Monthly Archives: januar 2020

De hentet lensmannen og kledte av ham

Krigsminne fra Iver Lo

lo-1

Margit og Iver Lo i 1934. Foto frå Anne Mari Lo

I 2015 samlet avisa VG personlige beretninger fra krigen 1940-1945. Fra familien fikk avisa gardsdagboka til Iver Lo: – Hele året hadde begynt vanskelig. Vinteren var råkald. 23. januar var det fullstendig vannløst på gården. Siden kom og gikk vannet.  9. april var jeg en tur til Oslo. Jeg hadde reist inn med nattoget, og da jeg kom frem, gikk flyalarmen! Men Iver klarte å komme seg på et tog som gikk nordover klokken 12.30. På toget hjem til Vinstra dukker han bokstavelig talt for de tyske flyene med hakekors som buldrer over hodene på han og de andre passasjerene. Ryktene går om at alle togstasjoner skal bombes. Han angrer på Oslo-turen han hadde tatt. Den var utsatt mange ganger allerede. Hvorfor dro han akkurat i dag? Hjemme på gården Lo i Nord-Fron knytter alle i familien hender. De er urolige. Hva skjer? Hvor er far? Iver kjenner hvordan det knyter seg i magen hans. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Krig, Menn

Bondelivet mista noko det aldri får att

Kveldseto var friske, levande kjelder for rotekte bondekultur

«Desse kveldstimane omkring eldsmålet i dei store, romlege stuene skapte elsk til heim- og husliv og var friske, levande kjelder for gamalt, rotekte bondeliv og bondekultur.» Bilde frå frumeyer.com

IVAR KLEIVEN: Når den vanlege arbeidstida var slutt for dagen, og dei som dreiv ute «sette seg inn», kom kveldseto og kveldsetoarbeidet både for karar og kvinnfolk. Kveldseto var ein attpåskaute på dagsverket, men det var det ingen som aukra på, for kveldseto var mest all tid ei hugnadsstund, som fyllte alle med arbeidsglede, så det kunne lyse frå alle augo. Ho var arbeidsskule med god opplæring for dei unge i huset, og ho vart dei formaste skei´ for bygda- og slektshistorie ein kan tenkje seg, når dei gamle tok til å fortelja frå gammeltida og frå si eiga ferd gjennom livet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Jordbruk, Kunst og handverk

Frå Amundsen Hotel til Bruvik boligsameie

Historia om privathotellet som gjekk på tvangssal og nå blir leiligheiter

Skjermbilde 2020-01-26 kl. 21.20.05Mange ville bevare Amundsen Hotel på Vinstra, men slik gjekk det ikkje. Hotellet skal bli til Bruvik boligsameige. Men berre to av 14 husvære er selde pr dags dato, og utbyggjarane må selje ti for å gå i gang med bygginga, melder Dølen. I 2016 hadde avisa eit oppslag med Hans Petter Kleven. «Få er så oppdatert på Vinstras utvikling fra bygd til by som den pensjonerte turistsjefen og reiselivsgeneralen Hans Petter Kleiven. Han er oppgitt over at de nye eierne av Amundsen Hotel vil rive det gamle og tradisjonsrike hotellet til fordel for moderne leilighetsbygg. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon, Verksemder

Skåbuvegen skremmer folk

Dagsrevyen på besøk etter flommen i mai 2013

Skjermbilde 2020-01-23 kl. 23.03.31Et interessant tidsdokument, bare snaut sju år gammelt. – Vi har unger som går på videregående på Vinstra og skal kjøre skolebuss, så vi risikerer å miste en hel generasjon hvis vi sender dem denne vegen, sa Tove Brendløkken til Dagsrevyen 28. mai 2013. Ordfører Ole Røssum: Det er mye verre enn eg trudde, forstår godt at folk ikkje vil kjøre denne vegen. Klikk på denne lenken og gå til innslag 16, så møter du mange som var engstelige med god grunn. To år tidligere var NRK der med en advarsel: Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Kommunikasjon

– E bæt eit stort stykkju utur kjåkå på o´m

Ola Toppen i kamp med ein slåsskjempe

toppen

Toppen – bildet er tatt den sumaren dei bygde nytt hus. I den vesle stova til venstre budde Olea og Ola. Foto lånt av Gerd Tangen.

ODD JAN SKRIUBAKKEN: Ola Toppen (1873-1964) var på fest i Svatsum og kom i klammeri med ein slåsskjempe. Dei slost og både datt i golvet. «Da hadde e itte någgå anna å gjere ve me enn at e bæt eit stort stykkju utur kjåkå på o´m og spytta det på golve. Da besvimte´n gut. Ettepå ræv eg me på ein stor omn å slo rondt me med omnsringom og jåggå folke ut på gar´n. Den ænaste som va att inne, va a Olea, som nå e kjerringa mi.» Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Jordbruk, Kvinner, Menn

Fortvila situasjon i Fron i 1850-åra

Bygda var overfolka og skarpe sosiale skille vart ein vond sirkel

Einar Hovdhaugen (1908-1996) politikar og bondehøvding, skreiv dei to binda om Gardar og slekter i Fron. I 1978 fekk han Norsk kulturråds pris for lokalhistorie.

Einar Hovdhaugen (1908-1996) politikar og bondehøvding, skreiv dei to binda om Gardar og slekter i Fron. I 1978 fekk han Norsk kulturråds pris for lokalhistorie. Foto: Torbjørn Mathisen/Vegar Skar

EINAR HOVDHAUGEN: Det var på mange måtar ein fortvila situasjon som rådde i bygdene her i 1850-åra. Standsskilnaden og det skarpe sosiale skille, som serleg voks fram og markerte seg sterkt på 1800-talet, utvikla seg til ein sår og vond sirkel, som vi først i vår tid har greidd å bryte ut av. Det er forståeleg at Thranerørsla greip om seg i Nord-Fron. Les meir

2 kommentarar

Filed under Jordbruk

Lang likpreike for ei ku

Prestane i Fron var ikkje alltid nøgde med betalinga

600px-erik_werenskiold_-_peasant_burial_-_google_art_project


 Prest til stades? Erik Werenskiold: En bondebegravelse

RAGNAR ØVRELID: Presten hadde rett til særleg betaling for kyrkjelege handlingar. Gravferder kosta mest. Skulle det haldast ei skikkeleg likpreike, måtte dei etterlevande ut med ei ku til presten eller tilsvarande i pengar. Da kunne til gjengjeld likpreikene bli lange, på 1700-talet opp til fleire timar. Dei utvikla seg til ein heil kunstart, som vi i dag finn latterleg på grunn av den svulstige forma og det tome innhaldet. Fattigfolk som ikke hadde råd til å betale, kom heller fort i jorda, om det da var prest til stades i det heile. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Folketru

Løsaktighet og kvinnelig vanære i Kvam

Hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden!

kvinnebarn

«Men på denne måte ble det så fullt av ungeskrik hos de gamle foreldre, at den eldste datter med sine to barn hadde måttet få seg hus hos fremmede, der hvor jeg nu fant henne.»

EILERT SUNDT I 1851: Det bor mange ytterst fattige folk i Kvam, men hvor mye råhet og usedelighet som forenes med armoden! Det er ganske forskrekkelige eksempler på løsaktighet og kvinnelig vanære, jeg i dag har fylt min notisbok med. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Kvinner, Menn

Brukte Barbro trollkattsmør?

Ei sak frå Kvam 1681

NF.1960-0091

Trollkatt frå Gol på Norsk Folkemuseum. Fyll: Nauthår. Skall: Lær.

ARILD TEIGEN: I 1681 hadde soldaten Erik Klomstad vore i arbeid hos Hans Vik i Kvam, og her hadde det vorte komsumert ein del drikke. Etter arbeidet skulle Klomstad reise attende til avdelinga si på Lillehammer og vart utstyrt med niste av systera til Hans, Barbro Vik. Da begynte han å skulde henne for å ville forgifte han med trollkattsmør. Det var ingen spøk å bli skulda for trolldom på 1600-talet. Hadde Barbro vorte skulda for dette femti-seksti år tidlegare, kunne ho vore ille ute. I åra 1619 – 1621 veit vi at minst ni personar vart stilt for retten i Fron, skulda for å stå i ledetog med onde makter. Minst fire av dei var avretta. Fron var faktisk eit av kjerneområda for trolldomssaker i innlandet. Les meir

Kommenter innlegget

Filed under Biografiar, Folketru, Kvinner, Menn

Kari kunne svare for seg

Når lensmannen og presten ville ta ho for ulovlegheit og utukt

81722659_2897604650304144_3928644441492946944_n

Roasjappa rundt 50-60-tallet. Ukjent fotograf. Bilde frå Egil Stakston

GUNNAR LIEN: Kari Roen (født 1864) budde i eit lite hus på utsida av riksvegen like bortafor landhandleriet på Lillehove. Kari fekk besøk av både lensmannen og presten. Lensmannen var ute etter ho fordi ho dreiv kafé utan løyve og tillet ulovlege kortspel om pengar. Presten fordi ho var ugift og budde i lag med ein mann. Men god som ho var til å svare for seg, måtte dei båe gå att med uforretta sak. Les meir

Éin kommentar

Filed under Biografiar, Kvinner, Verksemder