Fortvilelsen vinket i det fjerne

Historia om Vinstra Samvirkelag

DAGNINGEN 22. januar 1966: Historien om samvirkelagene i Fron starter omkring 1920. Det er ikke tilfeldig, de kom etter verdenskrigens erfaringer med varemangel og dyrtid. Idéen var å skaffe varer på rimeligste måte og selge dem videre til medlemmene uten fortjeneste. Vinstra samvirkelag kom etter hvert til å samle hele forbrukerkooperasjonen i Frons-bygdene, men var ikke først ute. En julidag i 1920 besluttet et møte i Nord-Fron å kjøpe forsamlingshuset Fridheim. Huset som sto på Vinstra, var tidligere benyttet i Espedalen, hvor det hadde vært kapell. Men fra 22. november 1920 ble huset grunnstammen i bygdas første samvirkelag – Vinstra Samvirkelag. Den første tida var forretningen en assosert krambu som så mange andre på landet i de åra. Huset var tømra og ikke av de varmeste, men når det hadde tjent som såvel kapell som danselokale, kunne det såmenn også brukes til forretning.

Det var ikke i noe velstandssamfunn samvirkelaget så dagens lys. Nord-Fron, som andre bygder, led under arbeidsledighet, nød og fattigdom. I tillegg til de vanskelige levekår var det begått «temmelig grove forsyndelser mot samvirkebevegelsens grunnleggende prinsipper», som det heter i en årsberetning. Varbeholdningen var også ukurant, blant annet hadde man et stort utvalg av flosshatter.

Det store djupet av fortvilelse vinket i det fjerne, men heldigvis reddet man det hele med en akkord på 50% ved hjelp av garantier fra medlemmene og deres innskudd i laget. Man slapp altså konkurs.

Otto Brovoll og Vinstra Samvirkelag har nesten i en mannsalder vært en enhet. I 1927 kom Brovoll fra Dombås til Vinstra. Det var søkt om en førstebetjent til samvirkelaget, og Brovoll leverte en søknad. Dagen etterpå var det konferanse, og dermed var det hele greit. Brovoll tok til på en lang arbeidsdag. To år senere var han å finne i disponentstolen. Nåja, stolen ble ikke så mye brukt. Å rette opp en konkurs krever noe annet enn å sitte i en stol. I tillegg til alt det andre arbeidet som lå foran ham, måtte han rette opp regnskapene, som var et eneste kaos.

Samvirkelaget hadde hatt en årsomsetning på ca 200 000 kroner da Brovoll overtok. I hans første år som leder steg omsetningen til ca 300 000 kroner. Medlemstallet ved starten var 266.

Les hva Asbjørn Ringen skriver om samvirkelaget

I 1936 ble forsamlingshuset med galleri  og alt tilbehør bygd om. Men før den tid hadde forretningen fått en langt annet status. Det gikk med overskud alle årene, og man var kommet på god avstand fra fallittens harde rand. Forretningen hadde også fått sin avdeling for manufakturvarer, forøvrig i Brovolls bestyrerbolig. Omsetningen økte stadig, og i 1941 ble det vedtatt at alle gamle medlemskap, som hadde mistet sin verdi ved akkorden i 1922, ble satt i sin opprinnelige verdi, og garantistene fra de harde årene fikk sine utlegg refundert. Ellers må det nevnes at det i 1938 ble satt i gang eget pølsemakeri, som fikk stor betydning.

Da krigens dager også inntok Gudbrandsdalen, fant tyskerne ut at Vinstra Samvirkelag passet dem utmerket mens kampene i Kvam pågikk. Kommandanten og hans tropper fikk sitt hovedkvarter i Samvirkelaget. Endel av varebeholdningen ble tatt, og de ansatte måtte flykte. Brovoll forteller at han først tok vegen til Lesja og derfra til Åndalsnes og videre til Ålesund og Stranda.

Tyskerne rørte ikke pengeskapet, og en lykke var det, selv om Brovoll hadde med seg det meste av pengene.  Han forsøkte å få vekslet inn i mange mynter han hadde med seg, men bankene var ikke så lystne på det.

Forretning hadde helt stopp i fjorten dager på denne tida, og da man turde vende tilbake, var dører og vinduer knust, og det var herjet verre enn verst, forteller Brovoll. – Da vi foretok opptelling, fant vi ut at det var borte verdisaker for ca 50 000 kroner. Men om det så trist ut, var det bare å ta fatt med de 6-7 ansatte vi hadde.

Slitet var da heller ikke forgjeves. Veksten ble større og større, og i 1947 fikk Ruste sin filial. Tre år seinere var det Kvams tur. For fem år siden kom Hundorp-avdelingen. Men før den tid var en kafeteria med moderne bakeri ført opp sammen med forretningen på Vinstra. I 1963 ble den en sammenslutning i Skåbu, slik at vi også fikk en avdeling der.

Men man stoppet ikke med denne utbyggingen. Naboeiendommen på Vinstra ble tomt for et 800 kvm stort grovlager. Samtidig foregikk utbyggingen av selve samvirkelaget, som nå har kommet opp i 2000 kvm gulvflate.

Brovoll forteller at brutto omsetning i 1964 var 14,3 millioner kroner. For 1965 vil man oppnå omkring 15 millioner. Alle avdelinger viser stigning. Kafeteriaen har hatt en toppomsetning på 470 000 på ett år. I dette bygget, hvor samvirkelaget har sitt kontor, er det også leid ut kontorrom til Fron Trygdekasse, som det heter i dag.

Avisa Dølen har hatt en artikkelserie om samvirkelaget. Du må være abonnent for å lese.

Vinstra Samvirkelag er i dag også Nord-Frons største arbeidsgiver med sine 90 ansatte. Laget har omkring 60% av all handel i bygda og er det suverent største samvirkelaget i Oppland. I landsmålestokk kommer det på en meget fin 11. plass, forteller Brovoll, som ellers forteller at medlemsstokken i dag har passert 2000. Det er imponerende.

Arbeidsdagen var ofte lang og hard, sier Brovoll, som 1. januar overlot disponentstolen til en annen. I nesten 40 år har han vært leder, og det er han som trukket i de tråder som har gjort forretningen til det den er i dag.  Men han vil også berømme de ansatte, styrene og medlemmene. Alle har vært besjelet av den kooperative ånd i ordet beste forstand.

Lagt ut på FB-sida Du væt du er frå Vinstra når…  av Paul Henrik Hage. Publisert her første gang i 2018