Skål og hurra for Fron skytterforening!

Mykje punsj og ein taletrengd prest    

Desse karane i Vinstra skyttarlag var 40 år for seint ute til festen. Foto: H.H.Lie

PER AASMUNDSTAD skreiv eit fantastisk dagboksnotat onsdag 8. oktober 1862, der han skildrar ein skyttarkonkurranse med påfølgjande fest. Her er det mykje punsj, salutt, song, ein taletrengd prest og ikke så reint lite nasjonalt patos:    

Mandag hadde vi premieskyting på Øyavolden. Det var meget festligt og smukt utstyrt altihop: Faner og skiver, skyttere og rifler: Bestyrerne hadde det travelt med ordningen forut. Kl 1 samledes skytterne på skyteplassen. De inndeltes i to grupper, under kontorist Legaard, under hvilken vi fra Kvikne og Skåbu var med – og dyrlege Hansen. Formannen, lensmann Haanshus oppleste først skytterreglementet og fluks begynte skytingen på 200 alens distanse. Vi fyret 3 skudd hver. Omtrent kl 3 1/2 var vi ferdige. Premiene vantes av: 1 Iver Sylte fra Kvikne skytterrrode en smuk kongsbergsrifle verd 14 spd. 88,3 med 19 poeng. 2 Ole Rudi fra søndre Frons skytterrrode, et sølvbeger a 9 spd med 18 poeng. 3 Iver J Ilstad av Sødorp S.R, en jakttaske forært av pastor Galskjøtt, 6 spd med 18 poeng. 4 Kandidat Garben fra Christiania, tilhørende s Frons S.R. et barberskrin med tilbehør. 5 Joh. T Gaupe, en spisskuleform og 6 Iver N Skåbu, et etiu.

Jeg fikk kun 11 poeng. Mange skjøt også bom.

Utpå kvelden efterat premierne var utdelt, fikk vi punsj. Taler ble da holdt og salutt gitt: Haanshus gjorde oppmerksom på at denne skyttersak hadde et stort mål for øye, men at der ennu kun var en begynnelse gjort. Vi må, som byggmesteren, ble ved å bygge på, – bedre og bedre. Galskjøtt takket Haanshus for det festlige og smakfulle arrangement, han hadde anordnet, samt alle skyttere i alminnelighet for den raskhet og pliktoppfyllelse og høviskhet de i dag hadde vist. I særdeleshet takket han premievinnerne for at de viste seg som noenlunde gode skyttere, tilføyende at vi alle må prøve å bli som de, og når vi atter samles, om mulig å nå et større poengantall. Derpå nevnte han deres navn og drakk deres skål. Salutt gaves og et hurra roptes.

Haanshus talte for skytingen som et foster av en levende fremadstrebende folkeånd, og skjønt han visste at saken hadde noen «lukne venner», ja åpenbare motstandere, håpet han dog på en hellig fremgang.

Søndre Frons Sangforening sang en sang imellom. Cand. Garben talte for gudbrandsdølene, og for s. og n. Frons skyttere, forsikrende om at om vi kom til Kristiania, ville vi være velkomne. Han foreslo en skål og et hurra for Fron skytterforening og «klink» lød der i hele salen. Salutt og sang.

Galskjøtt talte for skytterne, som rensdyrskyttere på «Nordafjellet med jøkeln blå». Sang: «Norden er et søskenlag». Galskjøtt talte derpå for Skandinavia, hvis skål vi drakk. Sang: «Gud skjerm vår konge god.» Haanshus for kongen. Han foreslo et hurra for kong Carl den femtende og et tredobbbelt sådan lød fra hver eneste kjeft. Sang: «Norges beste vern og feste». Brostrøm for skytterforeningen og for et nasjonalforsvar. Han ville ofre sine fire siste skip for landets forsvar, og når han ikke lenger kunne forsvare det, «så la meg få en kule her (pegende på pannen), la dø.» Men hvis han rakk, ville han gi sin fiende den. Sang: «Sønner av Norge».

Galskjøtt for kvinnen: han beklaget at det var for få av disse til dansen, en annen gang skal vi ungkarer ta med våre kjærester, mennene sine koner – «selv tar jeg min» . og da ville vi få oss en springom. Han drakk gjerne deres skål, men punsjen var klar. Litt sang. Dansen begynte, jeg og Iver Sylte reiste hjem kl 8 1/2. Det hele var ordentlig og morsomt.

Frå Ragnar Øvrelid: Historia om Fron, bind 1 Publisert her første gong 4. desember 2014