Den verdifulle Lofossen

Stabil vannføring til oppgangssager, kvern og strøm

FRA NORSK SKOGMUSEUM: Sag- og møllebruket ved Vinsterfossen i Loholet, i elva Vinstra i Nord-Fron kommune. Fotografiet er tatt fra brua nedenfor  fossen. Loholet er navnet på et trangt gjel, der elva renner mellom steile bergskrenter. I dette gjelet ble det i sin tid bygd en dam av tømmer og stedlige stein- og grusmasser, noe som skapte et fall på ni meter. Dette fallet gav energi til de tekniske installasjonene nedenfor fossen. Her lå Vinstra bruk, med både møllebygning og sagbruk. Da dette fotografiet ble tatt, våren 1950, var det flom i Vinstra, og elva gikk stor over dammen med løstømmer fra skogene ovenfor.

Opprinnelig var det brukerne på gardene Øvre Bryn (på sørsida) og Lo (på nordsida) som disponerte fallrettighetene i Lofossen. Dette representerte en betydelig verdi, for elva hadde stabil vannføring, slik at fossen kunne gi kraft til oppgangssager og kverner. Stedet lå dessuten sentralt til, ved ei bru på bygdevegen på vestsida av Gudbrandsdalslågen (Baksida).

I 1870 lot Lodver Lo eiendomsspekulanten Peder Carlsen Foss (Fossgarden) leie fallrettighetene ved Loholet og en tilstøtende skogteig med sikte på å bygge sag- eller møllebruk. Planen ble realisert, men Peder Carlsen gikk konkurs, og både skogeiendommene i Midtdalen og sagbruket ved Vinstrafossen ble solgt på auksjon i 1890-91. Sagbruket var det tilsynelatende en advokat som kjøpte på vegne av Gjøvik Dampsag & Høvleri, men de overlot kjøpet til to lokale karer, Ole Simensen Kongsli og Johan Olsen Tårud. Disse dannet et driftsselskap for «Vinstra bruk», der også Ole J. Teige var med som kompanjong.

I 1910, etter at Sigurd Kongsli hadde overtatt farens rettigheter i bruket, ble det installert en liten elektrisk generator i en av turbinene på bruket, den første i sitt slag i Nord-Fron kommune. Elektrisk lys var attraktivt, og i 1914 kjøpte Sigurd Kongsli en større turbin med større generator. Dermed kunne Vinstra Bruk også begynne å selge overskuddskraft til sambygdingene, etter hvert gjennom selskapet Nordre Frons Elektricitetsverk.

I 1919 inngikk Sigurd Kongsli avtale om å utvide kraftproduksjonen med nok et anlegg ved Vinstradammen. Dette anlegget ble satt i drift i 1922. Året før hadde det kommunale kraftselskapet også satt i drift en kraftstasjon ved Kamsfossen, i Skåbu, høyere oppe i Vinstravassdraget. Seinere er det der videreutviklinga av kraftproduksjonen i kommunen har skjedd.

Familien Kongsli har drevet møllebruket videre, etter 2. verdenskrig primært med produksjon av kraftfôr til husdyrbruket med korn fra Sør-Fron, Nord-Fron og Sel som råstoffbase.

Tips fra Ragnhild Karen Wadahl