– Fron er besteværelset hos Mor Norge

Et stykke solid og rotekte norsk natur

«Besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning.»

EMIL SMITH I DNT ÅRBOK 1934: Gudbrandsdalen ligger som en rekke saler under åssidene, og hver sal har sin skjønnhet og charme, men Fron er liksom besteværelset og gjesterummet i Mor Norges rummelige bygning. Og bygden fortjener denne plass, den står for oss som et stykke solid og rotekte norsk natur som vi er stolte av å vise utlendingene og si: slik bor nordmenn. Fronsbygdene har tre slike saler: Sør-Fron, Sødorp og Kvam, med en sal på kvisten, Kvikne opover ved Vinstra. Her gikk den eldgamle ferdelsvei fra flatbygdene på Østlandet til Trondheim over Dovrefjell og til Vestlandet over Sognefjell, og nu kjører daglig tog på Raumabanen og Dovrebanen og biler suser over landeveien.

Her kunne dosent Emil Smith få husrom i besteværelset

Fron var kanskje opprinnelig navet på den bygden som nu kalles Sør-Fron, mellem Frya og op til Solbråfossen, men omfattet fra gammelt av også Sødorp, Kvikne med Skåbu og Kvam. Dette store herred blev delt i 1852 i to: Søndre Fron og Nordre Fron. Betydningen av navet Fron er ukjent.

Neppe nogen annen norsk innlandsbygd er så hyppig besøkt og velkjent av selvsyn eller omtale blandt innledninger og utlendinger som Fron. Alle nordmenn kjenner Snorres beretning om møtet mellem kong Olav den Hellige og Dale-Gudbrand på Hundorp, og de fleste utlendingene son kjenner litt til Ibsen, har vel også hørt om Per Gynt, selv om de ikke vet at han var fra Fron. Dale-Gudbrand er kanskje en sagnfigur, og møtet mellem ham og kong Olav fri diktning, men Snorres skildring av naturforholdene må stamme fra bygden. Og både gravhaugene ved Hundorp og gårdsnavnene omkring viser at stedet var et religiøst og politisk centrum for hele dalen fra forhistorisk tid, og den som nu besøker gården, får uvilkårlig følelsen av å stå på eldgammel historisk grunn og et strategisk punkt i landskapet ved et naturlig sundsted over Lågen.

Men den institusjon som har gjort From mest kjent omkring i verden, er vel folkehøiskolen på Hundorp, og når folk nu nevner dette gamle høvdingesete, så tenker de fleste hverken på Dale-Gudbrand eller Hellig Olav, men på Rasmus Stauri, som grunnla skolen i 1914 og styrte den til sin død i 1932, og hans hustru Lise Stauri, som virket der sammen med sin mann og nu driver den som den første kvinnelige folkehøiskolebestyrer i Norge. Hvert år samles her mange elever både innenbygds og utenbygds fra, og om sommeren er der kurser og internasjonale kongresser og en mengde mennesker har derfra tatt med sig hjem rike minner om norsk natur og kultur, gjestfrihet og hjertelag.

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Kunst og handverk

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s