Det levde storfolk på Tofte

Et høvdingesete i bygdesamfunnet

Fra innkjørselen til hovedbygningen på Søndre Tofte gård. Den gamle hovedbygningen ble flyttet hit i 1939 og påbygget en ny annenetasje etter tegninger av artikekt Eirik Nustad. Samtidig ble også stabburet flyttet hit. Her lå i middelalderen et privat kapell med tilhørende gravplass. Det levde storfolk på Tofte.

Victor Schlytter var redaktør i ukebladet Allers fra 1953 til 1974. Under krigen var han Milorg-mann og trolig en bekjent av Israel Krupp på Utistugu Tofte. I denne reportasjen fra Allers, ukjent dato, er han på besøk, imponert over både garden og gardbrukeren, men Utistugu klang neppe godt nok, hverken for Schlytter eller Krupp, så villaen på åskammen over gården er blitt til hovedbygningen på Søndre Tofte gård. Og det er «neppe mange gårder i Gudbrandsdalen som har maken til beliggenhet som Søndre Tofte gård i Hundorp. En halv mils vei opp fra vestsiden av Lågen finner man den nye hovedbygningen på åskammen med praktfull utsikt over dalbunnen nedenfor. Ikke underlig at dette gjennom tidene har vært et høvdingesete i bygdesamfunnet, og at Toftebonden hørte til de mektigste menn i Gudbrandsdalen. Her oppe kunne man sikkert føle seg trygg mot mulige ufredsmenn. Innenfor strekker veldige fjellområder seg med fint jaktterreng og glitrende fiskevann. I dag drives gården av Israel Krupp – tidligere offiser, men nå en drivende kraft bak en rekke landbruks- og industritiltak i Hundorp», skriver Schlytter og fortsetter:

Hans målbevisste innsats merkes ikke minst på gården. Fra Krupp overtok den i 1937, er den blitt utbygd og utvidet. Blant annet er ca. 700 mål utmark blitt nydyrket oppe i fjellet, slik at gården i dag omfatter ca 1000 mål innmark. Dertil kommer store skog- og fjellområder som tilhører gården.

Israel Krupp i 1962.

Les om Israel Krupps oppdyrking på fjellet med flammekaster og 12 togvogner kalk

Krupp har dessuten startet et større hønseri med 20 000 høner. Sauebestanden er betydelig – 486 dyr i alt. Og i tillegg drives det hesteavl på Tofte. Som om ikke dette var nok, står Krupp også bak og er daglig leder av en stor tekstilfabrikk på Hundorp, som har spesialisert seg på arbeidstøy. Derfor kan nok Toftebonden også i dag skue utover bygdesamfunnet fra den vakre hovedbygningen med visshet om at han er aktet og respektert i vide krester for sitt verdifulle arbeid.

Les mer om motstandsmannen Israel Krupp

Etter alt å dømme ble gården anlagt i førhistorisk tid, og hører derfor med blant de eldste av Gudbrandsdalens gårder. Opprinnelig var Tofte én gård, men allerede i tidlig middelalder ble den delt – og i dag har man fire Tofte-gårder med Søndre Tofte som den største.

Rett ved det sted hvor hovedbygningen nå står, har man funnet rester av en bygning som man mener har vært et gammelt, privat kapell. Dette virker sannsynlig av flere grunner: Gården har alltid ligget avsides i forhold til resten av bygda. Vi vet også at det har stått slike kapeller på flere storgårder i dalen. Og med de høyættede folk som levde på Tofte i middelalderen, er det meget sannsynlig at de har hatt et slikt kapell, og at der har vært viet gravplass her.

Etter Svartedauen har nok kapellet forfalt, og folkene på Tofte gått over til å bli vanlige bønder. Så sent som i 1785 skriver presten Hiorthøy at på Tofte

har i de ældste tider staaet et Capel som sees af de mange Menneskeben, som ere fundne paa et Sted paa Gaarden.

Fra 1600-tallet og frem til i dag kan vi følge brukerne på Tofte gjennom 18 ledd. Av dem kan kanskje spesielt nevnes bonden Erland Iversen, som drev Tofte tidlig på 1600-tallet. For han ble kalt «Rike-Elland» og var antagelig Gudbrandsdalens rikeste mann i sin tid.

Den nuværene eier av Søndre Tofte, Israel Krupp, mellom gamle våpen og tradisjonsrike bondemøbler. Sabelen på dørkarmen til venstre har sin egen historie: Da Krupp som kaptein inntok den tyske SS-leiren på Ullevål utenfor Oslo sammen med sitt kompani, ble sabelen fratatt den tyske kommandanten, en oberst. Nå hører den til Krupps kjæreste klenodier.