Author Archives: CHG

About CHG

Skribent. Har vært journalist i Stavanger Aftenblad og Aftenposten, kulturredaktør og kanalsjef i NRK Radio, produsent i NRK Radioteatret.

Her er dei – Per Gynt-segnene!

peergynt2017_program_9433-768x0-c-default

Jakob Oftebro som Peer Gynt på Gålå 2017. Foto: Bård Gundersen

PER THORSEN AASMUNDSTAD (1839-1920) frå Kvikne skreiv ned lokalsegnene om Per Gynt. Dei fire fyrste er nedskrivne 16. november 1873 og dei fire neste 29.november 1877. I denne forma har ikkje segnene vore trykte før, men levd i kladdebøker. Her kan du lese om Guro Suppetryne og’n Per som har vas-balin emillom føtom.

Les meir

Éin kommentar

Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur

Vil du vite korleis Peer Gynt vart til?

VKom til Veidarvon seterstue seks km sør for Gålå ved Peer Gynt-vegen søndag 6. august kl 1430. Historikar Narve Fulsås har sett nærare på breva som Henrik Ibsen skreiv, da han dikta fram historia om denne frøningen. Han er professor i historie ved Universitetet i Tromsø og er redaktør og hovudforfattar av Henrik Ibsens skrifter bind 12-15: «Brev 1844-1905».

Med i samtalen er også kunsterisk leiar i Peer Gynt-stemnet, Iren Reppen, og regissøren for framsyninga ved Gålå-vatnet, Sigrid Strøm Reibo. Programleiar: Carl Henrik Grøndahl. Etterpå kan du få kjøpt varm suppe. Velkomen!

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Kunst og handverk, Litteratur

Per Gynt på bygdatunet!

IMG_3756Den lokalkjende historieforteljaren Reidar Stangenes tar deg med på ei vandring laurdag 5. august frå Peer Gynt-huset til Per Gynt-steinen ved Sødorp kapell. Ei hyggeleg og uformell vandring der du blir nærare kjend med den sagnomsuste Per på Hågå, modell for Ibsens Peer Gynt. På vegen tilbake er det kaffi og biteti på bygdatunet. Vandringa finn stad i samband med opninga av kunstutstillinga med verk av H.M. Dronning Sonja og Ørnulf Opdahl. Du kan bli med anten kl 12.30 eller 14.30

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Kunst og handverk, Litteratur

Amundsteinen

Ho tør ikkje rope på sonen sin i frykt for at han kan dette i elva

stein

Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri

ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir

3 kommentarar

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring

Historia om fela i Gudbrandsdalen

Ivar Kleiven fortel om den gong spellmenn var forpaktarar

12771793_10156600568620436_4261314121028347880_o

Torger Iverstugun, Arne Risdal og Ola Eggen betalte ikkje med rupe for å få spele.

IVAR KLEIVEN: Fela er sjølvsagt det instrumentet som var best skikka for å danse etter, men kva tid ho kom i full bruk i Gudbrandsdalen, er det nok ingen som veit. Ho skal ha vore kjent i Noreg tidleg i medelalderen, men ein finn ho ikkje nemnt her i dalen i 1600. Likevel er det rimleg at ho kunne vera brukt her og der før 1700. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Musikk, Uncategorized

Tykkfallen brite over Harpefossen

Disse skrøpelige norske veier og gebrekkelige bruer

brua

-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale

Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og han giftet seg med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2013.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Skikkelige mannfolk på Vinstra-anlegget

Arbeid på anlegget var populært

vinan2

Fra Torstein Hagen har historielaget fått over 50 bilder fra Slangen-anlegget. «Fotografen var min far Halvor Hagen, som var anleggsleder». Vegar Skar har skannet disse lysbildene. Ville vært greit å vite om noen av dem er speilvendt?

Bygdefolket i Nord-Fron var svært skeptiske til arbeiderne som skulle komme til bygda under utbyggingen av Vinstra-vassdraget fra 1947 til 1952. Deres fordommer mot anleggsfolk ble imidlertid endret i løpet av anleggsperioden. Dette kan ses i sammenheng med at mange av anleggskarene selv var frøninger, men kan også tolkes som et uttrykk for at de framsto bedre enn sitt rykte. Anleggsarbeiderne var opptatt av å framstå som skikkelige mannfolk. Dette kom blant annet til uttrykk i deres risikotaking i arbeidet, i deres råbarkede ordbruk, i deres bagatellisering av fysiske smerter og i deres undertrykking av egne følelser. Les meir

3 kommentarar

Filed under Kommunikasjon, Verksemder