Monthly Archives: september 2022

Bli med til seters i 1937

Eineståande film frå Isum 

DSC_0156

Anne Marie Tron som 95-åring. Finaste barndomsminna: livet på setra.

OLE CHR. RISDAL: Anne Marie Tron blei fødd på Isum i 1918. Som vanleg var på den tida, måtte ho tidleg lære seg til å arbeide. Nokre av dei finaste barndomsminna ho har, er livet på setra. I 1937/38 skulle også seterlivet bli foreviga. Det var den kjende filmfotografen Paul Berge frå Fåvang som sytte for det. Han laga fleire opplysningsfilmar for å dokumentere jordbruket i Noreg. Du kan lese meir om han i Årbok for Gudbrandsdalen 1999. For mange år sidan blei det også laga eit NRK-program frå Isum, der Anne Marie og dei fire syskena hennar, Iver, Ragnhild, Pauline og  Tor, deltok. I det programmet blei det også vist klipp frå denne gamle filmen, der Ragnhild, Pauline og Tor var med. Historielaget har hatt originalen i mange år, men no er den endeleg digitalisert. Her kommenterer ho sjølv det ho var med på for 75 år sidan. 

Publisert her første gong 29.11.2013

Kommenter innlegget

Filed under Jakt og fiske, Setring, Verksemder

Nå er også Vinsterlia med

i oversikten over gardsbruk i Skåbu

Vinsterlia er no lagt til i Skåbu i Utvida norske gardsbruk på denne heimesida. Det gamle pensjonatet har vore eit landemerke i bygda i over 100 år. Sjølv om det ikkje har vore drive noko jordbruk her, så har det iallfall vore landbruksrelatert verksemd, saman med mykje anna interessant gjennom tidene. Derfor finn ein det naturleg å ta det med. Du finn Vinsterlia under andre «Nokre andre bruk og plassar…..»

Kommenter innlegget

Filed under Informasjon, Jordbruk

-E spæinne hol ti bassen din!

Ein feststemt kar ville danse meir

Harald Rudi med bassen og musikarar i tryggare miljø. Foto: Torbjørn Mathisen/Vegar Skar

Harald Rudi med bassen og musikarar i tryggare miljø. Foto: Torbjørn Mathisen/Vegar Skar

HARALD RUDI: Eit ungdomslag i bygda skulle feire jubileum, ei lang rad menneske var invitert, gamle som unge. Feiringa gjekk føre seg midt i femtiåra. Her vart servert tradisjonell landsens mat – rumgraut og spekemat, drikke var heimebrygd øl. Stemninga steig etter kvart, og på full mage skulle festlyden ta til med gamaldans. Dette var i den lyse årstida, og ettersom dansen gjekk lystig vidare, begynte sola å vise seg. Med stutte pauser heldt festen likevel fram utover morgonen, men ein gong måtte denne trivelege samkoma ta slutt. Leiaren for trioen reiste seg og ropte ut i salen:  SISTE DANS! Vi fekk spela ein til, takka for oss og skulle til å pakke ned instrumenta, da ein velvaksen og framleis feststemt kar kom opp på scena og sa følgjande:

Spelle ´økk itte ein té åt mé, så spæinne e´hol ti bassen din!

Vi hadde ikkje noko val. Men da var klokka halv ni sundagsmorgonen.

Publisert her første gong 25. mars 2014

Kommenter innlegget

Filed under Kunst og handverk, Musikk

Hadde hesten falle utfor, ville han hoppa etter

Da Einar og «Sjennin» skulle over Augla

dølahestFRIDE GUNN RUDI: Einar Rolvsbakken begynte som gardskar hjå Rønnaug og Lodver Dalseg, på Sygard Dalseg, da han var 17 år gammal. Der vart han ved å temme ein unggamp med ei kvit stjerne i skallen, som fekk namnet ”Sjennin”.  Einar og «Sjennin» vart gode kameratar, og utgjorde eit godt arbeidslag. Da hesten var om lag tre år gammal, fekk Einar i oppdrag å hente ei langkjerre hjå Olav Lilleseter på Kile. Einar var 23 år gammal da dette hende: Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk

Bodde det en kirkerøver på Hundorp?

En liten historie om Hundorpskrinet – et klenodium

CARL HENRIK GRØNDAHL: Var han kirkerøver, bonden på Hundorp gard for 4-500 år siden? Reiste han rundt og sikret seg kirkegods? Han levde etter at reformasjonen hadde fjernet alle helgenbilder og relikvieskrin fra kirkene. Allikevel hadde han i sitt eie det som senere er kalt Hundorpskrinet, der pynten stammer fra katolsk tid. Skrinet havnet omsider på Rønshaugen, kjøpt på en auksjon i Haugland, og ungene brukte det som bokkasse. Da var det blåmalt. Amund Wadahl kjøpte så skrinet for fem kroner, og det hadde etterhvert flere eiere. Til sist solgte Johan Kjorstad det til Maihaugen, der det nå er et klenodium. Hvorfor?

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru, Kunst og handverk

Sykebesøk i Kvikne med dans

En høsttur i karjol til misbrukt fri legehjelp?

Doktor Carl Stoltenberg holdt ingen tordentale, men tok seg en svingom. Foto: H.H. Lie, Maihaugen

TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING 2004:  Carl Stoltenberg (1865-1939) var lege i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1900-tallet og omtaler det som sine beste år. En gang skulle han på sykebesøk hos en eldre kvinne i Kvikne. Det endte med at han tok en svingom med pasienten. Her er hans fortelling:

Det var en vakker høstdag i oktober. Jeg følte det rent som en nydelse, der jeg satt i min karjol på veien til den fjellbygd, hvortil jeg var hentet. Det var meg en så meget mer en nydelse, som jeg for et par dager siden hadde kjørt den samme vei i den vemmeligste snestorm med våt, ekkel sne, som pirket i ansiktet og fant vei nedover nakke og hals og det hele virket så, at mitt innvortes barometer ikke stod en smule høyere enn luftens. Men i dag var det annerledes. Nu sendte høsten en av sine siste farvegyldne dager til et skjønt, men vemodig farvel.

Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon, Menn

På Lo var det styggmykje underbuande

Derfor kom Lo-hornet til gards

«Dette drikkehornet fra garden Lo i Nord-Fron var en av de første gjenstandene Anders Sandvig kjøpte inn til samlingene. Tidligere direktør på Maihaugen, Sigurd Grieg, tidfester hornet til 1400-tallet. Det knytter seg et sagn til hornet. Man trodde at mennesker hadde stjålet drikkehornet fra de underjordiske.» Bilde frå Digitalt museum.

IVAR KLEIVEN: Mannen på Lo hadde vore nordpå vollen mot Sorperoa og funne att gampen sin. Da han reid attende til garden, møtte han eit framandt kvinnfolk, som ville skjenke han ut av eit vakkert horn. Mannen tok imot hornet og lot som han ville drikke, men han skvetta drykken attover aksla – det var nok sterk drykk, for det hadde kome nokre dråpar på lenden til gampen og svei håra. Med det same han skvetta ut av hornet, jaga han på gampen og sette på å renne alt det gampen orka. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Den elskede landsmoder i Fron

Dronning Sophie på Hundorp, Listad og Heggerud

golaa

Bilde av æresportene i Fron for dronning Sophie i 1883 finnes ikke, men her vi kan få et inntrykk av hva frøningene gjorde: Portal for hennes husbond, kong Oscar 2, på Gålå 16 år senere. Mange ville ha hennes sønn, Gålå-vennen prins Carl som norsk konge i 1905, men Oscar 2 gikk imot. Dronning Sophie ville gjerne se sin sønn på den norske tronen, men etterhvert sa hun seg enig med sin husbond. Den danske prins Carl fikk tronen i stedet
.

MORGENBLADET 16. juni 1883: Ved reisen gjennem søndre Fron stanset Hennes Majestet i nærheten av enkefru Randklevs smukke og historisk bekjente eiendom Hunthorp, hvor en tallrik skare av enhver stand og alder fremmøtte; såvel Hennes Majestet og prinsene talte med flere av de tilstedeværende, mottagende blomster og jublende velkomsthilsner, likesom Hennes Majestet utdelte gaver til de fattige. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kommunikasjon

Skål og hurra for Fron skytterforening!

Mykje punsj og ein taletrengd prest    

Desse karane i Vinstra skyttarlag var 40 år for seint ute til festen. Foto: H.H.Lie

PER AASMUNDSTAD skreiv eit fantastisk dagboksnotat onsdag 8. oktober 1862, der han skildrar ein skyttarkonkurranse med påfølgjande fest. Her er det mykje punsj, salutt, song, ein taletrengd prest og ikke så reint lite nasjonalt patos:     Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Idrett

Eit traust folkeferd braut opp

Dei fleste som utvandra til Amerika, var unge folk

besøk

Så fekk dei besøk av slektningar frå gamlelandet. (Bilde frå Rolf Aasmunstad/Vegar Skar)

EINAR HOVDHAUGEN: Kvikne – Skåbu er den del av bygda som hadde den absolutt største utvandring. Her hadde utvandringa eit omfang som ein nesten kunne tru ville føre til avfolking. Men fornyingskrafta i folket var stor. Kvam ser helst ut til å ha hatt den minste utvandring i Fron, om det da ikkje er svikt i materiellet. Det er i 1851 vi hører om dei første utvandrarane frå Sødorp. I 1853 kjem Kvikne-Skåbu sterkt med, og Kvam omtrent på same tid. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kommunikasjon