Dramatisk barnedåp med forgiftning på Lo

I 1936 får Margit og Iver deres første barn, Marit. Her steller Margit den nyfødte, før dramaet oppstår under barnedåpen…
ERIK SØNSTELIE OG CHRISTIAN LO: Oktober 1936, den store barnedåpen. Margit og Iver har fått ei jente. Mange er invitert. Det er dekket til stor fest, men før middagen blir både Iver og Margit syke, må gå å legge seg. Da Iver mister førligheten i bena, blir lege tilkalt. Doktoren kommer, undersøker ham, banner stygt og utbryter: – Hvem er det som har prøvd å ta livet av dere,da?
De hadde fått sin førstefødte, datteren Marit, noen måneder før, 6 september. Ei blid, lita og fin jente. Gleden var stor.
Men under barnedåpen oppstod dramaet. Iver klarte så vidt å være til stede da Marit ble døpt i Kvams-kirka. Og så ble Margit dårlig også.
Matforgiftning?
Middagen måtte finne sted uten foreldrene og den vesles tilstedeværelse. Og man droppet å servere all den fine multekremen som var laget i stand. Man fryktet at Margit og Iver hadde blitt syke som følge av matforgiftning. At det var fløten det var noe galt med.
Et par av kjøkkenhjelperne hadde også blitt syke. Det eneste alle hadde felles, var at de hadde drukket kaffe og fløte tidligere på dagen!
Politiet koples inn
Men snart ble både lensmann og politi koplet inn.
Det skjedde etter at legen, doktor Anstensen, hadde blitt tilkalt og undersøkt de begge, der de lå i sengene sine, spydde og var halvt i ørska, med ulidelige smerter.
Legen konstaterte at de måtte være forgiftet – og mente det minnet om arsenikk.
Arsenikk var ikke noe man fikk i seg sånn uten videre. Og derfor var det legen spurte alvorlig om det kunne være noen som ville livet av de to.
Maten ble sendt til undersøkelse. Folk ble avhørt. Og Iver havnet på sykehus. I månedsvis ble han liggende på sykehus, med fare for varige men etter forgiftningen.
Etter hvert falt politiets mistanke på den ene av kjøkkenhjelpene, som var helt ny og nettopp hadde kommet til gården. Hun ble avhørt flere ganger, de andre også – Iver fra sykesenga inne i Oslo.
Stor sak i Dagbladet
Og så havnet historien i avisene, til og med i hovedstadpressen. Blant annet Dagbladet skrev svært om saken. Det var et kriminalmysterium i reneste Agatha Christie-stil.
Men til slutt, etter flere måneders etterforsking og utredning, ble saken henlagt. Den stakkars nye hushjelpen fikk gå fri, akkurat slik Iver hadde ment hun burde. Han kunne ikke se at hun på noen måte kunne ha forgiftet dem med vilje.
Nei, for det hadde seg slik at vi hadde en seperator stående. Den separerte vi melka med, også den vi brukte til barndåpen. Vi smørte separatoren med olje fra ei flaske. Den sto inne i spiskammerset. Et annet sted i spiskammerset sto ei flaske med arsenikk, som også var vanlig å ha på gårdene den gang. Siden kvinnen var ny på gården, visste hun ikke forskjell på flaskene, selv om det sto på hva det var. I forbifarten grep hun feil flaske da hun skulle rengjøre og olje separatoren, og smurte den med arsenikk i stedet, forteller Iver.
Og dermed ble de syke, alle som hadde drukket fløten. Både Margit og et par av kokkene hadde tatt seg kaffe med en fløteskvett. Iver hadde vasket bilen og jobbet, vært svært tørst og hatt i seg surmelk – som svigermor hans hadde hatt godt med fløte opp i.
Derfor ble han mest forgiftet.
De sa jeg burde vært død. At jeg kunne ha strøket med. Og det kunne jeg vel, minnes Iver.
Men noe Agatha Christie-mysterium var det aldri. Heldigvis.
Kilde: Erik Sønstelie og Christian Lo «IVER LO – Glimt fra et liv og en tid»
Publisert her første gang 4. desember 2015