Under krigen var folkehøgskulen anstalt for «uskikkelige og usedelige» jenter

Nazistane la ei tung bør på folkehøgskulestyrar Lise Stauri. Dei to siste krigsåra måtte ho styre ein anstalt for tenåringsjenter som hadde skeia ut. Her er ho nokre år etter krigen.
Skadeleg. Farleg. Det sa nazistane om folkehøgskulen på Hundorp. Dei meinte at undervisninga i det grundtvigske livssyn var «oppviglersk virksomhet». Det var planer om å setja skulebygningane i brann. Men så fann NS-leiarane ut at skulestyrar Lise Stauri skulle få noko anna å bryne seg på, det vi i dag kanskje ville kalle utilpassa og utagerande tenåringsjenter, utsette for omsorgssvikt. Frå mai 1943 til august 1945 dreiv ho eit «skolehjem for vanartede piker.» Desse åra har det vore stilt om i ettertid. Her lyfter Rasmus Stauri på lokket. Han har gått til kjeldene og teiknar eit særs interessant tidsbilde. Les meir