Jødene Goldwasser og Elias kom med stoffer og makkoundertøy
Var vel ikke ei slik kjerre de brukte, Goldwasser og Elias, men bildet er i alle fall fra rundt 1920. Foto: verdalsbilder.no
JAKOB BRENDEN TIL ARVID MØLLER: Små hendelser ble ofte begivenheter i ei avsidesliggende fjellbygd som Skåbu. Hver vinter på 1920-tallet fikk vi besøk av to jøder. De bodde i Oslo, reiste innover landet med hest og kjerre om sommeren og slede om vinteren for å selge stoffer og makkorundertøy. Den ene het Goldwasser og var stor og kraftig, den andre kalte vi bare Elias. Han var liten av vekst. Begge var i 50-årsalderen. Vanligvis parkerte de hesten et sted der gardene lå tett, så bar de varene til gards på ryggen. Og folk kjøpte. Stoffene deres var populære, rundt om på gardene fikk de gjort seg dresser og kjoler og mindre plagg. Les meir
PÅL KLUFTEN: På solsida, rett opp for Sør-Fron stasjon ligger nordgard Dalsegg som avslutning på en lang rekke vakre gårder i Øvrebygden. Gården ligger høgt og fritt like ut mot Auggeldalen, og den er kjent bl.a. fordi det er herfra 
Ved siden av lokalavisa er det få ting som skaper sterkere bånd til hjemstedets lune havn enn den årlige dose med godt lesestoff om fordums tider i årbøkene fra historielagene. Det aller meste bygger på rent gratisarbeid, på ivrige skribenter som kives om plassen i de årlige utgavene. Det handler om svettende redaktører som kjemper mot den absolutte deadline, om flinke layoutfolk som strekker seg langt for å overgå fjorårets bok i smakfull utforming, om språkvaskere og korrrekturlesere og ikke minst om hjelpende fotografer som bidrar til spennende illustrasjoner. 
UKJENT AVIS 1922: I et par menneskealdre har man nu i Søndre Fron arbeidet paa at faa bro over Laagen, men det har altid trukket ut. Like til nu har alt samkvem mellem Hundorp jernbanestation og en stor del av Søndre Fron maattet foregaa med baat eller færge, saa trafikmidlene over elven kan ikke sies at ha undergaat nogen forbedring siden Olav Trygvesøns tid. Langt er det over, og farlig kan det være i styggeveir og flom. Intet under, at indbyggerne i Fron har følt sig stedmoderlig behandlet, og selv har de ikke maktet at bygge den store bro. Glæden over, at arbeidet er paabegyndt med den store, nye bro, er derfor stor i bygden. 
Fron historielag er ein idealistisk organisasjon. Vil du bidra til at ho lever vidare? Støtt det arbeidet Fron historielag gjer her og på andre område. Bli medlem. Berre 250 kroner til konto 2095 32 92735, Fron historielag, 2640 Vinstra. Oppgje epostadresse. La oss gjere dette saman.
Her er det ikkje berre grundig gards- og slektshistorie. Hovdhaugen skriv òg om utvandring og utflytting, om husmenn og tilhøvet mellom husmann og bonde og fleire andre tema. Denne boka må ein berre ha i hylla! Bind 1 om Nord-Fron er utseld. Har du eit eksemplar ståande og vil selje, er historielaget kjøpar. 
Ragnar Øvrelid
"Eg vonar at ei bok som denne vil styrkje kjærleiken til og vørdnaden for bygdemålet. Dei norske bygdemåla er i slekt med dei fremste kulturspråka i verda."
Ragnvald Einbu: Kristningsmøtet på Hundorp 1021
Fron historielag 