Jakob Oftebro som Peer Gynt på Gålå 2017. Foto: Bård Gundersen
PER THORSEN AASMUNDSTAD (1839-1920) frå Kvikne skreiv ned lokalsegnene om Per Gynt. Dei fire fyrste er nedskrivne 16. november 1873 og dei fire neste 29.november 1877. I denne forma har ikkje segnene vore trykte før, men levd i kladdebøker. Her kan du lese om Guro Suppetryne og’n Per som har vas-balin emillom føtom.
Filed under Folketru, Kunst og handverk, Litteratur
Kom til Veidarvon seterstue seks km sør for Gålå ved Peer Gynt-vegen søndag 6. august kl 1430. Historikar Narve Fulsås har sett nærare på breva som Henrik Ibsen skreiv, da han dikta fram historia om denne frøningen. Han er professor i historie ved Universitetet i Tromsø og er redaktør og hovudforfattar av Henrik Ibsens skrifter bind 12-15: «Brev 1844-1905».
Med i samtalen er også kunsterisk leiar i Peer Gynt-stemnet, Iren Reppen, og regissøren for framsyninga ved Gålå-vatnet, Sigrid Strøm Reibo. Programleiar: Carl Henrik Grøndahl. Etterpå kan du få kjøpt varm suppe. Velkomen!
Filed under Informasjon, Kunst og handverk, Litteratur
Den lokalkjende historieforteljaren Reidar Stangenes tar deg med på ei vandring laurdag 5. august frå Peer Gynt-huset til Per Gynt-steinen ved Sødorp kapell. Ei hyggeleg og uformell vandring der du blir nærare kjend med den sagnomsuste Per på Hågå, modell for Ibsens Peer Gynt. På vegen tilbake er det kaffi og biteti på bygdatunet. Vandringa finn stad i samband med opninga av kunstutstillinga med verk av H.M. Dronning Sonja og Ørnulf Opdahl. Du kan bli med anten kl 12.30 eller 14.30
Filed under Informasjon, Kunst og handverk, Litteratur
Toftelva rett under Amundsteinen mot Toftsetra. Foto: Rasmus Stauri
ARILD MAGNE LARSHAUGEN: Når ein går Sørensenvegen i Nordre-Lia, ligg det ein stor stein utpå bergkanten ved øvre Haustsetergrinda med Toftelva 80-90 meter loddrett under. Denne steinen fekk namnet sitt frå ein liten gut som var med mor si på Hovlistugusetra på seterstulen Hovdlisetra på andre sida av elva. Les meir
Filed under Biografiar, Kvinner, Menn, Setring
Torger Iverstugun, Arne Risdal og Ola Eggen betalte ikkje med rupe for å få spele.
IVAR KLEIVEN: Fela er sjølvsagt det instrumentet som var best skikka for å danse etter, men kva tid ho kom i full bruk i Gudbrandsdalen, er det nok ingen som veit. Ho skal ha vore kjent i Noreg tidleg i medelalderen, men ein finn ho ikkje nemnt her i dalen i 1600. Likevel er det rimleg at ho kunne vera brukt her og der før 1700. Les meir
Filed under Kunst og handverk, Musikk, Uncategorized
-Jeg ble ganske nervøs. Ill: Felicity Nightingale
Henry T. Newton Chesshyre var en britisk marineoffiser som arvet sin tante og dro til Norge for å bruke opp arven sin, lykkelig over å slippe unna Krim-krigen (1853-1856). Han slo seg ned på Skyttermoen i Svatsum rundt 1850 og pleiet omgang med direktøren i Nikkelverket i Espedalen. Han beskrives som en tykkfallen, gemyttlig herre, en utmerket skytter og rypejeger, og han giftet seg med sin husholderske. Han skrev en bok: Erindringer fra et fem års opphold i Norge. Margaret og Ola Eggen oversatte den til norsk og ga den ut i 2013.
Filed under Biografiar, Kommunikasjon
Fra Torstein Hagen har historielaget fått over 50 bilder fra Slangen-anlegget. «Fotografen var min far Halvor Hagen, som var anleggsleder». Vegar Skar har skannet disse lysbildene. Ville vært greit å vite om noen av dem er speilvendt?
Bygdefolket i Nord-Fron var svært skeptiske til arbeiderne som skulle komme til bygda under utbyggingen av Vinstra-vassdraget fra 1947 til 1952. Deres fordommer mot anleggsfolk ble imidlertid endret i løpet av anleggsperioden. Dette kan ses i sammenheng med at mange av anleggskarene selv var frøninger, men kan også tolkes som et uttrykk for at de framsto bedre enn sitt rykte. Anleggsarbeiderne var opptatt av å framstå som skikkelige mannfolk. Dette kom blant annet til uttrykk i deres risikotaking i arbeidet, i deres råbarkede ordbruk, i deres bagatellisering av fysiske smerter og i deres undertrykking av egne følelser. Les meir
Filed under Kommunikasjon, Verksemder
Logoen til Fron historielag er teikna i 1997 av kunstnaren Ragnvald Frøysadal etter ein gammal kyrkjering frå Steig i Sør-Fron. Motivet er eit fabeldyr som bit seg sjølv i sporden.
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem i 2016. Berre 100 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Carl Henrik Grøndahl
carl.grondahl at gmail.com
"Av de bedre Fronsbygdin. Med 21 artiklar over 160 sider presenterer Fronsbygdin en god blanding av lokalhistorisk lesestoff og blir et unikt oppslagsverk. "
Tor Larsen i Dølen
"Frøningane held oppe framifrå årbok-kvalitet. Det er imponerande kva årbokredaktørane får fram av stoff."
GD
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021Rasmus Stauri stauri at online.no
Gard Espeland
Hildegunn Maria Haanes Ruset
F.v. redaksjonssekretær Gard Espeland og redaktørane Per Ottesen og Rasmus Stauri.
