Ikke bruk eggjern Sankthans!

En liten fortelling om glad latter som varsler en ny sommer

83 år gammel skrev Adolf Tagestad ned sine minner fra setergenda på Gålå, der han var første gang i 1908. Gålå sæter var det opprinnelige navnet på Wadahl Høyfjellshotell. Ved siden av hotellet lå den opprinnelige Gålå-sæter, som var setra til Heggerud. Bilde fra rundt 1920.

ADOLF TAGESTAD: Sankthans, da er de kommet i stellet, som de brukte å si, på alle setrene. Og det var gjerne Sankthans-aften budeienes første sammenkomst fant sted. På en haug eller slette om været var pent. Da ble det samlet sammen til bål, det var vanlig med einkåvå, som det nevntes, og den brant som oftest godt. Alle som kunne, var med på denne Sankthans-feiringen. Var det tilgang på musikk, danset de, var det ikke så trallet de og danset da også.

Dermed var festen i gang, og når glad latter hørtes utover, var en ny sommer innvarslet, og en markering av at seterlivet var i full gang.

Oskar Letrud forteller om setra på Skoekampen.

Margit Lykkjom forteller om hvor godt det var å komme innpå setra.

Da kunne en se røken stige fra pipene i alle sel, og når en vandrer kom bortil, kunne en høre budeier stime derinne med å få ferdig mysesmøret og kjenne den fine lukten av det. Var en også så heldig å få smake, ja, hva var vel gjævere enn å få skrape panna og godtgjøre seg med det. Da forstod en å være kommet til setra, og at intet sted var som her. Da kunne en se dyr slenge bortover hauger og i dalgriper, høre bjeller, fine tiklebjeller og grove og inniblant noen raut eller fler, fine og grove de også. Både ungnaut, til og med kalver som var satt på om våren, hadde de med på setra. Etter noen dager i inngjerding ble de sendt med ut i skog og mark de også.

Sankt-hans dagen var av de sjeldne dager på den tid som en ikke skulle ta det så hardt. Ymse slags arbeid som hugging og ellers all slags bruk av eggjern måtte en slett ikke røre den dagen. Det lå liksom noe trolsk og mystisk i dette syn, uten at en godt kan si hva som mentes. Mange, de fleste tror jeg, så det slik.

Fra ukjent avis 23.10.1982. Publisert her første gang 6. juni 2016