Toogenhalv mil med hoppski på nakken

En historie fra lenge før foreldre kjørte unger til skirenn

Jakob Brenden er det ikke, men det var vel slik de så ut, de spreke karene på 1930-tallet? Dette er John Sandbakken, f 1901 på Vinstra. Foto fra Vegar Skar.

JAKOB BRENDEN: Først på 1930-tallet var hovedkretsens konkurranse i langrenn og hopp lagt til området ved Fefor Høyfjellshotell. Lesjingene var best i Gudbrandsdalen, men også Skåbu hadde utøvere som hevdet seg bra på kretsplan og sendte fire mann, Adolf Solberg og jeg var juniorer. Kombinert med langrenn lørdag og hopp søndag. Det var mørkt om morgenen da vi gikk på ski fra Skåbu med hoppskiene på nakken for å delta i langrennet samme dag. Vi kom fram knapt en time for rennet skulle starte, var dyktig slitne etter toogenhalv mil i ubrøytet løype, og det ble ikke mye tid til å smøre ski.

Jakob Brenden 20 år seinere kløyver ved på Ruten Fjellstue. Bilde fra boka.

Vi holdt også på å gå utfor inni fjellet. Det var litt dårlig vær, og vi kom forkjært ned, for langt til venstre for Fefor-hytta. Vi kom ut til det bratteste stedet. Der var det ei ordentlig sjøfonn, og vi kjørte nesten utfor. I siste sekund ble vi oppmerksomme på stupet og måtte ta av oss skiene for å komme oss ned gjennom kløfta.

Det gikk ikke særlig godt i langrennet. En femtepremie, en liten sølvpokal i hoppkunkurransen søndag var det jeg klarte, og bedre var jeg ikke i det selskapet.

I «Rutenbladet», gjengitt i boka Jakob på Ruten av Arvid Møller.

PS: Paul Henrik Hage veit hvem som er avbildet: