Lærer, klokker, jeger og Vehl-Per

Paal Kleiven intervjuet på 70-årsdagen

Paal Kleiven

GUDBRANDSDØLEN, 30. MARS 1973: – I min stilling som klokker gjennom mange år lærte jeg å kjenne folk både i sorg og glede, og dette har vært verdifullt for meg, sier skolestyrer Paal Kleiven på Vinstra som fyller 70 år i dag. – Når folk var døde, møtte jeg opp i hjemmet og «sang ut liket» som det het, og jeg traff bygdefolket således i mange tunge stunder. Men jeg møtte dem også ved giftermål og dåp, da alt var glede, og på den måten lærte jeg dem å kjenne fra mange sider. Jeg kunne aldri tenke meg å være lærer ved en byskole. Så har jeg også vært en heimføding all min tid og holdt meg til kommunen.

Paal Kleiven søkte lærarpost i heimkommunen, og fekk stillinga som lærar i Sandbu skule, som den gongen høyrde til Nord-Fron. – Fyrste skulevinteren heldt skulen til på garden Ny-Sandbu, kan Hans Petter Kleiven opplyse. – Men ny skule var under planleggjing, og sommaren 1925 stod den nye skulen ferdig, med lærarbustad i andre høgda. Det er det huset som no rommar barnehage, godt synleg for alle som susar forbi på E 6. Hans Petter Kleiven har i to trykte hefter, «Levva livet» 1 og 2, fortalt om sine foreldre og sin oppvekst i Klokkargarden i Sødorp. Her kommentar på FB-sida: «Som 2-åring var jeg med han ved avdukinga av minnesteinen på Per Gynts grav, på Sødorp gamle kirkegård. Siden har det blitt mange Per Gynt-stemmer på meg.»

Og det har vært en fin tid med hyggelige skoler og flinke medarbeidere, som har skapt et fint miljø. Det er først og fremst miljøet ved skolene som har forandret seg i dag, tror jeg, og ved det forandrer både elever og lærere seg også. Det har gjennom mitt virke som skolemann vært av stor betydning at jeg har kjent elevenes bakgrunn. Det er slike ting som er mye vanskeligere ved større skoler og byskoler.

Men jeg vil ikke gi meg ut på noen vurdering av skolesituasjonen i dag. Det er alt for vanskelig, sier Paal Kleiven, der han sitter i sitt hyggelige hjem like ved skolen i Sødorp og følger ungenes lek på skoleplassen

Han blåser ettertenksomme røykskyer ut i rommet og kan minnes så mangt fra et langt liv som skolestyrer og klokker i Sødorp. Han er innfødt sødorping, Kleiven, og har holdt seg trofast til bygda. Etter lærerskolen fikk han stilling ved Sandbu skole, som den gang lå i Nord-Fron. Der var han i 15 år, til han tok over som skolestyrer og klokker i Sødorp i 1939.

Det var vanskelig å få seg jobb da jeg gikk ut av lærerskolen. Det var ledige stillinger både i Vegårsdshei og i Korgen, men det var alt for langt unna for en ubemidlet person. Så ble det altså ledig en stilling ved Sandbu skole, og da kunne jeg bare ta sykkelen og dra dit og se på forholdene. Jeg tok stillingen, og det har jeg aldri angret på. Det var en trivelig skole med et gjennom hyggelig miljø.

Tre gutar kom på rekke og rad: Hans Petter i 1930, seinare kom Trygve i 1932 og Nils Vegard i 1936. Dei hadde ein fin fyrste barndom i Sandbugrenda. Veslesyster Vigdis Elise kom til i 1941. Familien på fem flytta inn i Klokkargarden i Sødorp seinsommaren 1939. Bilde fra Kyrkjeblad for Nord-Fron 4/5 2016

Da Kleiven kom til Sødorp, ble han også jordbruker. Han flyttet inn i klokkergarden og hadde jord å dyrke og naut på båsen. Det kunne være et tungt arbeid, men det var regnet som et stort pluss ved stillingen at det var gardsbruk ved siden av.

Lærarane på Sødorp skule 1956: Paal Kleiven, Marie Bihaug Bjørgum og Johannes Kolås. Fotograf: Ragnar Kolås.
Bilde frå Pål Henrik Hage, FB-sida til Fron Mållag.

Klokkerjobben førte og mye arbeid med seg. Betalingen var 283 kroner i året, så det var lite å bli feit av. Og stillingen gjorde at han var opptatt ofte. Måtte være til stede ved alle messer og begravelser og mye mere.

Til tross for aktivitet på alle fronter i sitt virke fikk han også tid til å dyrke sine hobbies. Tegning og maling har ligget hans hjerte nær, og mange steder kommer vi over malerier signert av Pål Kleiven her i Fron. Han likte å rusle i fjellet med staffeli og palett, og var som så mange andre særlig betatt av den rike naturen og de gamle seterhus. Vulufjellet har framfor noe annet vært hans tumleplass, og i det samme fjellet var det at bygdas Per Gynt ferdes. Paal Kleiven har interessert seg for sagnene og Per fra Hågå, og mange kåserier er det blitt bygget opp omkring Peer.

Fra boka Per Gynt-stemnet 1928-2003 av Ragnar Øvrelid

Og som Peer Gynt har også jakta vært av hans store interesser. Ikke for jaktas egen skyld, men for å oppleve naturen på nært hold. Reinsjakt har han vært med på mange ganger, og selv om han ikke kan vise til noe imponerende antall, har han mange herlige opplevelser i Vulufjellet.

Du vet det har ikke med blodtørstighet å gjøre når en går på jakt. Det er først og fremst naturopplevelsen og spenningen omkring den. Det blir ekstra spenning når en har med seg børsa, selv om det ikke skulle bli noen fangst. Det er som å gå ved siden av en fin fiskeelv uten fiskeutstyr. Det er da ekstra spennende når en kan ha snøret i vannet, selv om en ikke får en eneste fisk. Som skytter var han også med i mange år fordi det var så godt miljø, som han selv sier.

Gjennom sin interesse for Per Gynt har også Paal Kleiven vært en av idémakerne til Peer Gynt-stemnet, som årlig arrangeres. Han er således hvert år æresgjest ved tilstelningene.

Men jeg har da ikke vært med noe særlig, sier han beskjedent nok bak pipa. Jeg har hatt nok å gjøre i mitt virke i skolen og som klokker, og det har jeg selvfølgelig satt pris på.

Han hadde vore med ved det fyrste Per Gynt-stemnet i 1928 og ved avdukinga av minnestøtta ved Sødorp kapell i 1932. Då stemnet vart teke oppatt i 1967, var Paal ein av pådrivarane. For sitt engasjement for stemnet og Per Gynt fekk han tildelt Vehl-Per-prisen i 1984.
Fra boka Per Gynt-stemnet 1928-2003 av Ragnar Øvrelid

Men Paal Kleiven har stiftet mange bekjentskaper i sitt 70-årige liv, og mange vil nok komme for å gratulere på dagen. Men han sier selv at han er bortreist, og det må vi tro på.

Lag ut på FB-sida «Du væt du e frå Vinstra» av Ola Løkken

2 kommentarar

Filed under Biografiar, Jakt og fiske, Kunst og handverk, Menn

2 responses to “Lærer, klokker, jeger og Vehl-Per

  1. Per Fredriksen

    Dette er fra avisa Gudbrandsdølen, 30. mars 1973.

Legg att svar til CHG Avbryt svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s