende Jon Harildstad. «De har været lækre Folk alle tre, og jeg har aldrig hat nogen ubyt med nogen av dem» sa Simen, sidst vi talte med ham. Under en Samtale vi hadde med Simen Tungen for flere Aar siden fik vi ham til at fortælle litt om sig selv.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Menn

Amundsteinen

Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva

stein

Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri

ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring

Tysk spion som forberedte felttoget?

Sigurd Sande i Sikkilsdalen fulgte ham rundt i 1939

DØLEN 6.4.1970: Sigurd Sande blir 80 år i dag, han er født og oppvokst i Sikkilsdalen, og alt som guttunge tok han turer både til Memurubu og Gjendebu. Da han kom i skolealderen, måtte han vinterstid være ned i Skåbu, men om våren bar det til fjells igjen. Han ble etterhvert mye benyttet som turistfører både på ski og til fots. Det kom godt med at Sigurd kunne gjøre seg forstått både på engelsk og tysk. Lengste turen Sigurd kan huske å ha vært med på, var sommeren 1939. Da fulgte han en tysker fra Sikkilsdalen til Bessheim, over Randsverk til Høvringen, videre til Rondablikk og sørover fjellet til Hundorp. Derfra tok de toget til Vinstra, reiste opp til Fefor og gikk til Skeikampen og videre sørover Gausdalsfjellet til de kom ned ved Tretten stasjon.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Kommunikasjon, Krig, Menn