Author Archives: CHG

About CHG

Skribent. Har vore journalist i Stavanger Aftenblad og Aftenposten, kulturredaktør og kanalsjef i NRK Radio, produsent og dramatikar i NRK Radioteatret.

Sundinga var farleg, men brua vart dyr

Historia om Hundorpbrua

hundorpbryabyggingRAGNAR ØVRELID: Den siste av dei store bruene over Laugen var Hundorpbrua. Frå jernbanen og Hundorp stasjon kom i 1896, låg planane om denne brua på teiknebord i offentlig kontor i 30 år. Jernbanen ville ikkje bygge brua, etter som tilfartsvegane på begge sider var bygdevegar. Det var motstridande interesser i bygda. Og Sør-Fron kommune såg seg ikkje i stand til å greie finansieringa. I 1907 var brua berekna til 150 000 kroner, fire gonger eit vanleg kommunebudsjett i Sør-Fron. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

Berre å bite tennene saman og gå

Historia om ein tung skuleveg i Skåbu

Olaug i Skåbu 1942, sykkelen var truleg frå før fyrste verdskrigen.

OLAUG ASKHEIM AAS: Barndomsheimen min låg på eit vakkert nes nedved Olstappen, der elva Vinstra song seg uti fjellvatnet, 662 moh. Staden heitte Elvenes, naturleg nok. Tungvint var det, og huset vanta alt som kunne kallast isolasjon. Ikkje dobbeltglas ein gong. På kjøkkenet stod vedomnen, i stua hadde vi kleberstiensomn. Den var god å tine seg på, god å ta på, ikkje sverta han, og ikkje brende ein seg. Men i stua vart det ikkje fyrt til dagleg, berre når vi skulle bruke ho, slik som i jula. Skulevegen var strevsam. Sju kilometer.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Kvinner

Johan Sørensen og kongedømet hans

Ein pioner som bygde Lauvåsen og fekk folk til fjells vinterstid

Johan Sørensen

Johan Sørensen

CARL HENRIK GRØNDAHL: Ein kan lære mangt av Johan Sørensen si historie i Fron. For det første at dei er mangslungne, dei kreftene som rår over livet. I dag hadde Johan Sørensen fått seg inhalator og kortison mot astmaen sin og blitt buande i Bærum. Han ville vel reist til Gålå berre for å sjå Peer Gynt. For 125 år sidan fanst ikkje slike medisinar, og da Johan Sørensen kom til Gålå som 50-åring i 1880, tungt plaga av pustevanskar, kvikna han til. Han hadde vore på leiting rundt i Europa, i Pyrineane, i Brennerpasset, i Innsbruck, i Tyrol. ”Efter en syv maaneders jagt helt ned til Egypten for at finde helsebodens klima, kom jeg mig mere død end levende hjem til Norge, – og levnede op igjen på Toftesæter-kjølen.” Her kunne han leve betre med sjukdomen, og i løpet av dei neste 30 åra bygde han seg eit kongedøme i Sør-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Menn, Verksemder

Møt ei modig kvinne på årsmøtet!

Merk av: Årsmøtet i Fron historielag torsdag 30. september

Kom på årsmøtet i Fron historielag og høyr lokalhistorikaren Hans Olav Haugen fortel om ei modig kvinne.

Ingebjørg Sletten Fosstvedt vaks opp i Oslo, og da krigen braut ut i 1940, var ho lærarstudent. Frå Oslo tok ho med seg ei heil skuleklasse, der mange av barna var jødiske, opp til Follebu der familien hennar hadde hytte. Der fekk ho høyre at 15 engelske soldatar låg i dekning for tyskarane på Follebukjølen. Ettersom Ingebjørg kunne engelsk, vart hun beden om å snakke med dei. Ho skjøna raskt at soldatane ikkje kunne leggje opp ei fluktrute over til Sverige på eige hand, og samtalane førde til at ho i første omgang tok på seg å følgje dei over til Steinsetra i Øyerfjellet. Da dei nådde fram dit, vart det klart for alle at dei var heilt avhengige av Ingebjørg for å kome seg vidare, og det enda med at ho tok på seg å føre dei helt inn i Sverige. 14 dagars strabasiøs tur i snø og sørpe over bekkar, fjell og med kryssing av store elver som Glomma og Trysilelva. Dei måtte improvisere mat, drikke, klede og utstyr, og dei måtte fleire gonger gjømme seg for tyske styrkar og fly, alltid redde for at norske nazistar skulle angje dei.

Dette kan du høyre meir om på årsmøtet i Fron historielag 30. september kl 1900 på Dale-Gudbrands gard. Her fortel lokalhistorikaren Hans Olav Haugen frå Gausdal om Ingebjørg Sletten Fosstvedt, som fekk pris frå Israel fordi ho seinare under krigen hjelpte mange norske jødar over grensa.

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon

– 5 krono for å bli hælkjørd tå toge?

Nervepirrende ferd med dresin til fest på Lidarende

«Både varmeapparatet og aircondition hadde vesentlige mangler». Foto: Ole Mjelva/Digitalt museum

PER ROSENBORG: Rundt midten av 1960-tallet var transportbehovet akutt på flatene ved Fryaelva. Vi så oss derfor nødt til å danne vår egen bedrift. En virksomhet som gikk på skinner fra dag en. NSB sine, for å være helt presis. Som hos gründere flest var kapital mangelvare. Nødvendig utstyr måtte leases av statsbedrifta, uten at så mange kjente til leieforholdet. Når sant skal sies var tvillingbroren min og jeg de eneste som hadde sett kontrakten. Etter en langpils eller to en duggfrisk aften i Linbua ved bredden av Fryaelva. Far sitt navn var ikke direkte nevnt, men slett ikke glemt, siden han var sentral i avtalen. For selve krumtappen i forretningsidèen hadde tre hjul, tilhørte NSB og vart disponert av far.

Les meir

2 kommentarar

Filed under Kommunikasjon

Vet du noe om brudeparet?

På berghylla ned fra Sødorpfjellet?

Dette bildet av «Brudeparet» ble tatt i 2017. De satt oppe i bergveggen etter vegen ned fra Sødorpfjellet mot Kvam. En onkel, Asbjørn Nordlien fra Vinstra lagde den, og paret ble satt på berghylla i 2001. Den ble jo etterhvert ødelagt av tidenes tann. Nå har jeg hørt det har kommet nytt brudepar på plass? Det hadde vært morsomt å vite hvilken kunstner det er som har laget det nye brudeparet, er det noen som vet det?

Bente Hansen og Torhild Jacobsen på FB-sida Du væt du e frå Vinstra når…

2 kommentarar

Filed under Kunst og handverk

Det rauk steinmjøl over heile Kvam

Ove Sperstad og Harry Stener jobba med klebersteinproduksjon i 1988. Tidleg på 1970-tallet vart det bygd ny industrihall sør for Kvam sentrum. Verksemda vart kjøpt av Norsk Hydro og AS Granitt i 1995. I dag har berre nokre få mann arbeidet sitt der.

RAGNAR ØVRELID: Karavanane med klebersteinlass skapte eit særpreg i Kvam i ei vanskeleg tid. Hestekarane køyrde alltid i flokk. Men trafikken var ikkje ufarleg. Og det gjekk hardt ut over hestane i unnabakkane. Særleg var Veiklebakkane vanskelege med dei tunge lassa. Det galdt å få med så store lass som råd, dei fekk betaling etter vekt. Dyrvernet i Nord-Fron måtte gripe inn i 1936 og påtale for tunge lass. Dei var i regelen 3 tonn, rekorden skal ha vore 4 tonn. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Verksemder

Krigsminne i hytteboka

Norske soldater på flukt i Espedalen

soldathilsenfoss

Fjellsiden de tok seg ned om natten. Det var til høyre for fossen, og hytta er det lyse feltet på oversiden av veien. Veien fantes ikke den gangen, den kom i 1951. Hytta ligger en kilometer nord for nærmeste gård, Langvegg.

ELLEN ELSTER MARTOL: Natt til 2. mai 1940 tok tretten norske soldater seg inn i en hytte i Espedalen. De var da på flukt vestover etter nederlaget mot tyskerne, og de hadde hatt en stri tørn bak seg. Først krigshandlinger, så to-tre dager på flukt over det snødekte fjellområdet vest for Gudbrandsdalen og så, nattestid, ned en 200 meters bratt fjellside sør for fossen Sprena i Espedalen. Les meir

5 kommentarar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

-Å være dobbeltagent er en risikosport

Frøningen Knut Ringstad vitnet i Treholt-saken

På vei til møter med «ungdomsattacheen» som var KGB-agent, skulle Knut Ringstad være forsiktig. Bytte av bane på Tøyen T-banestasjon var ett av «triksene» for å lure Overvåkingspolitiet. FOTO: Dan P. Neegaard Aftenposten

AFTENPOSTEN 17.3.2014:  Eidsivating lagmannsrett fikk 25. mars 1985 et solid innblikk i to menneskeskjebner og to ulike veivalg i møtet med KGB: Den tidligere diplomaten og embetsmannen Arne Treholt satt på tiltalebenken. Den tidligere studenten og ungdomspolitikeren, frøningen Knut Ringstad sto i vitneboksen og forklarte seg bak lukkede dører. For også Knut Ringstad ble forsøkt vervet av KGB, da han var 22 år gammel. Men den unge politikeren gikk rett til det norske overvåkingspolitiet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Menn

Henta av Gammel-Erik?

Eller var det mord?

Teikning: Theodor Kittelsen

Folk vart borte. Kva hende? Vart dei henta av Gammel-Erik?  Eller kanskje bergtatt? Det var forklaringar som kunne frita ein mordar. To segner frå Ruste, fortalde av Johannes Lunde, to versjonar av samme hendinga, er interessante, fordi den første kan vera kjerringa si. Ho tyr til det overnaturlege: Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Jordbruk